Psykisk helse og rus

Oppdatert 17.09.2024

Retten til helse- og omsorgstjenester likestiller somatisk og psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunene har en sentral rolle i å identifisere, utrede, behandle og følge opp personer i målgruppen.

Et godt lokalt rus- og psykisk helsearbeid bygger på samarbeidsstrukturer som fremmer helhetlige og koordinerte tjenesteforløp for den enkelte og deres pårørende på tvers av fag, tjenester og sektorer.  Det legges vekt på kapasitet, tilgjengelighet, helhetlige og samtidige tjenester, og kvalitet, kompetanse og kunnskapsbasert praksis skal prege tjenestene. Tjenestene skal organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv.

Samtidige lidelser

Personer som har både et rusproblem og en psykisk lidelse bruker ofte rusmidler på en ødeleggende måte. Denne pasientgruppen har fått mer oppmerksomhet de siste årene, men det er likevel mye som mangler når det gjelder utredning, behandling og øvrig oppfølging.

Lokalsamfunnet er en viktig arena for rusmiddelforebyggende arbeid. Barnehager, skoler, fastleger, helsestasjoner, arbeidslivet og ulike fritidsarenaer tar del i arbeidet som skal redusere de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk.

Tverrfaglig innsats

Barn og ungdom med foresatte som blir alvorlig syke, skal spesielt ivaretas, også når årsaken er psykiske helseproblemer og/eller rusavhengighet. Kommuner og fylkeskommuner skal koordinere sin innsats overfor barn og unge med sammensatte problemer. Statsforvalteren følger med på denne tverrfaglige innsatsen.

Statsforvalteren oppgaver er rettet mot kommunens tjenestetilbud, også i samhandling med spesialisthelsetjenesten. Oppgavene omfatter kompetansehevende tiltak, nettverksbygging, tilskuddsordninger, kartlegginger og tilsyn. Statsforvalteren er klageinstans om du ønsker å klage på helse- og omsorgstjenester du mottar eller om du mener at du ikke får de helse- og omsorgstjenester du har krav på.

Tvang

Rett bruk av tvang kan gi mennesker verdighet og sikre at den som er alvorlig syk, blir ivaretatt av helse- og omsorgstjenesten også når han eller hun ikke kan samtykke til helsehjelp eller ta ansvar for seg selv.  Her kan du lese mer om dine rettigheter når helse- og omsorgstjenesten bruker tvang.

Vis mer


Publisert 09.03.2020

Stor økning i klager på vedtak om tvangsmedisinering i psykiatrien

Fylkesmannen i Rogaland behandlet 120 klager på tvangsmedisineringsvedtak i 2019. Dette er en stor økning fra 62 saker i 2017 og 83 saker i 2018.


Publisert 15.01.2020

Rapportering på tilskot til Psykologar i dei kommunale helse- og omsorgstenestene

Tilskotsordninga er avlutta fra og med i år. Rapporteringa gjeld kommunane som har fått tilskot i 2019, også dei som overfører heile tilskotet til 2020.


Publisert 05.02.2019

Endring i tilskotsordninga "Tilbud til menneske med langvarige og samansette tenestebehov

Det blei i statsbudsjettet varsla endringar i tilskotsordninga Tilbud til menneske med langvarige og/eller samansette tenestebehov på  kapittel 765.60 , jf. side 218 i Prop. 1 S (2018-2019).

Frå og med 2019 er denne ordninga delt inn i to tilskotsordningar og dei nye regelverka er godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet.


Publisert 04.02.2019

Viktig tolkingsuttale frå Helsedirektoratet om tvangsmedisinering i psykiatrien

Helsedirektoratet si uttale kommer etter at Sivilombudsmannen i to saker har reist prinsipielle spørsmål ved regelverket gjeldande tvangsmedisinering


Publisert 31.01.2019

Kommunane utviklar tenester i tråd med måla for Opptrappingsplan for rusfeltet

Opptrappingsplanen for rusfeltet skal sikre auka kapasitet og betre kvalitet i tilbodet til folk som har, eller er i ferd med å utvikle rusmiddelproblem.

Ein ny Fafo-rapport viser at det er for tidleg å måle verknaden av opptrappingsplanen for rusfletet. Samstundes peikar rapporten på at merksemde om planen har medverka til at kommunane sin andre statusrapport fra evalueringa av Opptrappingsplanen peikar på at kommunane utviklar tenester i tråd med måla for opptrappingsplanen.


Publisert 22.01.2019

Nyoppretta bistandsteam i saker som gjelder tvang etter HOL §§10-2 og 10-4.

Bistandsteamet skal tre saman når kommunen har behov for å diskutere spørsmål knytet til tvang etter Helse og omsorgstenestelova §§ 10-2 og 10-4.


Publisert 17.12.2018

Skjerming i psykisk helsevern skaper risiko for umenneskelig behandling

Sivilombudsmannen har publisert en temarapport som viser at flere forhold ved skjerming i psykisk helsevern gir grunn til bekymring for pasientene.


Publisert 04.12.2018

Tilskott Psykologer i dei kommunale helse- og omsorgstenestene

Helsedirektoratet har kunngjort tilskottsordninga «Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene».


Publisert 25.09.2018

Med mål om likeverdig tilbod – pakkeforløp for psykisk helse og rus

 

Pakkeforløp er standardiserte pasientforløp. Helsedirektoratet har no lansert tre pakkeforløp innan rus og psykiatri. Målet med pakkeforløpa er å sørge for at pasientane får behandlingsforløp med betre samhandling, klare ansvarsforhold og gode overgangar mellom ulike tenester.

 


Publisert 03.09.2018

Pasientar får meir medhald i klager på vedtak om tvangsmedisinering i psykiatrien etter lovendring

Frå 1. september 2017 blei reglane om tvang endra. Formålet er mindre og riktig bruk av tvang. Pasientar med alvorlege sinnslidingar, som sjølv kan ta stilling til helsehjelpa, kan no nekte helsehjelp dersom dette ikkje fører med seg nærliggande alvorleg fare for eige liv eller for livet eller helsa til andre.