Vergegodtgjøring

Du finner ofte stilte spørsmål om vergegodtgjøring: her.

Du har normalt krav på godtgjøring for arbeidet som verge. Godtgjøringen ytes som hovedregel etter faste årlige satser, og størrelsen på godtgjøringen avhenger av ditt mandat og om du er alminnelig eller fast verge. 

(Er du verge for nærstående, vil du kun ha krav på godtgjøring i særlige tilfeller)

Her finner du en informasjonsvideo på hvordan du skal gå frem for å søke godtgjøring

Det er forskrift til vergemålsloven § 16 som regulerer godtgjøring til vergen:

Når brukes unntaksvis godtgjøring time for time?
Godtgjøring time for time kan være aktuelt:

- i oppstartsfasen av et vergemål
- for oppdrag som har kort varighet eller lite omfang
- ved svært omfattende bistandsbehov for en periode eller generelt

Unntaksvis kan du få innvilget timegodtgjøring. Du må da dokumentere at fast sats årlig sats ikke gir rimelig dekning, og timeforbruket må dokumenteres med detaljerte timelister. Timesatsen er 400 kroner for faste verger og 200 kroner for alminnelige verger. 

Vergen må ha hatt nødvendig arbeid innenfor vergeoppdraget, som i
gjennomsnitt tilsvarer nær det dobbelte av det som følger av den faste satsen, før han/hun kan få innvilget timer for perioden. Arbeid utenfor vergeoppdraget, eller arbeid som ikke anses nødvendig, blir avkortet før timer innvilges.

Timetallet i seg selv er ikke avgjørende for om unntaksbestemmelsen om timesgodtgjøring kommer til anvendelse. Det må, i tillegg, ses på arten av bistandsbehovet. I et ordinært vergeoppdrag skal vergen normalt klare å
holde seg innenfor de om lag 25 timene som i snitt dekkes av fast årlig sats. Oppdragets omfang vil variere, og et godtgjøringssystem med faste satser forutsetter at vergen i enkelte saker må akseptere arbeid utover dette uten at det er aktuelt med timesgodtgjøring. I andre saker vil arbeidet kunne være mindre enn 25 timer, uten at det skjer noen reduksjon.

Fylkesmannen kan vurdere om det utførte arbeidet har vært nødvendig og innenfor vergens mandat. Unødvendig stort tidsbruk vil gå ut over vergehavers interesser, ettersom hovedregelen er at vergehaver skal dekke kostnadene til verge med egne midler

Maksimalt antall timer pr oppdrag - forhåndsavklaring
Du må avklare med Fylkesmannen på forhånd dersom du ønsker timer for vergeoppdraget. Dette slik at det kan avklares på et tidlig tidspunkt om det er sannsynlig at timegodtgjøring vil kunne innvilges, samt hvor mange timer det vil være aktuelt å søke om.

Vergen må uansett forhåndsavtale dokumentere anvendt timeforbruk for
vergearbeidet, jf. forskriften § 16 fjerde ledd tredje punktum, før godtgjøring gis. Det vil det være opp til fylkesmannen å vurdere om vergens krav på godtgjøring er rimelig.

Forhåndsavklaring med Fylkesmannen før søknadstidspunktet, kan ikke anses som et fremtidsrettet vedtak, ettersom Fylkesmannen på dette tidspunktet ikke har tilgjengelig timelisten til verge. Fylkesmannens forhåndsavklaring av timer, er basert på verges egne uttalelser om at vergeoppdraget skiller seg fra et alminnelig vergeoppdrag. Fylkesmannen vil foreta en konkret vurdering ved behandling av søknad om vergegodtgjørelse, og er således ikke bundet av tidligere forhåndsavklaring i saken.

Timegodtgjøring: Hva ligger utenfor vergens mandat og kan ikke godtgjøres?
En verge har rett til godtgjøring for «arbeidet som verge». Det som kan godtgjøres er de oppgaver som følger av mandatet i den enkelte oppnevning.

Det innebærer at det kun er arbeid som vergen er pålagt å gjøre etter lov, forskrift eller vedtak, som skal godtgjøres. Selv om vergemålet omfatter det personlige området er det f.eks. ikke alltid at deltakelse i ansvarsgruppemøter kan anses som en del av «arbeidet som verge». Vergen må vurdere nødvendigheten av deltakelse i slike møter, og kunne begrunne overfor fylkesmannen hvorfor det var nødvendig i forhold til vergemålet.

