Hvordan kan økonomisk rådgivning hjelpe personer med gjeldsproblemer?

Det klare utgangspunktet er at man må betale tilbake alt man skylder. En økonomisk rådgiver i Nav har derfor ikke myndighet til å kreve at noen som en rådsøker skylder penger (en kreditor), skal slette kravet sitt (gjelden). Rådgiveren kan likevel hjelpe rådsøkeren med å få oversikt over gjelden, betale gjelden på en hensiktsmessig måte eller undersøke om hele eller deler av gjelden kan slettes.

Få oversikt

Det første steget i rådgivningen av en rådsøker med gjeldsproblemer, er som regel å få en oppdatert oversikt over gjelden. Rådgiveren kan hjelpe til med å finne ut hvor mye rådsøkeren skylder, hvem rådsøkeren skylder penger, og hvor mye det koster å la være å betale gjelden.

Oversikten, og rådsøkerens ønsker, behov og ressurser, danner grunnlaget for den videre rådgivningen, og hvilke tiltak det er hensiktsmessig å prøve.

Betale gjeld etter evne

Én løsning er å betale så mye av gjelden som man klarer, samtidig som man holder av nok penger til å forsørge seg selv og familien sin. Pengene man har til overs, kan for eksempel fordeles slik at

• kreditoren med det største kravet får mest (forholdsmessig)
• alle kreditorene får det samme beløpet (flatt)
• den dyreste gjelden betales først (skredmetoden)
• de minste kravene betales først (snøballmetoden)
• man betaler sikret gjeld først

Hvis rådsøkeren behandler kreditorene rettferdig (eller som loven sier det: “ikke utilbørlig begunstiger” noen av dem), hindrer det de fleste kreditorene fra å ta utleggstrekk i inntekten. Dette gjelder ikke for kreditorer med krav som er prioritert i dekningsloven § 2-8 første ledd (blant annet barnebidrag, bøter og skatt).

Endre gjelden

Gjeldsproblemer betyr som regel at man ikke har nok penger til å betale all gjelden til rett tid. Rådgivningen kan derfor gå ut på å endre rådsøkeren sine forpliktelser, for eksempel ved å

• klage på utleggstrekk som er for høye
• be om å få utsatt fristen for å betale noe av gjelden (betalingsutsettelse, avdragsfrihet og lignende)
• øke et lån eller ta opp et nytt lån for å betale hele eller deler av gjelden (refinansiering, for eksempel i et startlån)
• inngå en nedbetalingsavtale med én av, flere av eller alle som man skylder penger

Redusere eller slette gjelden

Som hovedregel må man betale tilbake alt man skylder. I noen tilfeller kan rådsøkeren likevel slippe å betale hele eller deler av gjelden. Det gjelder først og fremst hvis rådsøkeren blir enig med kreditorene om det, for eksempel gjennom å

• betale en engangssum, mot å få slettet resten av gjelden (engangsoppgjør, ofte kalt akkordløsning)
• inngå en avtale om at renter og gebyrer slettes helt eller delvis, med én av, flere av eller alle man skylder penger
• inngå en nedbetalingsavtale om å betale så mye man kan i en periode, mot å få slettet resten av gjelden (ofte kalt utenrettslig gjeldsordning)

Det er også noen situasjoner der man kan ha rett på å få redusert eller slettet gjelden sin. Det gjelder blant studielån hvis man blir ufør eller får lav arbeidsinntekt. Se Nav sin nettside om økonomisk rådgivning, for en oversikt over flere slike situasjoner.

Gjeldsordning

Personer som har så alvorlige gjeldsproblemer at de er varig ute av stand til å betale gjelden sin, kan ha rett på en gjeldsordning. En gjeldsordning går ut på å betale så mye som mulig av gjelden i en gitt periode (ofte fem år), mot å få slettet resten av gjelden etterpå.

Det er namsmannen som behandler søknader om gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven. Mer informasjon om gjeldsordning finner du på politiets nettsider om gjeldsordning.

Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Statsforvaltaren i Vestland.