Fullføringsreformen
Fullføringsreformen skal bidra til at ungdom og voksne blir kvalifisert til å møte kravene i videre utdanning og arbeidsliv, og at de kan oppdatere sin kompetanse gjennom hele livet. Flere av rettighetene er innført med ny opplæringslov.
Fullføringsretten
I den nye opplæringsloven gjelder retten til videregående opplæring helt frem til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette blir ofte kalt fullføringsretten. Fullføringsretten og flere andre rettigheter og plikter ble tatt inn i ny opplæringslov som en del av oppfølgingen av fullføringsreformen. De viktigste endringene i ny opplæringslov.
- Utvidet rett til videregående opplæring
- Utvidet rett til omvalg
- Rett til yrkesfaglig rekvalifisering
- Overgangstilbud mellom ungdomsskole og videregående skole
- Rett til påbygning
- Rett til rådgivning for de som har læretid i bedrift
- Utvidelse av oppfølgingstjenestens sin målgruppe
Modulstrukturert opplæring for voksne
Modulstrukturert opplæring innebærer at læreplanen i et fag er delt inn i moduler som kan tas uavhengig av hverandre.
Læreplaner i 13 lærefag er delt inn i moduler for å passe bedre til opplæring for voksne. Opplæringen skal bygge på kompetansen den enkelte har, slik at veien til fag- eller svennebrev blir mer effektiv. Det er ingen bestemt rekkefølge modulene må tas i, og flere moduler kan tas samtidig. Sluttkompetansen er den samme som for ordinært løp.
Den voksne har rett på realkompetansevurdering. Det betyr at opplæringen skal bygge på kompetansen den voksne allerede har. På bakgrunn av realkompetansevurdering kan den voksne få godkjent hele eller deler av moduler. Det er ingen fastsatt opplæringstid på modulene.
Rogaland fylkeskommune har ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering.
