Færre ba om hjelp med økonomi og gjeld i 2020 og 2021

Det er vanskelig for Statsforvalteren å si noe om bakgrunnen for denne reduksjonen, men nedstengingen av samfunnet kan ha hatt en stor innvirkning på muligheten for spesialistene til å bistå personer med økonomiske problemer og gjeldsproblemer.

Statsforvalteren  samler hvert år inn statistikk for økonomisk rådgivning, inkludert gjeldsrådgivning, gitt av spesialister i kommuner og bydeler i området vårt. Med noen unntak jobber spesialistene ved Nav-kontorene. Vi har samlet inn tall fra bydelene i Oslo og kommunene i Akershus i mange år. Vi har siden 2019 fått tall fra flere og flere kommuner i resten av Viken, men grunnet at vi ikke har en samlet oversikt over flere år for flesteparten av kommunene der kan vi i liten grad gjøre sammenligninger år for år.

Statistikken som presenteres viser tallen som er samlet inn for årene 2020 og 2021, og omfatter årene vi har hatt pandemi med de konsekvenser det har hatt for samfunnet vårt. Våren 2020 var det stor uro for at mange ble permitterte eller mistet jobben sin, og dermed ville bli økonomisk utsatt. Ulike tiltak for å hindre at mange skulle miste inntekten sin ble satt i verk. Tallen vi presenterer viser ikke en økt pågang av personer som har hatt behov for økonomisk rådgivning grunnet en vanskelig økonomi og/eller gjeldsproblemer. Samtidig viser historiske tall at det kan gå flere år fra en person starter å få problemer med økonomien til vedkommende ber om bistand for å finne en løsning.

Færre har komme til for å få bistand

Tallene viser en nedgang i antallet personer som har fått bistand med sine økonomiske problemer og gjeldsproblemer. I Oslo er det en nedgang på 14 % fra 2019 til 2021 på nye personer som har bedt om bistand. I området som omfatter Akershuskommunene var nedgangen på 6 %. Hva denne nedgangen skyldes er vanskelig konkluderer med, men i pandemien har samfunnet vært nedstengt og tilgjengeligheten til å få bistand kan dermed ha blitt redusert. Ser vi på tallene fra 2019 og tidligere viser de at flere da ba om bistand, noe som kan bekrefte at nedstengningen i seg selv har medført at færre fikk hjelp med økonomien og gjelden sin under pandemien.

Statistikken vår viser videre at selv om det har vært færre som har kommet til for å få hjelp med økonomiske problemer, så er forholdet mellom de som selv tar kontakt og de som får tilbudet om økonomisk rådgivning gjennom Nav stabilt. Det var en større nedgang av de som fikk tilbud om bistand gjennom Nav i 2020, men den nedgangen var midlertidig og kan trolig knyttes til den første nedstengningen i første delen av pandemien.

Færre får en varig løsning på sine økonomiske problemer

De som ber om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning vil ha bistand til å få en løsning på situasjonen sin. Statistikken opererer med flere mulige resultat av rådgivningen. Det er gledelig å se at færre saker har endt med at den som trenger bistand ikke får en løsning. At de ikke får en løsning betyr eksempelvis at de har en gjeldssituasjon som det ikke finnes en løsning for, og de må dermed leve videre med denne gjelden. I Akershuskommunene har det vært en reduksjon med 33 % i saker som har endt uten løsning fra 2019 til 2021. I Oslo har reduksjonen vært på 9 %.

Samtidig ser vi at det i Oslo har vært en økning i saker som er avsluttet grunnet manglende medvirkning fra den som har bedt om bistand med 15 % fra 2019 til 2021, noe som er bekymringsfullt. Grunnen til dette kan være flere, og det er mulig at nedstengningen under pandemien med manglende mulighet for fysiske møter kan ha bidratt til dette. I Akershuskommunene ser vi ikke denne økningen, der har utviklingen vært motsatt, med færre saker avsluttet grunnet manglende medvirkning.

Målet for rådgivningen er å finne en mest mulig varig løsning på de økonomiske problemene og gjeldsproblemene til vedkommende. Ofte vil målet da være å finne enten en varig løsning eller en midlertidig løsning. En midlertidig løsning betyr at de får en løsning på nå-sitasjonen, men den er ikke varig. En varig løsning betyr at om de holder seg til planen som er laget, og gjerne fremforhandlet med kreditorene til vedkommende, så er vedkommende sin situasjon avklart.

