Økt gjennomføring av miljøtiltak i jordbruket

I Vestfold og nedre Telemark har mange jordbrukspåvirka innsjøer og elver for dårlig miljøtilstand. Utviklingen i Oslofjorden er også bekymringsfull. Det er behov for å forsterke tiltakene i jordbruket mot avrenning av jord og næringsstoffer til vann.

Gårdbrukere kan søke Regionalt miljøtilskudd til forskjellige miljøtiltak. I 2023 er antall dekar hvor det er gjennomført avrenningstiltak i Vestfold og Telemark økt betydelig.

Antall dekar uten jordarbeiding om høsten har økt med hele 36 %. Ingen jordarbeiding om høsten betyr at jorda blir ikke pløyd eller jordarbeidet om høsten, men ligger i stubb.

Antall dekar med fangvekster er omtrent doblet. Fangvekster er planter som dyrkes sammen, eller rett etter høsting av ettårige vekster. Det gjør at jorden er dekket med vegetasjon en lengre periode av året. Såing av fangvekster er også et godt klimatiltak, da det bidrar til ekstra lagring av karbon i jorda.

Antall meter med en grasdekt kantsone i åker er økt med 30%. En grasdekt kantsone er en buffersone med etablert gras mellom åker og vassdrag.   

I noen bestemte områder hvor vanntilstanden er dårlig, og jordbruket er en relativ stor kilde til det, kunne gårdbrukere fra 2023 søke om tilskudd til «miljøavtale». 38 gårdbrukere benyttet seg av denne muligheten, og gjennomførte en kombinasjon av flere vannmiljøtiltak for å redusere avrenning til vassdrag og kyst ytterlige:

Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel er både et godt klimatiltak og hjelper også mot avrenning. Ved miljøvennlig spredning legges gjødsel direkte på/i bakken, istedenfor breispredning. Antall dekar med miljøvennlig spredning har i 2023 økt med 7 %.

Miljøtiltakene mot avrenning til vann har mange positive effekter:

- beholder driftsgrunnlaget, selve jorda

- bedrer jordhelsa

- minsker avrenning av næringsstoffer til vann – fosfor og nitrogen

- minsker utslipp av klimagasser til luft, og bidrar til lagring av karbon i jorda

- er en tilpasning til klimaendringene