Frivillig vern av skog

Røsheia naturreservat i Inderøy kommune ble verna i 2018 for å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av eldre og lite påvirket skog med gammel og delvis urskogspreget skog av kategorien oseanisk furuskog og med tilhørende arter. Foto: Eldar Ryan / Statsforvalteren i Trøndelag

Internasjonale og nasjonale mål

Klimakrisen og naturkrisen må ses i sammenheng. Dette betyr at vi ikke kan løse den ene krisen uten å løse begge. Å ivareta naturmangfoldet er viktig for økosystemtjenester som karbonbinding og flomdemping. 

I desember 2022 ble alle verdens land enige om et globalt rammeverk for å bevare natur. Avtalen er kjent som naturavtalen eller Kunming-Montreal-rammeverket. Det ble enighet om at minst 30 % av land og hav på jorda skal bevares innen 2030.

I 2016 vedtok Stortinget at vi skal verne 10 % av all skog i Norge. Trøndelag er blant fylkene som ligger best an, og vi har i overkant av 8 % verna skog i Trøndelag. Det er verna mye høyereliggende og mindre produktiv skog (fjellskog), så det det er et generelt ønske om mer vern av skog i lavereliggende høydelag og med høyere produktivitet (bonitet). Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner. Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truende arter og naturtyper skal bedres.

Jeg vil verne skog på min eiendom. Hva gjør jeg?

Frivillig skogvern baserer seg på at grunneiere tilbyr et område for vern. Premissene er at Staten og grunneier blir enige om erstatning for tapt fremtidig inntekt for skogbruk og forskrift for verneområdet. Grunneier kan når som helst trekke tilbudet inntil det er signert avtale om erstatning og man er enige om vilkårene for vernet.

Skogeierorganisasjonene er godt drevne på prosessene og kjenner til hvilke skogtyper som er aktuelle for vern. Skogeierorganinsasjonene er grunneiers forhandlingspart gjennom hele prosessen. i Trøndelag er det primært Allskog og Norskog som forhandler på vegne av grunneier.

Prosessen

1. Som nevnt ovenfor skal det først komme et tilbud fra grunneier via skogeierorganisasjonene. Dette blir sendt til Statsforvalteren. Tilbudet innebærer en avgrensning av et område og eventuelle behov for spesielle punkter som må med i verneforskriften (om det blir verna).
2. Statsforvalteren gjør en vurdering av tilbudet. Dersom det er lite kunnskap om naturverdiene i området vil det bli kartlagt av eksterne konsulenter. Områder må være oversendt Statsforvalteren i løpet av vinteren/tidligvåren for at det skal bli kartlagt den påfølgende sommeren. Kartleggingsresultatene kommer i løpet av vinteren etter det er kartlagt.
3. Dersom kartleggingsresultatene viser at det er verneverdige naturverdier her vil området gå videre til verneprosess. Dersom det ikke er tilstrekkelige naturverdier her vil prosessen bli avslutta her. Les mer om behovene og manglene i skogvernet i lenkene i kolonnen til høyre. For områder som går til verneprosess vil Statsforvalteren sende ut oppstartsmelding, gjennomføre høring og gjøre konsultasjoner med reinbeitedistrikt der det er reindriftsinteresser.
4. Når prosessen med offentlig medvirkning er gjennomført skriver Statsforvalteren en tilrådning til Miljødirektoratet. Dette er en anbefaling og begrunnelse om hvorfor det aktuelle området bør vernes og hvorfor forskriften bør være som den er foreslått. Miljødirektoratet skriver så en tilrådning de sender til Klima- og miljødepartementet. Verneområdet bli avlutsningsvis vedtatt av Kongen i statsråd.

Stavåa og Skauma naturreservat i Rennebu kommune er verna for å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av ei bekkekløft med gammel og lite påvirket granskog. Området har høyt innslag av lauvtrær, med skogtyper som høgstaudeskog og lågurtskog og med forekomster av varmekjære planter. Dette naturreservatet har hatt flere mindre utvidelser etter at det ble verna første gang. Foto: Jan Erik Andersen / Statsforvalteren i Trøndelag