Angående asylsøkere og flyktninger fra Ukraina og deres rettigheter ifølge sosialtjenesteloven

Det skilles mellom bosatte flyktninger og asylsøkere.

Bosatte flyktninger (etter at søknad om opphold er behandlet og innvilget)

Flyktninger fra Ukraina som bosettes etter avtale mellom IMDi og kommunen, har fått kollektiv beskyttelse som kan dokumenteres med et skriftlig vedtak fra UDI (https://www.udi.no/skal-soke/beskyttelse/kollektiv-beskyttelse-for-ukrainere-i-norge/#link-30167, punkt om ventetid). Disse kan bosettes fra både asylmottak og via selvbosetting. De har rettigheter etter sosialtjenesteloven på lik linje med flere andre flyktninger med forskjellige typer opphold. Personer fra Ukraina som ikke har fått slikt brev fra UDI, har ikke fått kollektiv beskyttelse, og er dermed definert som asylsøkere.

Asylsøkere (før innvilget opphold)

Kommunene har nå fått en mulighet til det som kalles «alternativ mottaksplassering, AMOT». Dette er en frivillig ordning for kommunene, og betyr at en kommune påtar seg ansvaret for å gi nødvendig økonomisk støtte og følge opp personer som bor privat i midlertidige boløsninger. Dersom UDI og kommunene aksepterer søknaden vil kommunen få et økonomisk tilskudd fra UDI. Kommunen vil da ha ansvaret for å gi ytelser til livsopphold til de som ikke kan forsørge seg selv. Dette er imidlertid ikke ytelser etter sosialtjenesteloven, noe de ikke vil ha rett til med unntak av spesielle situasjoner som vi omtaler nærmere under. Mer informasjon om AMOT fins her: https://www.udi.no/asylmottak/jobber-i-en-kommune/kommunen-og-mottaket/#link-30254

Hvis kommunen ikke ønsker å gi mulighet for AMOT som nevnt over, kan kommunen likevel stå i en situasjon hvor det fins asylsøkere boende i private hjem til venner og bekjente i kommunen, og som søker om bistand fra NAV. Etter avklaringer med direktoratet må da NAV-kontoret foreta en vurdering etter sosialtjenestelovens § 2 og tilhørende forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge. Se også rundskriv hovednr. 35 pkt. 1.2.1 og 1.2.2. Legg spesielt merke til rundskrivet pkt. 1.2.2.5:

Bestemmelsen gjelder personer som har søkt om beskyttelse, og som er i, eller kan få, statlig innkvartering. Dette vil i hovedsak gjelde asylsøkere som har, eller har rett til, plass i mottak eller andre former for statlig innkvartering under behandling av asylsøknaden, herunder klage på vedtak i sak om asyl. Dette omfatter også personer som er i alternativ mottaksplassering.

Personene har i utgangspunktet ikke rett til tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning etter § 17. Dette er i samsvar med ansvarsdelingen mellom stat og kommune og med prinsippet om økonomisk stønad som subsidiær ytelse.

Asylsøkere fra Ukraina (og andre land) har med dette i utgangspunktet kun har rett til opplysning råd og veiledning etter lovens § 17. Dersom Ukrainske borgere henvender seg til NAV-kontoret med akutte behov (nødsituasjon), må NAV-kontoret også gjøre en konkret og individuell vurdering av behovet for den enkelte. Kommunene har en hjelpeplikt overfor personer i en nødssituasjon, også utover den lov- og forskriftsregulerte plikten til å yte hjelp.

Dette betyr at de kan ha rett på økonomisk sosialhjelp i en nødsituasjon. Om nødsituasjonen er langvarig fordi det f.eks. tar tid og ressurser å komme seg til korrekt politistasjon for å kunne registrere seg som asylsøker (https://www.politiet.no/tjenester/opphold-i-norge-og-asyl/krigen-i-ukraina/slik-soker-ukrainske-borgere-kollektiv-beskyttelse-i-norge/#undefined) , må NAV-kontoret alltid vurdere situasjonen ut fra de konkrete og individuelle behovene søker har.

Statsforvalteren har forståelse for at dette kan være krevende å vurdere og vi ønsker å være tilgjengelige for veiledning i slike saker. Ta da kontakt med oss på telefon eller epost. Samtidig har direktoratet bedt Arbeids- og Inkluderingsdepartementet om flere avklaringer i denne situasjonen. Ifølge direktoratet kan det dessverre fremstå som om sosialtjenesteloven ikke er lagd for en slik situasjon vi nå står overfor. NAV-kontorene har likevel en plikt til å vurdere hver enkelt søknad konkret og individuelt, og ut fra de nevnte henvisningene over.