Mellomlagring og behandling av returasfalt
Mottak, mellomlagring og behandling av returasfalt er å anse som avfallsbehandling, som kan kreve tillatelse etter forurensningsloven. Dersom håndteringen av returasfalten ikke vil føre til forurensning eller være skjemmende, kan mottak og behandling foregå uten tillatelse etter forurensningsloven.
Forurensningsfare fra returasfalt
Returasfalt er asfalt som er blitt gravd opp eller frest, eller er overskudd fra produksjon og utlegging av asfalt. Brukt asfalt inneholder ca. 95 % steinmaterialer og ca. 5 % bindemiddel. Som bindemiddel er det i dag vanligst å bruke bitumen, som inneholder små mengder polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). PAH er en gruppe organiske miljøgifter. Før 1965 ble det brukt tjære til asfaltproduksjon, og denne asfalten har derfor et vesentlig høyere innhold av PAH. Returasfalt kan også inneholde noe forurensning fra veitrafikk, som for eksempel sink fra dekkslitasje.
Utlekkingspotensialet fra returasfalt anses imidlertid som lite. PAH er lite løselig i vann og det er svært lave nivåer av PAH i asfalt produsert etter 1970.Lagring av næringsavfall
Lagring av returasfalt er å anse som næringsavfall. Avfallet kan mellomlagres i påvente av gjenvinning i inntil tre år, dersom dette ikke medfører fare for forurensning. For lagring ut over denne tidsperioden er det vanligvis påkrevd en tillatelse etter avfallsforskriften kapittel 9.
Når er det behov for tillatelse etter forurensningsloven?
Asfalt med tjære
Asfalt med tjærestoffer er klassifisert som farlig avfall, jf. avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1. Denne asfalten kan ikke gjenvinnes i asfaltproduksjon. Anlegg som skal håndtere asfalt med tjære må ha tillatelse etter forurensningsloven, jf. avfallsforskriften § 11-6.
Asfalt uten tjære
Anlegg som mottar, mellomlagrer og eventuelt behandler asfalt uten tjære for gjenvinning kan ha behov for tillatelse etter forurensningsloven dersom driften medfører forurensning eller virker skjemmende, jf. forurensningsloven § 29. Informasjon om hva søknaden om tillatelse skal inneholde finnes i forurensningsforskriften § 36-2.
Dersom det kan dokumenteres at håndteringen av returasfalt ikke vil føre til forurensning eller være skjemmende, kan mottak, mellomlagring og behandling foregå uten tillatelse etter forurensningsloven.
Mottakskontroll
For at anlegget skal kunne være sikker på at det ikke mottas asfalt med tjære eller andre avfallsfraksjoner er det viktig med god mottakskontroll. Veiledning til innholdet i mottakskontrollen kan blant annet finnes i Miljødirektoratets miljøveileder for pukkverk (M-1136|2018) kapittel 4.4.
Særlig for pukkverk og asfaltverk som ønsker å håndtere returasfalt
Forurensning fra produksjon av asfalt og pukk er regulert av henholdsvis forurensningsforskriften kapittel 24 og 30. Kapittel 24 og 30 er selvbærende forskriftskapitler, som vil si at de er å anse som en tillatelse til forurensning fra produksjon av pukk, sand og singel, samt asfalt. Hele den normale virksomheten som knytter seg til produksjonen, må anses som tillatt gjennom forskriften, dersom kravene i forskriften overholdes. Forurensning som går ut over forskriftens krav og som ikke kan regnes som normal drift, kan medføre krav om særskilt tillatelse.
Det er ikke uvanlig at pukkverk og asfaltverk ønsker å motta, mellomlagre og behandle returasfalt. Mottak, mellomlagring og behandling av returasfalt ved pukkverk og asfaltverk er, i likhet med det som er beskrevet ovenfor, å anse som avfallsbehandling som kan kreve en tillatelse, dersom aktiviteten er skjemmende eller kan føre til forurensning. Dersom returasfalten har gjennomgått tilfredsstillende mottakskontroll ved verket, jf. Miljødirektoratets miljøveileder for pukkverk (M-1136|2018) kapittel 4.4, og det kan dokumenteres at det ikke vil føre til forurensning eller være skjemmende, kan mottak og behandling foregå uten en særskilt tillatelse for denne aktiviteten.
Meldeplikt dersom returasfalt håndteres ved pukkverk/asfaltverk
Pukkverk og asfaltverk skal før oppstart av produksjonen av pukk, sand, singel og grus eller asfalt, sende inn meldeskjema til Statsforvalteren. Det samme gjelder for eksisterende anlegg som tidligere har sendt inn meldeskjema, dersom det skjer endringer eller utvidelser i driften som kan ha negativ påvirkning på det ytre miljø.
Mottak, mellomlagring og behandling av returasfalt er en endring/utvidelse i driften som skal meldes til Statsforvalteren, selv om bedriften har vurdert at aktiviteten ikke vil medføre forurensning eller være skjemmende.
Du kan finne meldeskjemaene her:
Meldeskjemaene finner du også i menyen til høyre.
Dersom mottak, mellomlagring og behandling av returasfalt fører til forurensning eller virker skjemmende, skal bedriften søke om tillatelse. Informasjon om hva søknaden om tillatelse skal inneholde finnes i forurensningsforskriften § 36-2.
I slike tilfeller skal ikke bedriften sende inn meldeskjema.
Du kan lese mer om miljøregelverket for pukkverk og asfaltverk her:
Tilsyn
Statsforvalteren gjennomfører tilsyn med avfallsanlegg etter forurensningsregelverket med jevne mellomrom, der vi kontrollerer at kravene i forurensningsregelverket overholdes og at bedriften har et internkontrollsystem i henhold til kravene i internkontrollforskriften. Vi minner derfor om plikten bedriften har etter internkontrollforskriften til fortløpende å vurdere risikoen for utslipp til ytre miljø (miljørisikovurdering), slik at tiltak kan iverksettes før negativ påvirkning inntreffer.
Andre myndigheter og regelverk
Avfallsanlegget må også overholde annet relevant miljøregelverk.
Mottak, mellomlagring og behandling av returmasser kan ikke starte opp uten at aktiviteten er i samsvar med endelige kommunale planer etter plan- og bygningsloven.
Håndtering av farlig avfall er regulert i avfallsforskriften kapittel 11. Farlig avfall fra anlegget skal leveres minst en gang per år til godkjent avfallsmottak med tillatelse etter forurensningsloven. Plikten inntrer når den totale mengden overstiger 1 kg. Alt farlig avfall skal deklareres i www.avfallsdeklarering.no.