Husdyr

Oppdatert 13.05.2024

Husdyrproduksjonen er den viktigaste produksjonen målt i verdiskaping og sysselsetjing i norsk landbruk. I Noreg er det i underkant av 900 000 storfe (mjølkekyr, ammekyr, ungkyr og kalvar), over 800 000 vinterfora sauer, over 1,4 millionar slaktegrisar, over 4 millionar høner og meir enn 73 millionar kyllingar. Vi har også andre husdyr som hjort, lama, geit, kanin, and, gjess og kalkunar.

Husdyrproduksjonen kan delast inn i to hovudformer:

  • Grovfôrbaserte produksjonar – som mjølkeproduksjon (ku og geit) og kjøtproduksjon (ku, sau og geit) – utnyttar i hovudsak lokale arealressursar til matproduksjon og bidreg til å oppretthalde kulturlandskapet gjennom beiting og slått. 
  • Kraftfôrkrevjande produksjonar, som svine- og fjørfeproduksjon.

Husdyrkonsesjon

Husdyrkonsesjonsordninga regulerer det kraftfôrbaserte husdyrhaldet og omfattar svine- og fjørfeproduksjon. Regelverket skal leggje til rette for at svine- og fjørfeproduksjonen blir spreidd på flest mogleg gardsbruk, og set grenser for kor stor produksjon av svin og fjørfe eit gardsbruk kan ha. Du finn meir informasjon om husdyrkonsesjon på nettstaden til Landbruksdirektoratet.

Erstatningsordningar og tilskot

Statsforvaltaren har ansvar for erstatningsordningar i husdyrproduksjonen, tilskot til førebyggjande tiltak mot rovviltskadar og konfliktdempande tiltak og erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt .

Kommunane behandlar søknader om tilskot, gjennomfører stikkprøvekontrollar ved gardsbruk og rettleiar bønder. Statsforvaltaren er koordinator og rådgjevar overfor kommunane. Landbruksdirektoratet har ansvar for hovudutbetalingane til bøndene.

Mattilsynet har ansvar for dyrehelse og næringsmiddelkontroll. Landbruksdirektoratet har ansvaret for kvoteordninga for mjølk.

Avvikling av pelsdyrhald

Stortinget har bestemt at pelsdyrproduksjonen skal avviklast innan 1. februar 2025. Pelsdyrbønder kan søkje Statsforvaltaren om kompensasjon dersom du avviklar før denne fristen. Søknadskjemaet ligg på nettsida til Landbruksdirektoratet.

Vis meir

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Publisert 18.06.2013

Vil ha betre kvalitet på robotmjølka

Mjølk frå robotbruk har lågare kvalitet enn anna mjølk. 30 % av mjølkeleveransane er frå robotbruk, og den er aukande. TINE Rådgiving tar difor grep om utfordringane og har i løpet av det siste året gjennomført to prosjekt i Rogaland.

 


Publisert 24.05.2013

Konsesjonsgrensa for slaktekylling er auka

Grensa for konsesjonsfri produksjon av slaktekylling er auka frå 120.000 til 140.000 omsette og slakta dyr. Forskriftsendringa av 26.04.2013 inneber at produsentar med ledig kapasitet kan auka sin produksjon i år.


Publisert 04.02.2013

Omvisning i nytt sauefjøs i massivtre

Vi inviterer til omvisning i eit nytt sauefjøs som er bygd i massivtre på Ålgård. Omvisninga skal vere måndag 18. februar kl. 19.30.


Publisert 01.02.2013

Krafttak for meir storfekjøtt

Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen har saman med slakteria teke initiativ til å starte opp eit prosjektet "Storfekjøttsatsing i Rogaland" for å få opp produksjonen av storfekjøtt i fylket.


Publisert 01.02.2013

Auka fokus på sauehald

Det treårige prosjektet ”Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland” er nå avslutta. Prosjektet har vore eit samarbeid mellom sauenæringa, slakteribransjen og det offentlege.


Publisert 01.02.2013

Beitelaga rapporterer at fleire lam dauda av alveld i fjor

I statistikken for organisert beitebruk 2011 utgjer tapa 4,99% for lam og 2,06 % for sau. Det har vore ein auke i tapa på lam, og ut frå rapportane til beitelaga er forklaringa at fleire lam har dauda av sjukdomen alveld. Rogaland er likevel det fylket som har lågast tapsprosent. På landsbasis er tapa 8,27 % for lam og 3,26 % for sau.