Verdens våtmarksdag er 2. februar!

Verdens våtmarksdag er en merkedag som FN har vedtatt. Dette er en dag for å løfte frem våre våtmarksområder og formidle hvor viktige de er. Det var 2. februar Ramsar-konvensjonen ble undertegnet i 1971 for å ivareta våtmarker . Målet den gang var å beskytte økosystemer som er livsnødvendige for mange fuglearter. Siden har vi også innsett hvor viktige våtmarkene er for mange andre grupper av dyr og planter, og ikke minst for oss mennesker. Likevel har verden mistet 35 % av all våtmark på bare de 50 årene som har gått siden avtalen tredde i kraft.

Mye våtmark i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

Våtmarker finner vi nær sagt overalt, i en eller annen form. Myra er kanskje vår mest kjente form for våtmark, men tjern, deltaer og strandenger er andre viktige eksempler. Store og små dyr lever i våtmark. Fra bever til brushane til buttsnutefrosk.

Brushane er rødlistet fugl i snipefamilien og er i tilbakegang, spesielt i Sør-Norge. Drenering av våtmark er en av de største truslene mot brushanen. Foto: Truls Aas.

I Norge har vi 1500 arter som har våtmark som sitt hovedhabitat. En fjerdedel av disse er truet, men situasjonen for flere av dem begynner å bli bedre. Skal de greie seg er det viktig at vi tar vare på de våtmarkene vi har igjen. Dette er kjernen i budskapet bak årets våtmarksdag: «Beskytt våtmarkene for vår felles fremtid».

Mange viktige våtmarksområder er fredet, og i våre fylker har vi godt over 100 som er fredet. Rundt 70 av disse ble opprettet mellom 70- og 90-tallet gjennom verneplaner for myr og våtmark. Enda flere av våre verneområder inneholder viktige forekomster av våtmark. Bare i Østmarka nasjonalpark og friluftslivsområde har vi registrert 600 små og store myrer.

Vi får mye igjen for å ta vare på våtmarkene

Våtmarker er åpenbart viktige for artene som lever der. Men de er også viktige for våre egne samfunn. Karbonlagring, vannrensing og naturopplevelser er goder vi nyter godt av. Hvis vi tenker på våtmarkene som bedrifter som leverer tjenester til oss, så er verdien av disse beregnet til flere milliarder kroner hvert år (ifølge rapport fra Menon Economics i 2018). Etter hvert som klimaet endrer seg vil våtmarkene bli stadig mer verdifulle som buffere mot mer ekstremt vær.

Nedbygging og drenering av våtmarker kan på grunn av dette føre til kostnader for samfunnet vårt. Av de 600 myrene i Østmarka nasjonalpark og friluftsområde er 19 % påvirket av drenering. Dette utgjør  nesten halvparten av det totale myrarealet der.

Mange myrer er drenert. Selv én grøft, som her, fører til negative endringer i myra. Fra Breimåsan i Ramsås naturreservat, Bærum kommune. Foto: Eirik Walle.

Restaurering av skada og ødelagte våtmarker har også stor verdi, og gir en avkastning på mange ganger det vi investerer i kroner og øre. I vår region restaurerer vi flere våtmarker hvert år. Dette gjør vi ikke bare i verneområder, men også på offentlig eid grunn, i godt samarbeid med kommuner og Statskog.

Så gjør som oss og gled deg til våren kommer, våtmarkene tiner og de virkelig våkner til live. God våtmarksdag!