Klima

Solceller på låvetak i Hjelmeland kommune.
Solceller på låvetak i Hjelmeland kommune. Foto: Dagfinn Hatløy.
Oppdatert 18.11.2024

Utslippet av klimagasser i Norge må kuttes for at vi skal nå internasjonale og nasjonale forpliktelser fastsatt i Parisavtalen og klimaloven. Vi kan begrense klimaendringene ved å redusere klimagassutslipp og å øke opptak og binding av karbon. Samtidig må vi erkjenne at klimaet allerede er i ferd med å endre seg, og at vi allerede nå må tilpasse oss et endret klima.

Utslippsreduksjoner

Statsforvalteren skal arbeide for å redusere utslipp av klimagasser på en rekke områder. Vi er bindeledd mellom nasjonal klimapolitikk og kommuner og andre aktører i fylket. Statsforvalteren har også en viktig funksjon i å følge opp planarbeidet i kommunene, både som veileder i kommunal planlegging og ved å fremme innsigelser dersom planer er i strid med nasjonale retningslinjer. På landbruksområdet informerer og veileder vi om tiltak og virkemidler som kan redusere klimagassutslippene og øke opptak og binding av karbon. Vi jobber for å formidle kunnskap og informasjon om klima til kommunene innenfor alle våre ansvarsområder. Dette gjøres i vår løpende dialog med kommunene og gjennom samlinger, kurs og konferanser.

Klimatilpasning

For Norges del betyr klimaendringene i hovedsak høyere gjennomsnittstemperaturer, økt nedbørintensitet, økt avrenning, færre dager med snø, økt havnivå og mer påvirkning av naturmiljøet. Endringene gir økt risiko for flom, stormflo, skred (både jordskred og snøskred) og overvannsskader. Klimaendringene har også mer saktevirkende effekter på natur og samfunn, som endringer i arter og økosystemer og endrede forutsetninger for naturbaserte næringer som fiskeri, landbruk og reiseliv. Klimaendringene har ulike konsekvenser i ulike områder, og nødvendige tiltak kan derfor variere fra sted til sted. 

Statsforvalteren skal bidra til at samfunnet klarer å begrense negative effekter av klimaendringene. Statsforvalterens rolle i klimatilpasningsarbeidet er både som myndighet og veileder innenfor flere av våre fagområder. Arealplanlegging har en nøkkelrolle i klimatilpasningsarbeidet, og Statsforvalteren veileder og kan komme med innsigelser. Statsforvalteren har også en sentral rolle innenfor regional samfunnssikkerhet og beredskap, som omfatter tilsyn, veiledning og risikoforebyggende arbeid, og håndtering av akutte situasjoner. Landbruk, avløp, naturforvaltning og vannforvaltning er andre fagområder der Statsforvalteren kan være med og bidra til at samfunnet er forberedt på å tåle konsekvensene av et endret klima.

Vis mer

Statsforvaltaren sitt arbeid:

Klimaendringane er ein stor omfattande utfordring for samfunnet. Vårt mål er å styrke kommunane sitt klimaarbeid, arbeide med klimatilpassing og redusere mengden av klimagassutslepp i fylket gjennom følgende arbeid:

  • Styrke klimakompetansen i kommunane og i deira arbeid med reduksjon av klimagasser og klimatilpasning.
  • Synleggjere samanhengen mellom klimakrisen og naturkrisen.
  • Synleggjere plan- og bygningsloven som verktøy for å nå FNs bærekraftsmål.
  • Vere pådrivar for tverrsektorielt samarbeid og samordning mellom kommunar og regionalt nivå i arbeid relatert til klimaomstilling.

I perioden 2021-2024 var arbeidet med Klima et satsingsområde for Statsfovalteren. Satsingsområdet for 2025 er beredskap.


Publisert 14.09.2023

Naturen som livsgrunnlag og som klimaforkjemper

Naturen er grunnlag for alt liv. Men hva er det egentlig vi får fra naturen, og hvordan tar vi vare på naturen i dag?


Publisert 14.09.2023

Naturavtalen

Naturavtalen, med det offisielle navnet «Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF)», ble ferdigforhandlet 22. desember 2022. Avtalen forplikter alle deltakende land å nå avtalens målsetninger innen 2030.


Publisert 14.09.2023

Webinar om skog og bruk av tre i klimasammenheng

Årets tredje webinar om klima og naturmiljø blir arrangert den 28. september, klokken 10.00 - 11.00. Temaet for webinaret er skog og trevirke, særlig sett i lys av arealplanlegging og klima. Webinaret arrangeres av Statsforvalteren i Rogaland i samarbeid med Rogaland fylkeskommune. Arrangementet er gratis og åpent for alle.


Publisert 12.06.2023

Webinar om areal- og naturregnskap - Kva gjer fylkeskommunen?

Årets andre webinar om klima og naturmiljø arrangerast den 13 juni, klokken 10.00 - 11.00. Temaet for webinaret er fylkeskommunens arbeid med areal og naturregnskap. Webinaret arrangerast av Rogaland fylkeskommune i samarbeid med Statsforvalteren i Rogaland. Arrangementet er gratis og opent for alle.


Publisert 24.04.2023

Klimapanelets synteserapport

Klimapanelet publiserte sin nyeste rapport den 20. mars 2023, hvor alle de andre rapportene i arbeidsgruppe 6 ble sammenstilt (synteserapport). Det vil si at alle de tidligere rapportene om klimaendringer, løsninger, effekter etc. nå er sammenstilt til et dokument.


Publisert 12.04.2023

Webinar om grønne og sirkulære innkjøp

Årets første webinar om klima og naturmiljø blir arrangert den 25. april, klokken 09.00 - 10.00. Temaet for webinaret er grønne innkjøp i offentlig sektor. Webinaret arrangeres av Statsforvalteren i Rogaland i samarbeid med Rogaland fylkeskommune. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

 


Publisert 28.03.2023

EU sin nye taksonomi

EU sin taksonomi er et klassifiseringssystem som skal stimulere til bærekraftig økonomisk aktivitet. Taksonomiens første av i alt seks miljømål trådte i kraft 01.01.2022. Fra nyttår (01.01.2023) trådte også de gjenstående fem miljømålene i kraft. Med dette er EU sin taksonomi gjeldende i hele EU. Forordningen er også innført i Norge.  


Publisert 27.03.2023

Klimagassutslipp i Rogaland: Status

På nyåret kom årets klimaregnskap fra miljødirektoratet, som viser kommunale og fylkeskommunale klimagassutslipp, inndelt i sektorer. Det er 2021 regnskapet som nå er tilgjengelig.


Publisert 30.01.2023

Klimasats 2023 - Søk nå!

Det er åpent for å søke klimasatsmidler hos Miljødirektoratet.


Publisert 25.01.2023

Fakta om myr

Myr er en type våtmark som er mettet med vann i store deler av året. Myr skapes når produksjonen av organisk materiale, i hovedsak planterester, er større enn nedbrytningen. Det dannes da lag av delvis nedbrutt dødt organisk materiale. Dette materialet kalles torv.