Skipsverft

Kravene innebærer at den enkelte virksomhet må ha god kontroll på sine utslipp og må blant annet vite hvilke miljøfarlige stoffer som bedriften kan komme til å slippe ut og i hvilke mengder. Det er forbudt å slippe ut miljøskadelige stoffer i mengder som kan ha miljømessig betydning. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for disse bedriftene og har derfor ansvar for å kontrollere om virksomhetene overholder miljøregelverket.

Verftshistorie i Norge

Norge med sin langstrakte kyst har alltid vært et land med tilknytning til havet. Fiske, krigføring og handel på sjøen har foregått i lang tid (i alle fall siden jernalderen), og sjøfart har dermed alltid vært sentral for norsk kultur og økonomi. Fra treskuter til dampskip, dieseldrevne skip, fiskeoppdrett og offshore-installasjoner har det vært behov for både bygg og vedlikehold av skip og innretninger, og landet har derfor mange verft med lang historie. Verftsvirksomhet er utvilsomt en bauta innen norsk industri, og det er viktig for Norge at denne industrien ivaretas. Verftsaktiviteter er en kilde til forurensning, så for å kunne drive verftsvirksomhet på en forsvarlig måte, er det viktig å regulere disse aktivitetene. Det er Statsforvalterens oppgave å kontrollere dette for de fleste skipsverft, med unntak av de aller største aktørene som faller under Miljødirektoratets myndighet.

Forurensende aktivitet

Verftsvirksomhet medfører trafikk til og fra verftet med fartøy og innretninger som i seg selv forurenser omgivelsene. Videre blir fartøyet tatt opp til verftet for vedlikehold og reparasjoner. Dette innebærer ofte aktiviteter som sveising, tømming av sloppvann, oljeskift, bunnspyling og/eller sandblåsing, påføring av bunnstoff og motorreparasjon og -vedlikehold. Alle disse aktivitetene er assosiert med utslipp av forurensning på noe vis, enten ved direkte utslipp av partikler, metaller eller kjemikalier, men også støy, som kan være forstyrrende for omgivelsene.

Utslipp fra verft

De mest vanlige forurensningene i tilknytning til skipsverft er ulike tungmetaller og organiske miljøgifter. Miljødirektoratets rapport TA-2044 oppgir følgende vanlige forurensninger i tilknytning til verftsvirksomhet:

For nærmere informasjon om egenskaper og effekter vises det til http://www.miljostatus.no.

Kontroll av verftsaktivitet

«Mekanisk overflatebehandling», eller høytrykksspyling med eller uten tilsetting av blåsemiddel, blåserensing med eller uten blåsemiddel, metallisering og sprøytemaling og -lakkering i tilknytning til faste anlegg er regulert av forurensningsforskriften kapittel 29 (med unntak av større anlegg som reguleres av egen tillatelse etter forurensningsloven § 11).  Miljødirektoratet har utviklet en veileder til miljøkrav for de som driver verftsvirksomhet, samt en veileder til Statsforvalteren for hvordan industrien skal kontrolleres, men kort oppsummert er følgende punkter sentrale i Statsforvalterens kontroll av industrien:

• God og driftssikker oppsamling av avvirket og overflødig materiale.
• Tett underlag og en barriere mot sjø,
• Oppsamling av spylevann, med mindre:
  • verftet kan dokumentere at avvirket og overflødig materiale kan samles opp uten oppsamling av spylevann, og
  • verftet kan dokumentere at utslippet ikke utgjør noen miljørisiko.
  • Verft som årlig behandler mer enn 10 000 m² våt flate (den delen av båten som er under vannlinjen), eller som fjerner bunnstoff som kan inneholde TBT, skal alltid ha oppsamling av spylevann, med mindre andre vilkår har blitt fastsatt i egen tillatelse.
• Måleprogram for egne utslipp.
• Internkontroll med risikovurdering for ytre miljø.
• Korrekt håndtering, oppbevaring og levering av farlig avfall.
• Korrekt oppbevaring av kjemikalier
• Overholdelse av substitusjonsplikten, jf. produktkontrolloven § 3a.

Hvorfor kontrollerer vi skipsverft?

Myndighetene har i snart to tiår jobbet for å få ryddet opp i forurenset sjøbunn langs kysten vår. Dette arbeidet er forankret i stortingsmeldinger 12 (2001-2002) -"Rent og rikt hav" og 14 (2006-2007) -"Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid", hvor målet er å forvalte havområdene våre på en bærekraftig måte. Norge har lenge vært en sjøfartsnasjon, og verftsvirksomhet har historisk sett vært en betydelig kilde til forurensningen som finnes i sjøbunnen i fjorder og havner langs kysten.