For Oslo sin del ser vi at det er en økning i antallet midlertidige løsninger med 14 %, fra 798 slike løsninger i 2019 til 911 i 2021. Antallet varige løsninger har gått ned med 17 %, fra 698 slike varige løsninger i 2019 til 581 i 2021. Selv om det var en liten økning i saker med varig løsning i 2020 er antallet slike saker ikke vært så lavt som i 2021 i Oslo på mange år.

I Akershuskommunene har det vært en reduksjon i antallet saker løst både med midlertidig løsning og varig løsning. Antallet saker med midlertidig løsning har blitt redusert med 18 %, fra 594 saker i 2019 til 485 i 2021. Antallet saker med varig løsning har blitt redusert med 7 %, fra 360 saker i 2019 til 335 saker i 2021.

Utviklingen over år har vist at det er en reduksjon i antallet saker som får en midlertidig eller varig løsning når innbyggeren ber om bistand fra spesialist innen økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Fagmiljøet selv melder at det er vanskeligere å få til betalingsavtaler med kreditorene, som da ofte må ta et økonomisk tap ved å akseptere avtaler som ofte medfører at de ikke får innbetalt hele beløpet skyldneren egentlig skal betale.

Namsmannen og gjeldsordning hjelper mange

Løsningen, om det ikke er mulig å få til en midlertidig eller varig løsning for innbyggeren med økonomiske problemer, er at vedkommende skyldner søker namsmannen om en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Da kan kreditor bli tvunget til å være med på en tvungen gjeldsordningsavtale de har sagt nei til både hos spesialist hos Nav og hos namsmannen for en frivillig gjeldsordning. I Oslo i 2019 bisto spesialistene der 461 personer til å søke en gjeldsordning på denne måten. I 2020 var tallet 481, mens i 2021 sank tallet til 420. Det er uklart hva som er grunnen til at færre fikk bistand til å søke gjeldsordning i fjor i forhold til tidligere år.

For Akershuskommunene har det de siste tre årene vært en økning år for år i antallet som har fått bistand til å søke gjeldsordning hos namsmannen. I 2019 var tallet 236, i 2020 var tallet 279 og i 2021 var tallet 298. Vis er at tallene for resten av Viken fra 16 av 21 Nav-kontor at i 2021 fikk 309 personer der bistand til å søke om gjeldsordning hos namsmannen.

Selv om mange får bistand til å søke om gjeldsordning hos namsmannen så betyr ikke det at de får en gjeldsordning. Samtidig har disse skyldnerne fått bistand fra spesialistene i Nav til å få oversikt over økonomien sin, inkludert gjeldsforpliktelsene sine, og spesialisten har gjort en vurdering av muligheten for å oppfylle kravene etter gjeldsordningsloven. Det er dermed en antakelse om at en stor andel av disse sakene ender med en gjeldsordning for vedkommende. Det betyr at mange får en løsning på sine økonomiske problemer gjennom en planmessig betaling av gjelden sin. Det sammen med rådgivning i dagligøkonomi, vil ofte bidra til at vedkommende får en bedre økonomisk situasjon.

Saker sammenlignet med antallet innbyggere

Statsforvalteren har med bakgrunn i tallene vi har mottatt sett på antallet saker i 2021 sett i forhold til innbyggertallene for de ulike bydeler, kommuner og interkommunale områder vi får tall fra. Vi har satt sammen en oversikt over behandlede saker sett i forhold til innbyggere, og antallet saker sendt til namsmannen sett i forhold til antallet innbyggere. Denne sammenligningen er nødvendigvis ikke en oppstilling som viser hele bildet, ettersom både demografi og andre forhold kan virke inn på tallene. Oppstillingen viser at det er bydel Gamle Oslo og bydel Grorud i Oslo som ferdigbehandler flest saker pr innbygger, mens i Viken er det Eidsvoll, Moss og Fredrikstad kommuner.

Det er bydel Stovner og bydel Gamle Oslo som sender flest saker pr innbygger til namsfogden for skyldnere som trenger gjeldsordning. I Viken er det Marker og Moss som sender flest saker pr innbygger til namsmannen for skyldnere som trenger gjeldsordning.

Oppsummert viser oversikten at det har vært en reduksjon i antallet innbyggere som har mottatt tjenesten økonomisk rådgivning i de to årene med pandemi. Det er bekymringsfullt, ettersom en pandemi er en bekymringsfull tid der mange kan ha økonomiske bekymringer og problemer. Vi vet ikke bakgrunnen for nedgangen, men vi vet at samfunnet var nedstengt og det var også Nav-kontorene. Det var vanskelig å gjennomføre fysiske møter, og det kan ha slått negativt ut overfor de som hadde økonomiske problemer og dermed var i en vanskelig livssituasjon.