Frivillig vern av skog

Vern av natur er viktig for å ivareta bl.a. arter, naturtyper og økosystemtjenester. Naturmangfoldet er under sterkt press, og de fleste artene i Norge lever i skogen. Frivillig vern av skog er det viktigste tiltaket for å ta vare artene i skogen i Norge.
Røsheia naturreservat i Inderøy kommune ble verna i 2018 for å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av eldre og lite påvirket skog med gammel og delvis urskogspreget skog av kategorien oseanisk furuskog og med tilhørende arter. Foto: Eldar Ryan / Statsforvalteren i Trøndelag
Internasjonale og nasjonale mål
Klimakrisen og naturkrisen må ses i sammenheng. Dette betyr at vi ikke kan løse den ene krisen uten å løse begge. Å ivareta naturmangfoldet er viktig for økosystemtjenester som karbonbinding og flomdemping.
I desember 2022 ble alle verdens land enige om et globalt rammeverk for å bevare natur. Avtalen er kjent som naturavtalen eller Kunming-Montreal-rammeverket. Det ble enighet om at minst 30 % av land og hav på jorda skal bevares innen 2030.
I 2016 vedtok Stortinget at vi skal verne 10 % av all skog i Norge. Trøndelag er blant fylkene som ligger best an, og vi har i overkant av 8 % verna skog i Trøndelag. Det er verna mye høyereliggende og mindre produktiv skog (fjellskog), så det det er et generelt ønske om mer vern av skog i lavereliggende høydelag og med høyere produktivitet (bonitet). Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner. Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truende arter og naturtyper skal bedres.
Jeg vil verne skog på min eiendom. Hva gjør jeg?
Frivillig skogvern baserer seg på at grunneiere tilbyr et område for vern. Premissene er at Staten og grunneier blir enige om erstatning for tapt fremtidig inntekt for skogbruk og forskrift for verneområdet. Grunneier kan når som helst trekke tilbudet inntil det er signert avtale om erstatning og man er enige om vilkårene for vernet.
Skogeierorganisasjonene er godt drevne på prosessene og kjenner til hvilke skogtyper som er aktuelle for vern, og er grunneiers forhandlingspart gjennom hele prosessen. I Trøndelag er det primært Allskog og Norskog som forhandler på vegne av grunneier.
Grunneieren beholder alle retter til jakt og fiske, men vernet kan medføre begrensninger for oppføring av nye bygninger, hogst eller mengden motorferdsel i området. Spesifikke krav fra grunneier vil som regel skogeierorganisasjonen hjelpe deg med, og blir oversendt sammen med tilbudet til staten.
Prosessen
- Som nevnt ovenfor skal det først komme et tilbud fra grunneier via skogeierorganisasjonene. Dette blir sendt til Statsforvalteren. Tilbudet innebærer en avgrensning av et område og eventuelle behov for spesielle punkter som må med i verneforskriften (om det blir verna).
- Statsforvalteren gjør en vurdering av tilbudet. Dersom det er lite kunnskap om naturverdiene i området vil det bli kartlagt av eksterne konsulenter ila sommerhalvåret. Dette gjelder de fleste områdene. Områder må være oversendt Statsforvalteren i løpet av vinteren/tidligvåren for at det skal bli kartlagt den påfølgende sommeren. Kartleggingsresultatene kommer i løpet av vinteren etter det er kartlagt. På dette stadiet pleier vi å ta en befaring sammen med skogeierorganisasjonen ila sommerhalvåret, hvor grunneier blir forespurt om du ønsker å være med.
- Dersom kartleggingsresultatene og vår befaring viser at det er verneverdige naturverdier her vil området gå videre til verneprosess. Dersom det ikke er tilstrekkelige naturverdier her vil prosessen bli avslutta på dette stadiet. Les mer om behovene og manglene i skogvernet i lenkene i kolonnen til høyre. For områder som går til verneprosess vil Statsforvalteren sende ut oppstartsmelding, gjennomføre høring og gjøre konsultasjoner med reinbeitedistrikt der det er reindriftsinteresser. I Trøndelag pleier vi å ha en samlet høring for flere området ila våren.
- Når prosessen med offentlig medvirkning er gjennomført skriver Statsforvalteren en tilrådning til Miljødirektoratet. Dette er en anbefaling og begrunnelse om hvorfor det aktuelle området bør vernes og hvorfor forskriften bør være som den er foreslått. Miljødirektoratet skriver så en tilrådning de sender til Klima- og miljødepartementet. Både Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet kan gjøre justeringer på forskriften av hensyn til andre samfunnsinteresser eller politiske føringer.
- Verneområdet bli avlutsningsvis vedtatt av Kongen i statsråd. Avtalt erstatning blir som regel utbetalt til grunneier samme dag som vernevedtaket.
Stavåa og Skauma naturreservat i Rennebu kommune er verna for å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av ei bekkekløft med gammel og lite påvirket granskog. Området har høyt innslag av lauvtrær, med skogtyper som høgstaudeskog og lågurtskog og med forekomster av varmekjære planter. Dette naturreservatet har hatt flere mindre utvidelser etter at det ble verna første gang. Foto: Jan Erik Andersen / Statsforvalteren i Trøndelag
Vern av Urvatnet-Litlbumyran naturreservat
Ved kongelig resolusjon av 15. mars 2019 er Urvatnet-Litjbumyran naturreservat opprettet som en utvidelse og sammenslåing av de tidligere naturreservatene Urvatnet og Litlbumyran i Meldal kommune. Statskog SF er grunneier.
Publisert 01.03.2019
Frivillig skogvern – melding om oppstart
Fylkesmannen melder oppstart for prosess med tanke på vern av skogområder. Det meldes elleve nye områder og utvidelse av sju eksisterende naturreservat.
Publisert 24.08.2018
Frivillig skogvern – Fylkesmannens oppsummering og tilrådning
Fylkesmannen har nå oversendt sin oppsummering og tilrådning for frivillig skogvern 2018 til
Miljødirektoratet.
Publisert 09.04.2018
Skogvern – høringsforslag
Fylkesmannen sender på høring forslag om vern av skogområder. Det foreslås opprettelse av 14 nye naturreservat, mens sju områder er utvidelse av eksisterende verneområder.
Publisert 01.03.2018
Skogvern – oppstart av verneplanarbeid
Fylkesmannen melder oppstart av verneplanarbeid for skogområder. Meldingen omfatter 23 områder, som ligger fra Røyrvik i nord til Oppdal i sør.
Kontaktpersoner
-
Hilde Ely-Aastrup
Tlf: 74 16 80 74 / 41 46 13 31 -
Eirik Gorseth Sønstevold
Tlf: 73 19 93 82 / 46 89 86 98