Verdens våtmarksdag 2. februar 2024

Norge er et av de landene i Europa som har størst variasjon av våtmarker.

Våtmarker i Vestfold og Telemark

Fylket vårt har mange våtmarksområder, og noen av dem er vernet. Ilene og Presterødkilen naturreservater og Møsvasstangen naturreservat er vernet under den internasjonale våtmarkskonvensjonen Ramsar og har en ekstra høy beskyttelse. I tillegg har vi en rekke andre vernede våtmarksområder.

Jord- og skogbruk trussel for myr og våtmark

Store myrarealer i Norge har blitt drenert i forbindelse med skogdrift og jordbruk. Dreneringen har ført til redusert vannstand og økt oksygentilgang – dermed frigjøres karbonet, som ligger lagret i form av torv, ut i atmosfæren. I dag er det forbudt å drenere myr for å plante skog og nylig har det blitt vedtatt et forbud mot nydyrking av myr til jordbruk.

Verdifull restaurering

De siste årene har flere myrer blitt restaurert, både i Norge og resten av verden. Arbeidet går ut på å tette gamle grøfter og gjeninnføre myrvegetasjon. Når vannstanden heves, stanser nedbrytningen av torva og myra gjenopptar sin økologiske funksjon som karbonlager, filtreringssystem og levested for våtmarksarter.

FN har erklært 2021-2030 som tiåret for naturrestaurering. Restaurering av økosystemer har som mål å forhindre, stoppe og reversere forringelsen av økosystemer på alle kontinenter og i alle hav.

Det kan bidra til å utrydde fattigdom, forhindre en masseutryddelse av arter, samt bekjempe klimaendringer. Betydningen av å restaurere er understreket både i rapporter fra naturpanelet (IPBES) og klimapanelet (IPCC).

Den nye Naturavtalen påpeker også hvor viktig det nå er å restaurere mer natur, og har satt som mål å restaurere hele 30% av de forringede økosystemene innen 2030.

Arbeidet med restaurering av våtmark

Siden 2016 har Miljødirektoratet restaurert våtmark i tråd med Plan for  restaurering av våtmark i Norge (2016-2020). Det er hovedsakelig myr (høgmyrer) som er restaurert.

Siden vi startet å restaurere myr i Norge i 2015, har miljøforvaltningen restaurert 139 myrer og tettet 365 km med grøfter – omtrent like langt som strekningen Oslo - Dovre.

For 2023 var det i statsbudsjettet satt av om lag 65 millioner kroner til restaureringstiltak, og en stor andel av disse midlene ble brukt til restaurering av myr og annen våtmark.

Statsforvalteren og Statens naturoppsyn har viktige roller i dette arbeidet, og vi kan nå vise til solid kompetanse på dette feltet i miljøforvaltningen.

Eksempler på myrområder som er restaurert i vårt fylke:

• Adalstjern
• Gjennestadmyra
• Fynsmyr
• Kringlemyr

Håp for våtmarka

Heldigvis er det et økt fokus på å ta vare på våtmarkene våre. I 2022 ble den globale naturavtalen signert hvor målet er å stanse naturtapet og få mer natur. Der er man blant annet blitt enige om å restaurere minst 30 prosent av ødelagte og skadede naturområder, og verne minst 30 prosent av alle land- og havområder innen 2030. Miljødirektoratet foreslår nå forbud mot nedbygging av myr, og jobber stadig med nye restaureringsprosjekter. 

Våren 2023 mottok Norges seks autoriserte våtmarkssentre midler til det 3 årige samarbeidsprosjektet Våtmarksløftet, finansiert av Sparebankstiftelsen. Prosjektet er rettet mot barn og unge og har som hovedmål å skape bevissthet og forståelse for verdien av våtmark, dette gjennom fokus på naturglede og kunnskap. På denne måten er vi med å utdanne neste generasjons naturvoktere og beslutningstakere.