I en del saker forvaltes løpende ytelser av NAV eller sykehjem/institusjonen. Det er i de fleste tilfeller å foretrekke, og ordningen påfører ikke personen med verge kostnader. Fylkesmannen kan beslutte at midlene i stedet skal forvaltes av vergen. Der det ikke er gjort faller det utenfor vergens mandat å si opp en slik konto ved sykehjemmet, og kreve beløpet overført til vergekontoen. Arbeidet med å rydde opp i en slik feilhåndtering vil ikke kunne faktureres.

Timegodtgjøring: Frivillig arbeid kan ikke kreves godtgjort
Det er ikke noe i veien for at vergen også gjør frivillig arbeid. Ofte utgjør det en viktig del av gjøremålene en verge utfører for personen han eller hun er verge for, særlig i familieforhold. Det er likevel helt opp til vergen om det gjøres frivillig arbeid eller ikke.

Dersom vergen utfører arbeid som ligger utenfor det som følger av mandatet, har han eller hun ikke krav på godtgjøring, selv om arbeidet er til det beste for personen. Det må anses som frivillig arbeid

Timegodtgjøring: Praktiske dagligdagse gjøremål faller normalt utenfor mandatet
Selv om vergens mandat omfatter «personlige forhold», inkluderer det normalt ikke å utføre praktiske gjøremål, som å handle eller lage mat, gå turer og være med på
sosiale aktiviteter.

Slike gjøremål vil typisk være noe som utføres av en hjemmehjelp eller støttekontakt. Vergen skal imidlertid sørge for at personen med verge får de støttetiltakene og den bistanden i det daglige som han eller hun har krav på.

Det vises i denne sammenheng til Ot.prp.nr. 110 (2008-2009) s. 179: «Bistand i
"personlige forhold" vil måtte avgrenses mot andre former for hjelpe- og støttetiltak, som for eksempel det som tilligger en hjemmehjelp eller støttekontakt etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a og c. Grovt sett vil skillet her gå på at en verge skal representere og ivareta rettigheter, mens de nevnte støtte- og hjelpetiltak etter sosialtjenesteloven mer er knyttet til praktisk bistand i dagligdagse gjøremål og til å ivareta behovet for sosial kontakt og støtte.»

Verge må ha et profesjonelt forhold til vergehaver og ikke påta seg rollen som
nærstående omsorgsperson.

Timegodtgjøring til offentlig salærsats                                                         

Av vergemålsforskriften § 16 fjerde ledd fremgår det at advokater skal godtgjøres time for time etter offentlig salærsats. Det legges til grunn at bestemmelsen kommer til anvendelse i tilfeller der oppdraget krever juridisk kompetanse. Dersom oppdraget ikke krever juridisk kompetanse, godtgjøres vergen etter satsene som gjelder for faste eller alminnelige verger. Dette underbygges blant annet av «Høringsnotat om forskrift til den nye vergemålsloven og endringer i annen lovgivning som følge av ny vergemålslov mv.» av februar 2011, punkt 7.2.2 og Ot.prp.nr.110 (2008-2009) s. 185. I høringsnotatet s. 31 heter det om innholdet i bestemmelsen:

Advokater som oppnevnes på grunn av at det er behov for at en advokat utfører det aktuelle vergeoppdraget, lønnes etter den offentlige salærsats jf. forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater m.v. § 2. Dersom vergeoppdraget i all hovedsak vil bestå av oppgaver som fordrer advokatbistand, vil det være grunn til å oppnevne en advokat som verge. I de aller fleste saker vil det imidlertid være tilstrekkelig å oppnevne en verge som lønnes etter vanlige satser, men som eventuelt kan sørge for alminnelig advokatbistand til personen under vergemål dersom det skulle oppstå behov for det. Det er imidlertid ikke noe til hinder for at en advokat eller en rettshjelper engasjeres som profesjonell verge og lønnes etter satsene for profesjonelle verger.

