Ny organisering av vergemålsarbeidet

Fylkesmannen er ny lokal vergemålsmyndighet fra 1. juli, og er dermed førsteinstans på vergemålsområdet. Fylkesmannen overtar ansvaret og oppgavene som lå hos de kommunale overformynderiene.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 01.07.2013

Målet med den nye vergemålslovgivningen er å sikre at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egen hånd, blir ivaretatt med respekt for den enkeltes verdighet og integritet.

Den nye organiseringen skal sørge for økt rettssikkerhet, økt rettslikhet og økt kvalitet i vergemålsforvaltningen. En viktig forutsetning for dette er å samle den lokale vergemålsmyndigheten hos Fylkesmannen.

Dermed overtar fylkesmennene forvaltningen av rundt 50.000 løpende vergemål og finansielle midler på om lag 13 mrd. kroner. Tidligere har Fylkesmannen hatt en klage- og tilsynsfunksjon overfor de kommunale overformynderiene.

Sentral vergemålsmyndighet er lagt til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som også blir klageinstans for vedtak som er gjort hos Fylkesmannen.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Aktuelt

 

 

Fakta om vergemål
Det å få oppnevnt en verge innebærer at man får hjelp til gjøremål man trenger hjelp til å utføre, slik at man kan fungere på lik linje med andre personer i samfunnet. Et vergemål skal tilpasses det behov man har, og det skal ikke være mer omfattende en behovet tilsier. Vergens skal forholde seg til personens ønske. Vergemålet skal aldri omfatte særlig personlige disposisjoner som det å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til organdonasjon, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang eller andre særlige personlige forhold.