Vårt arbeid med restaurering av natur

Et bilde som viser en myr dekket av myrull. I bakgrunnen ses barskog.
Myrull. Foto: Truls Aas.

Naturrestaurering går ut på å gjøre aktive tiltak for å gjenopprette ødelagte eller degraderte økosystemer.

Natur blir ødelagt i et raskere tempo enn noen gang tidligere, og den største trusselen mot biologisk mangfold er tap av leveområder. De viktigste grepene vi kan gjøre er å ikke ødelegge mer natur og restaurere økosystemene som allerede er forringet eller ødelagt.

Restaurering går ut på å gjøre tiltak for å gjenopprette den tilstanden og funksjonen et naturområde en gang hadde. Ofte vil det si å fjerne eller redusere unaturlige kilder som forringer økosystemet. Dette kan være fjerning av uønskede arter som fører til gjengroing, tetting av grøfter på myr, eller åpning av bekker.

I Norge er store deler av de opprinnelige våtmarksområdene ødelagt eller har dårlig tilstand. Grøfting for skogreising eller oppdyrking på myr og i sumpskoger har vært den største negative påvirkningsfaktoren. I tillegg har nedbygging, elveutretting, oppdemming og torvtekt også redusert kvalitetene betraktelig. I våtmarker i Norge er det registeret 19 rødlistede naturtyper, og over 450 rødlistede arter. Norge skrev under på Naturavtalen i Montreal i slutten av 2022. Der forpliktet vi oss til blant annet til å igangsette restaurering av minst 30 % ødelagt natur innen 2030. På toppen av dette er årene 2021-2030 utpekt av FN som tiåret for naturrestaurering.

Myr og sumpskoger

Vi har vi siden 2015 hatt i oppdrag å restaurere myrer. Vi bistår også andre  med planlegging og gjennomføring av myrrestaureringsprosjekter.

Områder som velges ut som gode restaureringsobjekter følger Miljødirektoratet sin plan for restaurering av våtmarksområder for perioden 2021 til 2025. Planen fokuserer på at tiltakene ikke skal komme i konflikt med jord- eller skogbruksinteresser, eller sentrale miljømål og gjeldende mål i jord- og skogbrukspolitikken. Tiltaket skal være innenfor gjeldende lov- og regelverk, og ikke være i konflikt med andre viktige samfunnshensyn. Det er derfor lagt opp til bred grad av involvering, og stor grad av frivillighet i tiltakene.

Planen trekker frem tre likestilte mål med restaureringen:

  • Reduserte klimagassutslipp
  • Tilpasning til klimaendringene
  • Bedring i økologisk tilstand

Les mer om vårt arbeid med restaurering av myr 

Et bilde som viser myr, fugl og leik
Orrfugl (LC) og heilo (NT) på en myr i Rømskog. Foto: Tore Hunn.

Åpen grunnlent kalkmark

I tillegg til å restaurere myr og annen våtmark gjennomfører vi restaurering av åpen grunnlent kalkmark. Dette arbeidet startet opp i 2022 og vi begynner å se resultater. Det er i hovedsak fjerning av dominerende fremmede uønskede arter som gravbergknapp, hagemispler og syrin som prioriteres. For å få bukt med gravbergknapp som lett tar over og dekker flere av holmene i indre Oslofjord, er det nødvendig med manuell fjerning og tildekking av hele bunnvegetasjonen, ofte gjennom flere sesonger.

Et bilde som viser tildekking av uønsket vegetasjon samt et bilde som viser en artsrik blomstereng
Til venstre ses restaurering av åpen grunnlent kalkmark. Bildet til høyres illustrerer ønsket resultat Foto: Statsforvalteren .

Tilskuddsordninger

Vi oppfordrer alle til å ta grep om restaureringens tiår. Vi anbefaler at du tar kontakt dersom du har et område som kan være aktuelt å restaurere. Søknader om midler til restaurering over bestillingsdialogen må gå gjennom Statsforvalteren, og fristen for å søke om midler er 10. januar hvert år. Fristen for kommunene (eller andre) til å melde inn prosjekter til Statsforvalteren settes derfor til 10. desember hvert år. Vi oppfordrer også kommuner til å utarbeide planer som forankrer tiltak om naturrestaurering, som plan for naturmangfold eller klimabudsjett.

Kommuner, organisasjoner og private kan også søke om midler til naturrestaurering gjennom ordningen Tilskudd til naturrestaurering.

Internasjonale prinsipper for naturrestaurering, SER

Statsforvalteren følger Society for Ecological Restoration (SER) sine prinsipper for restaurering av natur. SER har utarbeidet åtte prinsipper som tar for seg viktige momenter som burde være med i vurderingen av hvilke restaureringsprosjekter som gir best måloppnåelse. Her er en norsk oversettelse av prinsippene til SER:

  1. Involvere lokale interessegrupper og organisasjoner.
    - Finne felles løsninger som gir fordeler for både natur og samfunn
  2. Kunnskapsbasert beslutningstaking
    - Kombinering av ulik kunnskap gir de beste løsningene
    - Generell og lokal økologikunnskap og relevant forskning
  3. Bruke lokale økosystemreferanser for å vurdere forbedringsmuligheten
    - Bruke lokale referansesystemer for å tilrettelegge for lokalt artsmangfold og økosystemer.
  4. Legge til rette for naturlig utvikling
    - Bruke naturlige planter og arter som hører til det økosystemet man ønsker å gjenskape
  5. Ha klare mål
    - Viktig å ha klare mål, milepæler og indikatorer på måloppnåelse gjennom hele planleggingsprosessen
  6. Førsøk å oppnå det største potensialet til økosystemet
    - Omstendighetene tatt i betraktning, søk etter den praktisk mulige største forbedringen som kan oppnås.
  7. Tenk i større skala
    - Velg økosystemer som kan ha positiv virkning på andre økosystemer, slik som våtmarksområder
  8. Restaurering er én av flere metoder for å tilbakeføre natur
    - Restaurering kan være en av mange strategier for å oppnå bedret økologisk tilstand for biologisk mangfold, økt karbonbinding, vannrensing, rekreasjon og økt naturglede.