Kartlegging av sårbare arter og naturtyper
Kunnskapen om det marine miljøet er svært mangelfull. Med økende press på marine områder i kystsonen er det et stort behov for å avdekke områder med verdifulle og sårbare arter og naturtyper.
For Statsforvalteren i Nordland er det derfor viktig at forekomster av sårbare arter og naturtyper i påvirkningsområdet til et oppdrettsanlegg utredes eller risikovurderes, slik at søknaden og tiltakets konsekvenser kan vurderes så godt som mulig.
Hva er verdifulle og sårbare habitater?
Kartlegging av sårbare og verdifulle områder for biologisk mangfold langs norskekysten er per i dag mangelfull. Denne kunnskapen er viktig for å vite hvordan områdene best kan forvaltes.
Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet arbeider med en nasjonal veileder på dette temaet.
Krav til søknader
- Søknader for nye lokaliteter i sjø eller på land: Krav om kartlegging av sårbare arter. Vi ønsker ikke lenger å motta risikovurderinger, men ønsker at en kartleggingsrapport følger med alle søknader om nyetableringer.
- Søknad om endring ved eksisterende lokaliteter i sjø eller på land: Krav om kartlegging eller risikovurdering for forekomst av sårbare arter. Søker skal gjøre en vurdering av om det er behov for fysisk kartlegging i risikovurderingen, dette for å unngå forsinkelser i saksbehandlingen. Statsforvalteren avgjør dette behovet først ved oppstart av søknadsbehandling.
- Søknader om dyrking av andre arter (f.eks. makroalger, skjell eller rur): Krav om kartlegging eller risikovurdering for forekomst av sårbare arter. Søker skal gjøre en vurdering av om det er behov for fysisk kartlegging i risikovurderingen, dette for å unngå forsinkelser i saksbehandlingen. Statsforvalteren avgjør dette behovet først ved oppstart av søknadsbehandling.
Hvordan kan oppdrettere og konsulenter gå frem for å sikre at Statsforvalteren får et godt nok kunnskapsgrunnlag i akvakultursaker? Nedenfor følger informasjon om hvordan risikovurdering og kartlegging bør utformes og rapporteres.
Risikovurdering
Risikovurderingen som følger med søknader om endringer ved eksisterende anlegg skal vurdere potensialet for å finne sårbare arter i influensområdet til et akvakulturanlegg. For dette, må det benyttes dokumentasjon som lages i forbindelse med forundersøkelser, som områdets batymetri, strømmålinger og bunnundersøkelser. I tillegg bør det sjekkes registreringer i offentlige databaser og om det eventuelt er gjort funn i nærliggende områder.
Omfanget av risikovurderingen bør tilpasses omfanget av endringene det søkes om.
Kartlegging
Vi ber om at kartlegginger gjøres i tråd med anbefalingene fra Havforskningsinstituttet for planlegging og gjennomføring av kartleggingen. Du finner lenker til rapportene på denne siden.
Vi gir ikke lenger forhåndsvurderinger av kartleggingsforslag og anbefaler at HIs metodikk følges fullt ut. Eventuelle fravik må begrunnes i rapporten fra kartlegginga
Kartlegging med ROV skal utføres i henhold til NS 16260.
Rapportering
Rapportene fra Havforskningsinstituttet anbefaler også metodikk for analyse av videomaterialet og rapportering av resultatene, og vi ber om at rapporter utarbeides i tråd med disse.
Vi ber om å få tilsendt en kartfil over artsobservasjoner, samt videomaterialet i sin helhet som en del av søknadsdokumentasjon.
Søker er ansvarlig for at rådata fra kartleggingen registreres i Miljødirektoratet sine databaser Artskart (artsfunn som punkt) og Naturbase (naturtype som areal).
Kartleggingsrapporter fra allerede etablerte lokaliteter skal legges i Altinn.
Spørsmål og svar
Formålet er å sikre et godt nok kunnskapsgrunnlag for søknadsbehandling. Behovet for en kartlegging er betydelig større for behandling av søknader om nye lokaliteter, da dette medfører størst risiko for skade på sårbar natur enn senere endringer på en etablert lokalitet.
For det første vil vi ikke behandle søknader om nye lokaliteter uten denne dokumentasjonen. Med dagens kunnskap om sårbare arter og manglende kartlegging på nasjonalt og regionalt nivå, anser vi risiko for skade på sårbare arter som for stor til å kunne gi tillatelse uten en slik kartlegging.
Dersom vi skulle gitt tillatelser uten dette kunnskapsgrunnlaget, og man under senere miljøundersøkelser finner sårbare arter rundt anlegget, vil det bli behov for å kartlegge.
Da kan man risikere å finne ut at anlegget er plassert på en slik måte at driften potensielt påvirker sårbare arter. En kartlegging vil danne grunnlaget for å vurdere om det er behov for endring av tillatelsen.
Kartleggingsmetodikken som er foreslått i de to rapportene fra Havforskningsinstituttet er forskningsbasert og utarbeidet for å kunne vurdere forekomster av sårbare arter og deres verdi i influensområdet til et akvakulturanlegg.
Kunnskapen om hvordan akvakulturdrift påvirker sårbare arter anses som noe mangelfull, dette gjelder spesielt påvirkning over lengre tid. En oversikt over publiserte artikler finnes i disse to rapportene. I tillegg er vi i jevnlig kontakt med blant annet Havforskningsinstituttet og NIVA for å holde oss oppdatert om ny publisert forskning på dette området.
Rapportene fra Havforskningsinstituttet er blitt utarbeidet på bestilling fra Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet jobber nå med forslag til nasjonal veileder, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Kartlegging av sårbare arter er en engangsundersøkelse. Det vil ikke være behov for en ny kartlegging etter eventuelt endret metodikk når det kommer ny nasjonal veileder.
Når det kommer ny nasjonal veileder er det sannsynlig at vi vil kreve at kartleggingen gjennomføres i tråd med denne.
Vi baserer våre vurderinger på kunnskap som er tilgjengelig på tidspunktet for søknadsbehandling, hovedsakelig vitenskapelige artikler og rapporter. Vi er i jevnlig kontakt med blant annet Havforskningsinstituttet og NIVA for å holde oss oppdatert om ny publisert forskning på dette området.
Kontaktpersoner
-
Katrin Reiss
Tlf: 75 53 16 95