Kartlegging av naturtyper i 2024 – orientering til grunneiere

Hvorfor kartlegger vi naturtyper?

Kartleggingen er en langsiktig, nasjonal satsning for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur. Målet med kartleggingen er å få på plass god informasjon om naturen som kan brukes blant annet i arealplanprosesser. Når stedfestet informasjon om natur er tilgjengelig tidlig i en arealplanprosess, kan det bli lettere å ta hensyn til naturen i slike prosesser. I tillegg kan prosessene bli mer effektive og forutsigbare.

Kartleggingen kan også være nyttig for grunneiere som ønsker å søke om tilskudd til tiltak for å ivareta truet natur og kulturlandskapet.

Hva skal kartlegges?

I vårt område skal det kartlegges i 80 km2 i Asker, Drammen, Hol og Sarpsborg. Totalt i hele Norge skal det kartlegges 1410 km2. Miljødirektoratet har en egen digital kartløsning kalt NiN offentlig visning, hvor du kan se nærmere på områdene som skal kartlegges i år.

Ikke all natur kartlegges. Hvilke naturtyper som skal kartlegges er fastsatt i kartleggingsinstruksen for 2024 som er utgitt av Miljødirektoratet. Denne inneholder 111 ulike naturtyper. De fleste av disse naturtypene er rødlistet i Norge, mens resten av naturtypene skal kartlegges fordi de er viktige leveområde for trua og nær trua arter.

Resultatene fra årets kartlegging vil bli tilgjengelig for alle tidlig våren 2025 via den digitale kartløsningen Naturbase. Her kan du også se hvilke naturtyper som har blitt funnet ved tidligere kartlegginger.

Hvordan skal områdene kartlegges?

Kartleggingen utføres av ulike firma med kompetanse på naturkartlegging på oppdrag fra Miljødirektoratet. I vårt område er det Biofokus som skal utføre kartleggingen.

Kartleggingen vil foregå på land etter et standardisert system som heter Natur i Norge (NiN). At et område vil bli kartlagt innebærer i praksis at området vil bli undersøkt til fots for forekomst av de 111 naturtypene. Dersom kartleggerne finner en naturtype, vil de registrere omfanget av naturtypen i et kart på nettbrettet sitt og ta bilder av naturtypen. I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å ta med små mengder plantemateriale for nærmere undersøkelser og identifisering av arter.

Er det spesielle hensyn som bør tas ved ferdsel på din eiendom?

All ferdsel i forbindelse med kartleggingen vil skje i tråd med friluftslovens regler om ferdsel og god ferdselskultur. De fleste kartleggingsområdene inneholder både innmark og utmark, men naturtypene som skal kartlegges er i hovedsak i utmark. I noen tilfeller vil innmark berøres, enten fordi det skal kartlegges (f.eks. hule eiker) eller fordi kartleggeren har behov for å gå langs innmark eller krysse innmark.

Der det er spesielle hensyn som må tas i forbindelse med slik ferdsel eller det ikke gis samtykke til ferdsel på innmark eller uttak av små mengder plantemateriale, ber vi om at grunneier tar kontakt med Statsforvalteren i forkant av kartleggingen.

Grunneiere som har eiendom over 4 dekar innenfor et kartleggingsområde får informasjonsbrev i posten.

Vil du vite mer om kartlegging av naturtyper?

Miljødirektoratet har en egen nettside som svarer på spørsmål som:

• Hvorfor kartlegges naturtyper?
• Hvilke naturtyper kartlegges?
• Hvordan kartlegges naturtyper?
• Hvordan skal naturtypedata brukes i arealforvaltning?