Reinen har behov for variert beite

Reinen finner maten sin ute i naturen året rundt, under alle forhold. En fellesnevner for alle reinbeitedistrikt er at sesongbeitene må «henge sammen». Det betyr at reinen må å ha mulighet til å trekke selv, eller bli flyttet av reineierne, mellom de ulike årstidsbeitene.

God tilgang på alle årstidsbeiter gjør reinbeitedistriktet fleksibel mot endringer i de naturgitte forholdene, som vær, vind og beiteforhold. Om tilgangen på beite blir begrenset øker sårbarheten knyttet til variasjoner i naturforholdene.

Et godt reinbeite må være mangfoldig og ha ulike kvaliteter;

• Vårbeite, som gir tidlig beite med lite forstyrrelser i kalvingstiden
• Sommerbeiter, med næringsrik plantevekst hele sesongen. Enten høyt til fjells eller i kystnære områder, hvor dyrene får mulighet for avkjøling som reduserer insektsplager
• Høstbeiter, hvor brunsten kan foregå uforstyrret
• Vinterbeiter, som gir gode beiteforhold uavhengig av snø- og værforhold

Reinens behov for de ulike beitene viser at den ikke kan ha et «fullverdig liv» bare på fjelltoppene. Samtidig bidrar vi mennesker, både direkte og indirekte, til å påvirke reinens beitebruk.

-Forskning slår fast at både vill- og tamrein skyr områder med mye menneskelig aktivitet. Rein kan vise tegn på unnvikelse hele 15 kilometer unna f.eks. større hyttefelt eller vindkraftverk, forteller seniorrådgiver Svein Bjørk i reindriftsavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Han sier det er simlene som i størst viser betydelig unnvikelse av inngrep. Simlene utgjør 70-80 % av livdyrflokken i reindrifta. Ungdyr og voksne bukker viser derimot noe større toleranse ovenfor inngrep, spesielt til enkelte tider av året.

Trenger areal

Det finnes ingen konkret beregning av tapt beite for reindrifta i Trøndelag, men indikatorene er mange. Det er lite villmark igjen:

• 1220 km² uberørt natur forsvant i Trøndelag fra 1988 – 2018, om du slår sammen kategori 1, 2 og 3. (Miljødirektoratet 2019). Kun i Nordland fylke forsvant det mer.
• 65 til 75 prosent av kalvingslandet i Trøndelag ligger under 3 km fra bygninger og infrastruktur (SSB 2019).
• Det er bygd 3000 fritidsboliger i innlandskommunene i Trøndelag siden 2010 (Trøndelag i Tall 2021).

Med bakgrunn i forskningsresultatene på området er det ingen ting som tilsier at disse områdene har en «fullgod funksjon» som reinbeite.

I mange tilfeller vil inngrep legge til rette for at vi mennesker lettere skal kunne benytte oss av naturen. Mange fritidsboliger i et område betyr økt trafikk til populære turmål både sommer- og vinterstid. For eksempel har Hermannsnasa (1035 moh.) over 1000 besøk i året bare fra Meråker-siden. Hermannsnasa er også et sentralt sommerbeite for Gasken Laante sijte.

Ett annet eksempel er de 20 000 bompasseringer opp til skiløpyene og hyttene på Henningvola i Steinkjer i fjor. Henningvola er en del av vinterbeitene til Skæhkere sijte.

-Dette er et par eksempler på gode tiltak for folkehelsen, og folk har jo behov for å ferdes i det fri. Men gjennom tidlig dialog og tidlig involvering kan man kanskje slike gode tiltak bli enda bedre – for reindrifta og folk som ferdes i naturen, sier reindriftsdirektør Siv Merethe Belbo.

Derfor må det tas høyde for flere faktorer når det planlegges inngrep, og da ikke bare det konkrete arealtapet som ofte er svært beskjedent. I verste fall kan tilsynelatende beskjedne inngrep gi store konsekvenser for reindriftas bruk av et område.

-Vi hos Statsforvalteren er det som kalles sektorinteresse på vegne av reindrifta, slik vi er på flere andre områder også. Det er f.eks. derfor vi på reindriftsavdeling bryr oss i plansaker der interessene til reindrifta blir berørt, avslutter Siv Merethe Belbo og Svein Bjørk.