Ta vare på Jærstrendene!
Jærstrendene ble vernet første gang i 1977, og er det mest brukte friluftsområdet i Rogaland. Dersom alle grupper med særinteresser skulle nå fram med sine aktiviteter, ville dette i sum og over tid true strendene som naturområde.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
At natur- og friluftsverdiene fortsatt er såpass store, skyldes at Jærstrendene er forsvart i over 30 år mot inngrep fra brukergrupper som alle har ment at de har hatt gode formål med små konsekvenser for verneverdiene. Jeg vil nevne at det har vært ønsker om hyttebygging, oppdyrking, massetak, ulike reiselivsanlegg, campingplass, motorferdsel, parkeringsplasser, nye veger, store arrangement, kunst- og markedsarena, festplasser, taretråling osv. Fylkesmannens arkiver viser at ønskelista nærmest er uten ende. Men takket være vernereglene fra 1977, har området stått imot det meste av presset. Ikke alle, men trolig det store flertall av befolkningen, er glade for at Jærstrendene er bevart som vi ser det i dag.
Vernereglene ble revidert i desember 2003 etter en over 10 år lang prosess. Det nye vedtaket legger godt til rette for at Jærstrendene skal bety minst like mye for fremtidens rogalendinger som de gjør i dag. Men noen selvfølge er det ikke, det vil være avhengig av om fylkesmannen følger opp dagens verneregler, eller om politikerne vil endre dem i mer liberal retning.
Nå er det konflikten mellom nye verneregler og bølgesurferne som står på dagsorden. Den likner konfliktene vi har hatt i mer enn 30 år.
Omfattende verneprosess
Fylkesmannen hadde annonser i avisene om planen, sendte høringsbrev til kommuner, organisasjoner og alle kjente grunneiere da saken ble behandlet på 1990-tallet. Radio, TV og aviser hadde stadige omtaler av verneforslaget og intervjuer med personer som var for eller mot vern. Mest fokus var det på motstanderne av vern. Vi fikk svar fra kommuner, organisasjoner og mange enkeltpersoner. Alle synspunktene vi mottok ble vurdert og lagt til grunn i det videre arbeide, både hos fylkesmannen, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det ble gjort mange endringer i planen som følge av dette. Ingen arealplanprosess er mer omfattende enn vern etter naturvernloven.
Konflikten mellom fugl og surfere
Jærstrendene er et av landets viktigste trekk- og overvintringsområder for sjø- og vadefugl. Noen områder er vernet spesielt som fuglefredingsområder, deriblant Revtangen som er internasjonalt kjent. Stavanger museum har en over 100 år gammel, fullt aktiv, ornitologisk stasjon der. Fugler med ringer merket Stavanger museum flyr fra Jæren til alle deler av Europa pluss Asia, Afrika og polområdene i nord og sør. Revtangen er et ornitologisk kjerneområde som vi må ta vare på. De grunne sjøområdene ut fra kysten er viktige overvintringsområder for tusentalls sjøfugl. Blant disse er det flere sjeldne arter som har hatt negativ bestandsutvikling over flere år. mange av dem svært sjeldne. Fuglefredingsområdene gir dem nødvendig mat og hvile i de kritiske vintermånedene.
Vi har rapport som viser konfliktene mellom fugl og menneskelig aktivitet. I fuglefredingsområdene vil vi derfor holde ferdselen lav, f eks ved å unngå aktiv tilrettelegging. Konfliktene mellom seilbrettsurferne og fugl er også tilstede. Bølgesurferkonflikten er mindre, men etter vårt syn klar nok. Bølgesurfere skremmer vekk fugl fra bølgebrytesonen. Fugl og surfere ikke bruker samme område samtidig. Fuglene trekker derfor normalt til mindre gunstige leveområder. Bølgesurfing kan også føre til øket ferdsel på landsida, noe som ikke er ønskelig i de mest sårbare områdene. Derfor må Revtangen og de andre fuglefredingsområdene beskyttes også mot bølgesurfere vinterstid.
Da vernereglene og grensene ble vurdert, foretok vi en bevisst avveging mellom fugl og vannsportaktiviteter som surfing, med siktemål å gi rom for alle parter. Surfing er tillatt i store deler av verneområdet, bl a i bølgesurfområdet nord for Reve havn. Revtangen og de andre fuglefredingsområdene er forbeholdt fuglelivet, fuglekikkerne og de med andre ønsker enn surfing.
Når storsamfunnet velger å beskytte naturmiljøet, vil det ofte være slik at en lang rekke særinteresser må gi noe for at vernet skal bli reelt. Så også i denne saken. Etter vår vurdering har surferne langs Jæren fortsatt noen av de beste surfeområdene i Europa.
Hva nå?
Som ellers i samfunnet må brukergruppene holde seg til reglene som er vedtatt av Regjeringen. De som bryter reglene, må regne med å bli anmeldt til politiet. Fylkesmannen anmelder hvert år mange lovbrudd på verneregler, og politiet følger opp med bøtelegging.
En annen mulighet for surferne er å søke dispensasjon fra vernereglene. En slik søknad behandles av fylkesmannen. Begrunnelsen vil være viktig, særlig dersom søkerne har momenter og dokumentasjon som ikke har fått oppmerksomhet i verneprosessen. I utgangspunktet er ikke dispensasjon normalt å gi, men et eventuelt avslag kan ankes til Direktoratet for naturforvaltning. Det er dessuten selvsagt mulig å ta saken opp politisk med Regjering eller Storting. Dersom sentrale myndigheter finner argumentene gode nok, vil nok vernereglene bli endret.
Fylkesmannen har ingen egeninteresse i å ta vare på Jærstrendene. Vi gjør det på vegne av dagens og framtidas allmennhet. Det er derfor ønskelig at allmennheten i sterkere grad enn i dag deltar i debatten om natur og friluftsliv dersom slike verdier skal tas vare på for framtida.