Husdyr

Oppdatert 18.11.2024

Husdyrproduksjonen er den viktigaste produksjonen målt i verdiskaping og sysselsetjing i norsk landbruk. I Noreg er det i underkant av 900 000 storfe (mjølkekyr, ammekyr, ungkyr og kalvar), over 800 000 vinterfora sauer, over 1,4 millionar slaktegrisar, over 4 millionar høner og meir enn 73 millionar kyllingar. Vi har også andre husdyr som hjort, lama, geit, kanin, and, gjess og kalkunar.

Husdyrproduksjonen kan delast inn i to hovudformer:

  • Grovfôrbaserte produksjonar – som mjølkeproduksjon (ku og geit) og kjøtproduksjon (ku, sau og geit) – utnyttar i hovudsak lokale arealressursar til matproduksjon og bidreg til å oppretthalde kulturlandskapet gjennom beiting og slått. 
  • Kraftfôrkrevjande produksjonar, som svine- og fjørfeproduksjon.

Husdyrkonsesjon

Husdyrkonsesjonsordninga regulerer det kraftfôrbaserte husdyrhaldet og omfattar svine- og fjørfeproduksjon. Regelverket skal leggje til rette for at svine- og fjørfeproduksjonen blir spreidd på flest mogleg gardsbruk, og set grenser for kor stor produksjon av svin og fjørfe eit gardsbruk kan ha. Du finn meir informasjon om husdyrkonsesjon på nettstaden til Landbruksdirektoratet.

Erstatningsordningar og tilskot

Statsforvaltaren har ansvar for erstatningsordningar i husdyrproduksjonen, tilskot til førebyggjande tiltak mot rovviltskadar og konfliktdempande tiltak og erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt .

Kommunane behandlar søknader om tilskot, gjennomfører stikkprøvekontrollar ved gardsbruk og rettleiar bønder. Statsforvaltaren er koordinator og rådgjevar overfor kommunane. Landbruksdirektoratet har ansvar for hovudutbetalingane til bøndene.

Mattilsynet har ansvar for dyrehelse og næringsmiddelkontroll. Landbruksdirektoratet har ansvaret for kvoteordninga for mjølk.

Avvikling av pelsdyrhald

Stortinget har bestemt at pelsdyrproduksjonen skal avviklast innan 1. februar 2025. Pelsdyrbønder kan søkje Statsforvaltaren om kompensasjon dersom du avviklar før denne fristen. Søknadskjemaet ligg på nettsida til Landbruksdirektoratet.

Vis meir


Publisert 05.05.2022

Arbeid for god dyrehelse i svinenæringa

Husdyrnæringane i Rogaland driv med kontinuerleg forbetringsarbeid knyta til dyrehelse. 3. mai var rådgivarapparatet i svinenæringa samla for å diskutera arbeidet med SPF framover.


Publisert 05.05.2022

Fra pelsdyranlegg til matjord?

Ett av hovedbudskapene i høringsuttalelsen som Statsforvalteren i Rogaland har gitt i forbindelse med høring av ny forskrift for kompensasjonsordninger etter avvikling av hold av pelsdyr, er at staten bør stimulere til tilbakeføring til jordbruksareal.


Publisert 28.04.2022

Rapport viser god dyrehelse i Norge

Dyrehelserapport for 2021 viser at norske landdyr generelt har en god helsestatus.


Publisert 05.04.2022

Pelsdyroppdrettere kan nå fremme krav om erstatning

Nye regler om erstatning etter avvikling av pelsdyrvirksomhet trådte i kraft 25. mars 2022.


Publisert 30.03.2022

No er vipa her!

Dei siste åra har det vore eit stort engasjement kring vipa, om korleis vi kan auke bestanden og få fleire fuglar på vingane. Statsforvaltaren i Rogaland delte i fjor ut vipediskar fleire stader for utlån til bønder. 


Publisert 07.03.2022

Fugleinfluensa - Videreføring av portforbud for fjørfe i 15 kommuner i Rogaland

Mattilsynet har etter en ny vurdering besluttet å videreføre høyrisikoområdene med portforbudbestemmelser for fjørfe i 15 kommuner i Rogaland.


Publisert 21.02.2022

Bli med på «mjølkesafari» for mjølkebønder i Dalane

Fleire båsfjøs må byggast om på grunn av nye krav til utforming av mjølkefjøs som kjem i 2024 og 2034. Bøndene får nå drahjelp frå Bjerkreim kommune.


Publisert 15.02.2022

Beiteressursen er viktig for Rogaland, og det er god økonomi i å sende sauene på heiabeite

I Rogaland utgjer innmarksbeite heile 45 prosent av jordbruksarealet. Søknad om produksjonstilskot viser at 92 prosent av innmarksbeita blir nytta, og dei utgjer såleis eit viktig fôrgrunnlag for storfe og småfe. Om lag 45 000 småfe frå Rogaland beiter på utmarksbeite i Agder, men likevel er ikkje meir enn 49 prosent av beitekapasiteten for husdyr nytta. 


Publisert 24.01.2022

Kommunar og vaktdistrikt kan søkje stimuleringstilskot for å sikre veterinærtenester

Tilskotet skal bidra til å sikre tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell i næringssvake område. Frist for å søkje er 8. april!


Publisert 14.01.2022

Tilskudd til tiltak i beiteområder 2022 OBB - organisert beitebruk

Det er viktig at beitelaga belyser behova gjennom å søkje om tilskot etter dei behova som er ute i beiteområdet. Søknadane og rapportering blir elektronisk behandla, og det er gjennom søknad om tilskot behova for investeringstilskot blir belyst. Rogaland har eit lite kronebeløp (400.000 kroner) til fordeling. Dette er om lag på nivå med 2020, og noko meir enn i fjor. Statsforvaltaren i Rogaland melder i frå om at vi har eit auka behov for midlar til tilskot til investeringar i beiteområda som er i bruk gjennom organisert beitebruk (OBB). Vi er eit av dei store beitefylka, med stor aktivitet i beitelaga, men likevel er tilskotspotten ein av dei minste.