Bevaring av verdifull natur

Bevaring av verdifull natur

Bevaring av verdifull natur er navnet på prosessen som skal bidra til at Norge når de nasjonale målene for naturmangfold. For å nå disse målene trenger vi å verne mer natur i Norge. Bevaring av verdifull natur er delt inn i tre kategorier:

• Supplerende vern
• Nasjonalpark
• Vern av myr og våtmark i Finnmark

Statsforvalteren har fått i oppdrag fra Miljødirektoratet å starte arbeidet med supplerende vern i Vestfold og Telemark fylker. Arbeidet som er forankret i Stortingsmelding 14 (2015-2016) «Natur for livet» har som mål å dekke mangler i eksisterende verneområder, slik at vi når de nasjonale målene om å bevare et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Med representativt utvalg menes at verneområdene skal inneholde variasjonsbredden i naturmangfoldet, altså både det som er vanlig og det som er mer sjeldent. Videre skal arbeidet bidra til å ta vare på truet natur (arter og naturtyper). Områdene skal også gjøre verneområdene mer robuste mot de negative effektene av klimaendringer og å bidra til å styrke de økologiske nettverkene.

Dette oppdraget omfatter ikke skogvern da vern av privateid skog skal skje gjennom ordningen frivillig skogvern. Av naturfaglige årsaker kan det likevel i noen tilfeller være aktuelt å inkludere mindre arealer med skog. Dette kan for eksempel gjelde dersom arealet med skog har en økologisk betydning for å ivareta verneformålet, eller for å få til en god avgrensning av området. Inkludering av skog i slike tilfeller krever aksept fra skogeier. Skogeierorganisasjonene eller skogeiersamvirkene kan bistå skogeier i verneprosessen.

Prosessen med supplerende vern er ikke utformet på samme måte som prosessen med frivillig skogvern, da det er Statsforvalteren og ikke grunneier, som legger frem forslag til hvilke områder som vurderes til vern.

Forslag til kandidatområder

I 2019 sendte Statsforvalteren i Vestfold og Telemark (daværende Fylkesmannen i Telemark og Fylkesmannen i Vestfold) inn forslag på over 300 kandidatområder for supplerende vern til Miljødirektoratet. Disse områdene ble valgt ut på bakgrunn av fire kriterier som Miljødirektoratet hadde lagt til grunn for arbeidet:  

1. Representativitet: Områdene skal bidra til at alle naturtyper er tilstrekkelig representert i norske verneområder.
2. Truethet: Områdene skal bidra til å sikre truet natur (arter og naturtyper).
3. Robusthet: Områdene skal bidra til større robusthet for å motvirke negative effekter av klimaendringer og andre negative påvirkninger.
4. Økologiske nettverk: Områdene skal bedre det økologiske nettverk som verneområdene utgjør. Eksisterende og nye verneområder skal samlet sett i størst mulig grad utgjøre et funksjonelt økologisk nettverk.

Kandidatområdene som er foreslått inneholder naturtyper som rike kulturlandskapssjøer, åpen grunnlendt kalkmark, naturbeitemarker, strandenger, myrer, deltaer og dammer med flere. Disse naturtypene utgjør viktige leveområder for en rekke sjeldne og truede arter som har behov for sterkere beskyttelse for å sikre at de også i fremtiden er en del av den norske naturen.

Miljødirektoratets anbefaling

Etter en gjennomgang av de foreslåtte områdene på landsbasis leverte Miljødirektoratet en anbefaling om hvilke områder som burde prioriteres for det videre arbeidet til Klima- og miljødepartementet. Dokumentet finner du i høyre marg. Vi gjør oppmerksom på at listen over områder i Vestfold og Telemark ikke er endelig, og at det kan bli gjort endringer underveis i arbeidet. 

Kommunene involveres i tidlig fase

Kommunene skal involveres i utvelgelse av kandidatområder før det startes formelle verneprosesser. Målet med dette er å finne frem til kandidatområder som det kan være lokal oppslutning om. Statsforvalteren er helt i oppstartsfasen av arbeidet med supplerende vern, og har fra vinteren (2022/2023) startet dialog med et utvalg kommuner for å se på hvilke områder som kan være aktuelle for vern. Dialogmøtene åpner også for at Statsforvalteren og kommunene kan foreslå alternative områder. Forutsetningen er at området innehar tilsvarende naturfaglige kvaliteter som områdene Miljødirektoratet har foreslått.