Bestemmelsen kommenteres også i Fosmark, Vergemålsforskriften, Advokater som verge, Nytt i privatretten nr. 4, 2014 s. 24:

Det som er avgjørende for om advokaten har krav på offentlig salærsats, eller tilbys honorar etter satsene for faste verger, vil være om det aktuelle oppdraget tilsier et ikke ubetydelig innslag av oppgaver som krever juridisk kompetanse

Utgiftsdekning

Du vil også ha krav på å få dekket nødvendige utgifter du har hatt i tilknytning til vergeoppdraget. Den faste satsen er satt til 1 000 kroner per år. Dersom du har utgifter som i vesentlig grad overstiger den faste satsen for utgiftsdekning, kan du søke fylkesmannen om å få dekket disse.

Retningslinjer for godtgjøring og utgiftsdekning finner du her.

Søknadsskjema for godtgjøring finner du her.

Hvem betaler?

Som hovedregel skal vergehaver selv dekke vergegodtgjøring og vergeutgifter. I noen tilfeller skal Fylkesmannen dekke kostnadene. Det er hvis vergehavers inntekt og formue er under visse grenser. Grensene fremgår av vergemålsforskriften § 19. For en enslig person tilsvarer inntektsgrensen den såkalte minsteytelsen fra folketrygden (2,48 ganger grunnbeløpet). Formuesgrensen for en enslig er per i dag
kr 50 000.

Fylkesmannen dekker godtgjøringen når person som har verge har inntekt og formue under fastsatte grenser. Per mai 2020 er grensene:

• For enslige: inntekt kr 251 350, formue kr 50 000.
• For ektefeller/samboere: kr 231 080, formue kr 75 000.

Hva om personens formue er bundet opp i bolig?

Ved vurderingen av formue skal det normalt ses bort fra formue som er relatert til bolig.

Lav betalingsevne

Fylkesmannen kan dekke godtgjøringen i saker der hensynet til personens betalingsevne tilsier det. For å vurdere betalingsevnen, kan man blant annet se samlet på inntektsnivå, formue, gjeld, løpende bidragsplikt, utleggstrekk, forsørgelsesplikt (ektefelle eller barn), bokostnader med mer. Alt forbruk kan ikke inngå i vurderingen. Uforholdsmessig høye utgifter til forbruk vil normalt ikke tas hensyn til.

Hvis vi skal dekke godtgjøring, må du i søknaden dokumentere at det ikke er midler hos den du er verge for til å dekke godtgjøring og utgiftsdekning. Tilstrekkelig dokumentasjon vil være skriftlig begrunnelse, og et oppsett over inntekter og utgifter som viser den manglende betalingsevnen. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at den vergetrengende har mye gjeld, og ikke kan betale kravet.

Hvis du har sendt inn dokumentasjon tidligere, er det tilstrekkelig at du klargjør at situasjonen ikke har endret seg.

Innsending av søknad

Pass på at følgende informasjon er med før du sender inn:

• Om du søker om godtgjøring og/eller utgiftsdekning
• Tidsperiode du søker om dekning for
• Beløp du søker om
• Hvem som skal dekke vergeutgiftene (evt. begrunnelse ved lav betalingsevne)
• Saks-ID
• Navn på verge eller firma (om utbetalingen skal gå til firma eller personlig skattyter)
• Organisasjonsnummer/personnummer
• Adresse
• Kontonummer
• Fakturanummer (firma)

Send inn

Du kan sende inn via Altinn. Der kan du legge ved vedlegg til søknaden, for eksempel faktura eller timeliste. Alle søknader bør inneholde opplysning om saks-ID.

Dersom du ikke sender inn via Altinn, bruker du dette søknadsskjemaet: 

• Søknadsskjema for godtgjøring og utgiftsdekning (PDF skjema 10) 

Utfylt skjema med vedlegg og all nødvendig informasjon kan da sendes per post eller e-post til oss:

E-post: fmropost@fylkesmannen.no. Vi fraråder å sende sensitiv informasjon via e-post.

Ofte stilte spørsmål:

1. Har jeg rett på å få godtgjøring for vergeoppdraget?

Du har normalt krav på godtgjøring for arbeidet som verge. Godtgjøringen ytes som hovedregel etter faste årlige satser, og størrelsen på godtgjøringen avhenger av ditt mandat og om du er alminnelig eller fast verge. For de aktuelle satsene, se: her

I særlig krevende saker eller i noen tilfeller i startfasen av et oppdrag, kan man få godtgjøring time for time i stedet for faste årlige satser for godtgjøring. Timesatsen for faste verger er inntil kr 400,- per time, og for alminnelige verger inntil kr. 200,- per time. Timebasert godtgjøring må forhåndsavklares med Fylkesmannen. Fylkesmannen er likevel ikke bundet av forhåndsavklaringen, og vil foreta endelig vurdering når timelisten i forbindelse med søknad om godtgjøring mottas.

