Fakta om myr

Myr er en svært utsatt arealtype i Norge. Av alle arealer som er avsatt til utbygging av eksempelvis fritidsboliger i norske kommuner, er 10 % myrarealer. Disse avsatte arealene til fritidsboliger tilsvarer 20.000 fotballbaner. Det er fortsatt dårlig vern av myrområder i Norge, og i mange miljøer er myr fortsatt en arealtype med lav anseelse, fordi myrområder tradisjonelt sett har blitt sett på som «vannsyke» eller unyttige arealer.

I dag vet vi bedre, og hos Statsforvalteren i Rogaland arbeider vi aktivt med å begrense utbygging på- og omdisponering av myr.

Myr er en viktig araealtype fordi myr er et stort karbonlager, renser og filtrerer vann, demper flom og motvirker uttørking av omkringliggende planter ved tørkeperioder og er levested for et stort naturmangfold av planter, insekter, dyr og fugler. Myra har også en svært viktig funksjon for flere organismer gjennom matsøk, spillplasser, rasteplasser og så videre.

Ved vurdering av omdisponering av myrområder er det flere viktige fagområder som spiller inn og klima, naturmangfold, økosystem, landbruk og folkehelse er de mest relevante som Statsforvalteren i Rogaland har fagkompetanse på. For klima vil virkemidler som klimaloven § 1-4, nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 som spesielt nevner omdisponering av myr og skog, og statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning som peker på myrer, våtmarker, elvebredder og skog som tiltak for klimatilpasning være viktige virkemidler. I landbrukssammenheng er det et forbud mot nydyrking på myrareal.

Plan og bygningsloven gir også noen virkemidler på bakgrunn av lovhjemler om bærekraftig samfunnsutvikling, klima, naturmiljø og konsekvensutredninger. I tillegg er det en rekke særlover som har betydning for myrer, som for eksempel naturmangfoldloven.

Det er dessverre gode årsaker til bekymring med tanke på bevaring av myr. RAMSAR utgav i 2021 en rapport som het «The global wetland outlook: Special edition 2021” som viste til flere utfordringer:

• En fjerdedel av verdens våtmarksavhengige arter er i ferd med å bli utryddet.
• Effektene av klimaendringer på våtmark kommer mye raskere enn forventet. Dette slår særlig ut i arktiske strøk og i fjellet, men også langs kysten.
• Arealbruksendringer er den viktigste årsaken til at våtmarker har forsvunnet på land. Globalt har landbruk ødelagt eller forringet mer enn halvparten av verdens våtmarker.
• Dårlig forvaltning av våtmarker har økt graden av vannmangel og vannbårne sykdommer, og det er anslått at dette bidrar til millioner av dødsfall hvert år.
• Våtmark er mange steder avgjørende for tilpasning til et klima med våtere og villere vær, blant annet mangroveskog og torvmarker.
• Intakte og velfungerende våtmarker er avgjørende for å nå de globale klimamålene, FNs bærekraftsmål og målene i det globale rammeverket for biologisk mangfold som skal vedtas i 2022.

Statsforvalteren jobber aktivt med å unngå omdisponering av myrarealer, og å løfte frem viktigheten av myr, og kunnskap om myr. Vi ønsker å sette en verdi på myra som synliggjør de livsviktige funksjonene som myra bidrar med i økosystemene som alle mennesker og dyr på planeten vår er avhengig av.