Hvorfor trenger vi flere verneområder?

Vi har per 31. desember 2022 vernet ca. 17,6 prosent av landarealet i Norge, men dette er i hovedsak arealer som er knyttet til fjellområdene. Det er behov for å verne arealer i de lavereliggende delene av landet, og spesielt områder rundt Oslofjorden og langs kysten til Nordland. Flere viktige naturtyper og leveområder for truede og fredete arter er ikke tilstrekkelig representert i dagens verneområder. Manglene er her størst rundt Oslofjorden og langs kysten av Sør-Norge. Områdene rundt Oslofjorden har rik berggrunn og godt klima som gir grunnlag for en rekke sjeldne og truede arter. Dette er også et område hvor det bor mange mennesker, og hvor utviklingen på regional og lokal arena er stor. Denne utviklingen bidrar blant annet til å legge beslag på natur, splitte opp arters leveområder og presse allerede sårbar natur inn i en usikker fremtid.

Du kan lese mer om hvordan verneområdene bidrar til å dekke viktig natur i Norge i NINA Rapport 535: Naturfaglig evaluering av norske verneområder

Arealendringer fører til at artenes leveområder deles opp og utgjør den største trusselen for naturmangfoldet i Norge i dag. Eksempler på slike arealendringer kan være nedbygging av natur til ulike formål, eller arealendringer knyttet til jord- eller skogbruksaktivitet. Disse endringene fører til at artene mister viktige områder som de er avhengige av for å finne mat, overvintre, for å kunne spre genene sine videre, og som tilbyr akkurat de rette miljøforholdene til at de ulike artene kan leve akkurat der. For at arter skal kunne overleve på lang sikt, er de avhengige av å kunne forflytte seg mellom slike egnete områder. Verneområdene spiller her en avgjørende rolle for artenes spredningsevne ved at de bidrar med stabile og robuste livsmiljø som sammen danner viktige økologiske nettverk. Ved å verne artenes leveområder bidrar vi også til å øke deres sjanse til å overleve på lang sikt.

Store ambisjoner for ivaretagelse av natur

Norge har, sammen med 192 andre land, skrevet under på naturavtalen som ble vedtatt i Montreol i desember 2022, som blant annet sier at vi skal verne minst 30 % av all natur innen 2030. Dette betyr at Norge også må ta sin del av ansvaret og verne mer av den norske naturen. Ambisjonene er høye og det er viktig at vi får beskytte mer natur raskt, om vi skal kunne snu den negative trenden som klimakrisen og naturkrisen fører med seg. I fellesskap skal vi bidra til å nå målet om å sikre en verden som også i fremtiden skal være et godt sted å leve.

Regjeringen er i gang med å utarbeide en ny handlingsplan for naturmangfold som skal være et verktøy for hvordan naturavtalen skal følges opp i Norge. Det er forventet at denne skal være ferdig utarbeidet i løpet av 2024, og regjeringen planlegger å legge frem handlingsplanen i form av en stortingsmelding.

Hva skjer videre?

Statsforvalteren vil fortsette dialogen med kommunene for å velge ut gode kandidatområder for vern. Når det er tid for å starte opp formelle verneprosesser for de enkelte områdene, vil vi ta kontakt med aktuelle grunneiere, interesseorganisasjoner og andre som kan ha interesse i områdene.

Arbeidet med supplerende vern vil pågå over flere år, og det vil ta tid før alle aktuelle grunneiere kommer til å høre fra oss. Vi vil i mellomtiden oppfordre alle til å ta vare på sine nærområder, og å bidra til at naturen også i framtiden har et bugnende biologisk mangfold vi kan være stolte av.   

Følg oss i arbeidet med bevaring av verdifull natur i Vestfold og Telemark fylker

Når vi starter formelle verneprosesser for de foreslåtte kandidatområdene, vil du kunne bli bedre kjent med områdene på følgende nettside.