Norge har 356 kommuner. Fastsetting og endring av kommunegrenser blir regulert av inndelingsloven.
Statsforvalteren skal veilede kommuner, folkevalgte og private i spørsmål om inndelingsloven og prosessene ved grenseendring og grensefastsettelse.
Ved behov kan vi også hjelpe kommuner med å forhandle fram en avtale om økonomisk oppgjør ved grensejustering eller deling.
Vi kan også gjøre lovlighetskontroll med budsjettvedtak etter at utredning om sammenslåing eller deling er satt i gang.
Bærekraftige satsinger
Kommunestruktur er et av tre satsingsområder i embetet. De to andre områdene er Klimaomstilling og Barn og unge. Gjennom samordnet innsats skal vi løfte satsingsområdene og bidra til en bærekraftig framtid.
Overordna mål for Kommunestruktur
Kommuneinndelingen skal, innenfor rammene av det nasjonale felleskapet, legge grunnlag for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre og en effektiv lokalforvaltning. Kommunene skal være formålstjenlige enheter som kan gi innbyggerne og næringslivet gode og likeverdige tjenester og forvaltning med sikte på en bærekraftig utvikling.
Statsforvalteren har en fast oppgave fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) om å "stimulere til diskusjoner om utfordringer i de enkelte kommunene, synliggjøre konsekvenser av status quo og der det er hensiktsmessig bidra til kommunesammenslåinger." (Virksomhets- og økonomiinstruks).
Alle FNs bærekraftsmål er aktuelle i arbeidet med en bærekraftig kommunestruktur.
Samordnet innsats
Satsingsområdet Kommunestruktur er organisert i en arbeidsgruppe hvor samtlige avdelinger i embetet er representert.
Målgruppen for vårt arbeid er alle som legger til rette for, eller arbeider med, kommunale tjenester og kommunal forvaltning, medlemmer i politiske råd og utvalg/politikere, kommunal/politisk ledelse i kommunene, samt private og frivillige velferdsorganisasjoner, næringsliv, fylkeskommune, helseforetak og andre statlige virksomheter.
Kommunereform var tema på både 90- og 2000-talet, men det blei med snakket. Slik blir det ikkje denne gongen, påpeikte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner på det såkalla Victoria-møtet 11. desember.
Ekspertutvalet for kommunereforma leverte i dag sluttrapporten til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Rapporten peiker på at større kommunar kan få både nye oppgåver og meir ansvar.
Mange lokale og regionale prosessar er sette i gang i arbeidet med kommunereforma i Rogaland. Fylkesmannen ber om tilbakemelding om status i arbeidet innan 1. mars 2015.
Rogaland som ein del av eit storfylke på Vestlandet? Det er eitt av alternativa Møreforsking presenterer i ein ny rapport. Forskingsinstituttet kjem med eit klart råd om å ikkje halde på 19 fylke som i dag.
Regjeringa har vedteke at inndelingstilskotet for kommunar som slår seg saman i kommunereforma, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i 2016.
Tittelen seier kanskje ikkje all verda. Men jobben Anfinn Rosnes skal gjera er viktig. – Eg håper det kjem noko godt ut av prosessen, seier den ferske prosessrettleiaren for kommunereforma.
Distriktssenteret har kartlagt 14 kommunesamanslåingsprosessar som er gjennomført i perioden 2000-2013. Sju av desse enda opp med kommunesamanslåing. Dei sju andre vart avslutta utan at det vart samanslåing. Rapporten har som mål å presentera det dei meiner har særleg læringsverdi i kommunereformarbeidet som no skjer.
I samband med oppstarten av kommunereforma har Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidd eit nytt rundskriv (H- 8/14) til lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova).
Utgreiingsverktøyet stiller saman utviklingstrekk og nøkkeltall for opp til ti kommunar samstundes. Løysninga skal hjelpa kommunane til å koma vidare i arbeidet med kommunereforma.
Fylkesmannen er i gang med første runden med kommunane i fylket for å drøfta framtidig kommunestruktur. Det har vore møte i alle regionane bortsett frå Haugalandet, der det blir eit møte 3. oktober.