I tillegg til å øve egen kriseorganisasjon, har Statsforvalteren ansvar for jevnlig å øve kriseledelsen i kommunene. Statsforvalteren skal dessuten være en pådriver for øvelser som involverer andre regionale fagetater, for eksempel Forsvaret.
Beredskap er en viktig del av samfunnsplanleggingen
En annen viktig oppgave for Statsforvalteren er å se til at vi i samfunnsplanleggingen tar beredskapshensyn, og at kommunene har egne kriseplaner.
Statsforvalteren skal koordinere den regionale atomberedskapen og bidra til at regionale og lokale etater utvikler planer for å kunne håndtere en atomulykke. Her er det Statens strålevern som er nasjonal fagetat.
Du er også en del av Norges beredskap
Vi lever i en stadig mer urolig verden – blant annet som følge av klimaendringer, krig og digitale trusler. Selv om det meste fungerer som det skal i Norge, må vi være forberedt på at ekstremvær, pandemier, ulykker, sabotasje og i verste fall krigshandlinger kan ramme oss.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler derfor at flest mulig er forberedt til å klare seg selv i en uke i en krise. Det er fordi kommuner og nødetatar må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise.
Hvordan vil du og dine nærmeste klare dere hvis strømmen blir borte en lengre periode? Hva gjør du viss vannet forsvinner? Hva viss du ikke får handlet på en uke?
Finn gjerne også ut hvem som kan trenge din hjelp og hvordan du kan bidra. De grunnleggende behovene de første døgnene av en krise er varme, mat, drikke, legemidler, hygiene og tilgang til informasjon. Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv en uke, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål.
Sikkerhverdag.no har informasjon om hva som bør være på plass i ditt eget beredskapslager.