Som hovedregel har ikke nærstående (ektefelle, samboer, barn, foreldre) rett på godtgjøring, men i særlig krevende tilfeller kan det søkes om.

2. Kan jeg trekke godtgjøring selv fra vergekonto?

Nei, ikke uten vedtak først. Du må søke til Fylkesmannen om godkjenning av krav om godtgjøring. Dersom vergehaver selv skal dekke godtgjøringen, vil verge få et vedtak om at godtgjøring og utgiftsdekning fra en gitt dato og fremover kan trekke godtgjøring selv fra vergekonto. Dersom vergehaver underveis får en endring i betalingsevnen, slik at Fylkesmannen skal dekke godtgjøring, er det viktig at verge på ny sender søknad til Fylkesmannen om godtgjøring.  Det er også viktig at verge sender inn en ny søknad om godtgjøring dersom verge får endret sitt mandat eller at et oppdrag avsluttes.

3. Hvem skal dekke godtgjøring og utgiftsdekning?

Hovedregelen er at vergehaver selv skal dekke vergegodtgjøringen. Dersom vergehaver har inntekt under minstepensjonsnivå og formue under kr. 50 000,- kan Fylkesmannen dekke vergegodtgjøringen.

4. Kan Fylkesmannen likevel dekke vergegodtgjøringen dersom betalingsevnen til vergehaver er svært lav? Til tross for at en av grenseverdiene er overskredet?

Fylkesmannen kan, når hensynet til personens betalingsevne tilsier det, beslutte at hele eller deler av godtgjøringen skal dekkes eller forskutteres av Fylkesmannen. Det er viktig at verge da i søknaden legger ved et månedlig budsjett over vergehavers faste inntekter og utgifter. På dette grunnlag vil Fylkesmannen ta en konkret vurdering.

5. Har jeg rett til å få refundert mine utgifter som er påløpt som følge av vergeoppdraget?

Hovedregelen er at verge har rett på å få refundert utgiftsdekning med en fast årlig sats på kr. 1 000,- per år. Dette gjelder både for alminnelig, nærstående og faste verger. For å ha krav på å få dekket reelle utgifter, må utgiftene overstige det dobbelte av den faste årlige satsen, i løpet av en ett års periode. Verge må samle eventuelle kvitteringer for dokumentasjon og søke Fylkesmannen om godkjenning etterskuddsvis.

6. Hvordan søker jeg om godtgjøring og utgiftsdekning?

Søknader om godgjøring og utgiftsdekning kan sendes elektronisk; «Søknad om vergegodtgjørelse» (GA-8039), som du finner på: www.vergemal.no/skjema. Med elektronisk innsending vil søknaden bli prioritert, da den kommer inn i saksbehandlingssystemet raskere.

Alternativt kan søknadsskjema sendes per post til Fylkesmannen. Dersom du har mottatt forhåndsavklaring av timebasert godtgjøring, må du legge ved en detaljert timeliste. Det er i timelisten viktig å runde opp til nærmeste 5 minutt og at man unngå samleposter. Dersom man er usikker på hvordan man skal føre timelister, ta kontakt med Fylkesmannen.

7. Må jeg skatte av vergegodtgjøringen?

Faste verger med næringsinntekt er selv ansvarlig for å oppgi skattepliktig inntekt, herunder godtgjøring, til skattemyndighetene. Representanter, alminnelige verger og andre verger som mottar godtgjøring som lønnsinntekt og som ikke overstiger kr 6.000, er fritatt for skatt og lønnsoppgaveplikt.

 8. Er vergegodtgjøring pensjonsgivende inntekt?

All arbeidsinntekt tas med i pensjonsopptjeningen, inkl. overtid og variable tillegg (også honorar og godtgjøring).

9. Jeg har ikke nok informasjon til å fylle ut økonomisk status på en god måte. Hva skal jeg gjøre?

Økonomisk status er et skjema som fylles ut ved starten av et oppdrag. Skjemaet skal fylles ut etter beste evne. Dersom man ikke har fått tilgang til alle opplysninger i saken kan man ta utgangspunkt i den siste skattemeldingen. De felter som ikke er relevante for vergehaver, som for eksempel «bankboks» hopper man over disse.

