Kommuners adgang til å ta betaling av innbyggere for bruk av trygghetsalarm
Statsforvalteren har sendt et brev til alle fylkets kommuner som avklarer regelverket rundt adgangen til å kreve betaling av innbyggerne for trygghetsalarm
I den siste tiden har det vært flere mediesaker som gjelder at Stavanger kommune har innført egenandel for trygghetsalarm. Statsforvalteren i Rogaland er klageinstans på kommuners vedtak om krav om egenandel for helse- og omsorgstjenester, som inkluderer trygghetsalarmer. I 2021 sendte vi en e-post til alle kommunene i fylket om regelverket rundt betaling for trygghetsalarm. På bakgrunn av mediedekningen har vi nå sendt et nytt brev om dette, som presiserer hvordan regelverket skal forstås.
Det er ikke egne regler om betaling og egenandel for velferdsteknologi, som inkluderer trygghetsalarm. Det er derfor de vanlige reglene i helse‐ og omsorgstjenesteloven § 11‐2 og forskrift om egenandel for kommunale helse‐ og omsorgstjenester som regulerer dette. Om trygghetsalarm skal være gratis eller ikke, må da vurderes opp mot disse reglene. Dvs. at kommuner ved tildeling av trygghetsalarm må vurdere hvilket behov trygghetsalarmen konkret skal dekke. Det betyr:
- Hvis trygghetsalarm erstatter tjenester som det ikke kan tas egenandel for (typisk avlastning, helsetjenester i hjemmet, nødvendig tilsyn/trygghet, hjelp til personlig stell og egenomsorg), kan det ikke tas egenandel for trygghetsalarmen. Da skal trygghetsalarmen være gratis.
- Hvis trygghetsalarm tildeles som praktisk bistand som ikke ytes til personlig stell og egenomsorg, kan kommunen kreve egenandel av innbyggeren etter reglene i forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester kapittel 2. Vi vurderer at det sjelden er aktuelt å tildele trygghetsalarm som denne type praktisk bistand/opplæring, og da sjelden aktuelt at kommunen kan kreve egenandel for trygghetsalarm etter forskriften.
- Hvis kommunen tilbyr trygghetsalarm til en person selv om det ikke foreligger et behov som gir rett til tjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven, altså trygghetsalarm tilbys som en service, så faller det utenfor helse- og omsorgslovgivningen. Kommunen kan i slike tilfeller velge å ta betaling for bruk av trygghetsalarm opp til selvkost.
Det er viktig at kommuner gjør konkrete og reelle vurderinger av dette når trygghetsalarm tilbys til den enkelte, og ikke krever egenandel hvis trygghetsalarm tildeles ut fra personens rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, og erstatter tjenester som det ikke kan tas egenandel for.
Vårt brev til kommunene om dette, og vår e-post om det samme fra 2021, ligger under «Dokumenter» i denne saken.