Endringer i forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket er fastsatt

Moreller i veksthus.
Moreller i veksthus. Foto: Eli Munkeby Serigstad.

Endringene trådte i kraft 3. februar 2025 og er et resultatet av en omfattende gjennomgang og høringsprosess. Målet er å forenkle og målrette ordningen, samt harmonisere den med Innovasjon Norges øvrige støtteordninger.

Publisert 13.02.2025

Landbruks- og matdepartementet har vedtatt endringer i forskriften om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-forskriften), som trådte i kraft 3. februar 2025.

Bakgrunn for endringene

Forskriften ble sist endret i 2014. I 2023 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å forenkle og målrette ordningen, og flere av forslagene fra denne gruppen ble implementert i jordbruksoppgjøret 2024.

Høringsinnspill og justeringer

Høringsprosessen viste at de fleste høringsinstansene var positive til forenklingene og harmoniseringen av støtteutmålingen. Det var imidlertid en del motstand mot å avvikle kommunens rolle i forvaltningen av IBU-midlene og mot å fjerne klageadgangen i sin helhet. Departementet har tatt hensyn til disse innspillene og gjort justeringer der det var nødvendig, men de fleste endringene fastsettes av departementet som foreslått. 

Hovedendringer i forskriften

Blant de viktigste endringene er harmonisering av støtteutmåling for mindre tilskudd med Innovasjon Norges øvrige støtteordninger, avvikling av ekstra tilskudd til tre som byggemateriale, lik støtteutmåling for menn og kvinner ved tilskudd til generasjonsskifter, og forenklinger i føringer for investeringer i gjødsellager. En annen betydelig endring er at tilskudd nå kan gis til tiltak som er igangsatt etter at søknad er sendt, men før den er avgjort. Dette er ment å harmonisere bestemmelsen med lignende bestemmelser i Innovasjon Norges øvrige ordninger og å redusere oppstartstiden for prosjekter.

Kommunens rolle i forvaltningen

Kommunens formelle rolle i forvaltningen av IBU-midlene avvikles, men de skal fortsatt veilede om søknader sammen med Innovasjon Norge. Dette er en av de mest omdiskuterte endringene, da mange høringsinstanser uttrykte motstand mot å fjerne kommunens oppgaver knyttet til veiledning og mobilisering i forbindelse med søknadsprosessen. Departementet har imidlertid besluttet at det ikke er behov for en bestemmelse som stiller krav om at kommunen alltid skal gi en uttalelse i forbindelse med saksbehandlingen.

Klagebehandling

Når det gjelder klagebehandling, avvikles Innovasjon Norges klagenemnd. I stedet innføres det krav om passende og effektive rutiner for behandling av klager. Dette har også møtt motstand fra flere høringsinstanser, som mener at en reell klagemulighet er viktig for ordningen. Departementet har valgt å harmonisere klageordningen med de øvrige tilskuddsordningene som Innovasjon Norge forvalter.

Mindre endringer

Blant de mindre endringene er spesifisering av tiltaksområder og oppdatering av bestemmelser om regionalt partnerskap. Departementet har også valgt å avvikle særbestemmelsen for fruktprodusenter som søker tilskudd til nyplanting etter frostskader, da denne bestemmelsen nå anses som lite hensiktmessig.

Kommunens fremtidige rolle

Departementet understreker at kommunens rolle som utviklingsaktør for næring og samfunn fortsatt er viktig, og at de er en viktig samarbeidspartner knyttet til mobilisering og bedriftsbesøk. Selv om kommunens formelle rolle i forvaltningen av IBU-midlene avvikles, forventes det at de fortsatt vil bidra proaktivt i det landbruksbaserte næringsutviklingsarbeidet i kommunen.

 

Kunstig intelligens er brukt i utformingen av artikkelen – og den er gjennomgått av våre medarbeidere.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.