Mye kunnskapsdeling i Fylkesberedskapsrådet

Hva skjer hvis det skulle oppstå langvarig bortfall av strøm, informasjon om nytt nødnett og utfordringer på Jan Mayen var noe av det som sto på dagsorden da Fylkesberedskapsrådet var samlet nylig.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 13.12.2013

De siste årene har krise- og beredskapsområdet i Norge vært dominert av uvær, flom og skred. Men også de siste dagene har dette vært aktuelt. Da er blant annet kraftforsyning en av de sårbare områdene. En av de store utfordringene for kommunene kan da være de mange som har trygghetsalarm.

Møte i Fylkesberedskapsrådet

Fylkesmann Hill-Marta tok spesielt fram dette under åpningen. Hun mener også at beredskap er kommet høyere på dagsorden på nasjonalt nivå.

- Hos oss har vi sørget for å løfte tema og ser at dette stadig oftere bringes til ledelsen. I kjølvannet av 22. juli er min opplevelse, at det så langt ikke er kommet konkrete tiltak regionalt, sa hun og la til at ledelsen hos Fylkesmannen vurderer å høyne beredskapen enda mer.

Solberg var også innom utfordringen med at Fylkesmannen har et ansvar for koordingering, men at de samtidig ikke er noen «blålysetat» med vaktordninger - utenom kriser.

- Flere må kjøpe inn aggregat

Fra Nordlandsnett var Harald M. Andreassen til stede for å orientere om utfordringer dersom strømmen skulle bli borte over lang tid. Hva slags ressurser finnes tilgjengelig? Tema er blant annet aktuelt i forbindelse med at Lofotkraft skal gjøre en større ombygging som er planlagt over ti år. I den forbindelse kan det være snakk om bortfall av strøm i flere dager i strekk.

Etter en spørreundersøkelse blant 22 statlige etater samt kommunene i fylket, er det gjort funn som tyder på at sambandet vil være den store utfordringen i en slik situasjon. Andre ting vil være drivstoffmangel, redusert sykehusberedskap, utilgjengelige veier og ikke minst manglende alternativ oppvarming.

Andreassen mener at alle som er avhengig av strøm, må vurdere å kjøpe inn eget aggregat.

- Både bønder, industri og annen næring bør tenke på å skaffe seg eget aggregat. I en krise vil vi få nok å gjøre.

Nytt nødnett klart til 2015

Til sammen var mer enn 20 etater tilstede i Saltstraumen. Også disse ble utfordret på sin beredskap rundt scenario med langvarig strømbrudd. Det nye nødnettet for hele landet ble presentert. Dette skal være klart til bruk i første del av 2015. For Nordland sin del vil de siste basestasjonene, i en rekke av til sammen 2100, være ferdig om et år. Det betyr at nær 80% av Norge og nær 100 % av befolkningen vil ha nødnettdekning. Det etableres rett og slett baser der hvor folk bor og ferdes. Ikke minst er det snakk om nødnett i tunneler av en viss størrelse.

 Møte i Fylkesberedskapsrådet 

Jan Mayen er en del av ansvarsområdet som ligger under Nordland. Torgeir Madsen fortalte Fylkesberedskapsrådet om samfunntrekk og beredskapsutfordringer ved et arktisk øysamfunn. Det ble også orientert om beredskapen ved Universitetet i Nordland. Ketil Lagesen tok seg av dette innlegget.   

Omlegging av veier

Kjell Skjerve i Statens vegvesen viste med kart hvor det kan være aktuelt med omlegging av vei i forbindelse med kriser. Han orienterte også om mobile fergekaier og bruer – og at dette er materiell som i stor grad er lagret i nord.

Møte i Fylkesberedskapsrådet KJell Skjerve

Fra Kystverket fortalte Fridtjof Wangsvik om nye fartøy som er de mest moderne i hele verden. Så langt er to av tre på plass. De jobber også mot kommunene for å styrke beredskapen rundt oljevern. Han understreket spesielt viktigheten av å ha med lokalkjente i en krise.

- Dette er enormt viktig. Det har vi erfart.

Vil ha relevante, konkrete og krevende scenarioer

Samlingen bar preg av dialog og debatt og utveksling av kunnskap og utfordringer. Ikke minst rundt en analyse av risiko- og sårbarheten for Nordland, FylkesROS. Hva kan gå galt og hvordan kan vi hindre at det skjer? Denne kom første gang i 2011 som en følge av at den sivile beredskapen de senere årene har endret karakter fra å være krigsberedskap til å være beredskap for ekstraordinære hendelser i fredstid. Det var bred enighet om å starte en prosess med ny FylkesROS. Assisterende fylkesmann, Ola Bjerkaas, utfordret deltakerne til å finne scenarier som utfordrer den normale beredskapen, «worst case»-øvelser.

- Vi trenger scenarier som er konkrete og relevante, og gjerne krevende. Da kan vi få en enda mer spennende analyse-redskap.

Det ble poengtert underveis at man allerede har mange verktøy og sikkerhetsnett på plass.

Fylkesberedskapsmøtet: bar preg av stor utveksling av kunnskap samt dialog mellom etatene

Hva er fylkesberedskapsrådet – og hvem er med?

Fylkesberedskapsrådet (FBR) består av sentrale offentlige etater, frivillige organisasjoner og private virksomheter med ansvar og oppgaver innen beredskapsarbeidet i fylket. Rådet er et forum for samordning og samarbeid om forebyggende beredskapsarbeid og beredskapsplanlegging i fylket, og i en krisesituasjon vil rådet være det sentrale samarbeids- og støtteorganet for den delen av krisehåndteringen som ikke er redningstjeneste. FBR har årlige øvelser og fagmøter, og ledes av fylkesmannen. Fylkesmannen har ansvar for å følge opp kommunene rundt tema.


Disse var representert i Saltstraumen: Nordlandsnett, NAV Nordland, Fylkesmannen, Jernbaneverket, Posten, Sivilforsvaret, Telenor, Salten politidistrikt, Statkraft, Hovedredningssentralen, NVE, Universitetet, Direktoratet for nødkommunikasjon, Røde Kors, Jan Mayen, Bodø Havn, Forsvaret v/FOH, Nordland Fylkeskommune, Mattilsynet, Heimevernet, Statens vegvesen, Avinor, Kystverket og Fiskeridirektoratet.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.