Skjemaet GA- 8028 Økonomisk status, kan sendes inn elektronisk eller per post og du finner skjemaet: her

10. Vergehaver får ikke bankID og jeg får ikke tilgang til Altinn. Hva skal jeg gjøre for å få tilgang til vergehavers skattemelding?

De digitale tjenestene har ulike sikkerhetsnivå. BankID har det høyeste sikkerhetsnivået og med denne får du tilgang til alt (bank, helseopplysninger). Du som verge skal ikke bruke andre sin BankID. Banken er i henhold til regelverket pliktig til å sperre BankID dersom det foreligger risiko for at andre enn eier av BankID kan benytter denne. Det er derfor besluttet at personer med verge ikke kan ha BankID så lenge avtale om verge foreligger. Det som i stedet kan brukes for å få tilgang til vergehaver Altinn og skattemelding er MinID.

11. Hvordan skaffer jeg MinID for å få tilgang til vergehavers Altinn?

Denne får du tilgang til ved å sende rett kopi av fullmakten til: 

Difi 
Id-porten brukerstøtte 
Skrivarvegen 2 
6863 Leikanger 

Når vergefullmakt er mottatt blir PIN-koder tilsendt og du må registrere kontaktinformasjon (mobilnummer og e-postadresse) slik du er blitt enig med din klient om. 

Trenger du hjelp eller ønsker mer informasjon om Kontakt- og reservasjonsregisteret, kontakt brukerstøtte for ID-porten på grønt nummer: 800 30 300 

12. Hvordan skal jeg få tilgang til vergehavers konti for å betale regninger når jeg ikke får benytte vergehavers bankID? 

En verge skal alltid være som disponent på aktuelle kontoer til den man er verge for, med unntak av lommepengekonto hvor vergehaver selv kan stå som eneste disponent. Men verge skal da bruke sin egen nettbank. Dette løses ved at verge har samme bank som vergehaver, og legitimerer seg i banken. Verge vil da få en profil hvor verge bruker sin egen BankID for å logge seg inn. 

13. Jeg har nylig startet vergeoppdraget og gjeldssituasjonen til vergehaver er kaotisk og uoversiktlig. Hva skal jeg gjøre?

Nedenfor er det kort oppsummert en rekke punkter med ting man kan foreta seg for å få bedre oversikt:

• Sjekk sist skattemelding. Mange kreditorer vil være oppført på denne
• Kan vergehaver logge seg inn på gjeldsregisteret? (krever bankid). Dette registeret vil vise en oversikt over vergehavers usikrede gjeld.
• Send felles mail til alle kjente inkassoselskaper, i stedet for en til hver enkelt. Spør hva vergehavers totalt utestående beløp er.
• Ta kontakt med Nav Økonomi- og gjeldsrådgivning. Nav har plikt til å yte økonomiske rådgivning. Her får du enkle råd og hjelp til selvhjelp. NAV Økonomi- og gjeldsrådgivning er økonomirådstelefonen i NAV. Telefonnummeret er 55 55 33 39.
• Ta kontakt med Namsmannen. Namsmannen skal kunne gi råd om offentlig gjeldsordning
• Aktuelt å legge inn «frivillig kredittsperre»?

Frivillig kredittsperre innebærer at du sperrer deg selv mot kredittvurdering

Slik at du blant annet ikke kan søke om forbrukslån og kredittkort.

Kontakt: Bisnode og Evry, samt Creditsafe og Experian

14. Vergehaver har fått urettmessig mange inkassokrav og gebyrer i den siste tiden før vergemålet ble opprettet. Kravene har ligget i postkassen lenge. Renter og gebyrer har vokst seg uforholdsmessig store. Hva skal jeg gjøre?

Dersom avtalen var inngått mens vergehaver fremdeles var samtykkekompetent, men tilstanden senere av ulike årsaker har blitt forverret, kan man starte med å ta kontakt med inkassoselskapet. Forklar at personen det gjelder nå er under vergemål og har hatt begrenset mulighet til å ta seg av kravene og få oversikt den siste tiden. Be gjerne om en ordning hvor gebyrer og renter slettes. Det er også mulig å klage på slike inkassosaker.

 Her finner du informasjon om hvordan du går frem med skriftlig klage. Du bør klage til inkassoselskapet skriftlig.