Skal vi bygge på matjorda vår?
Hvert eneste år bygger vi ned store arealer med god matjord i Norge. Dette skjer også i Nordland. Vi bygger hus og hytter, skoler, sykehjem og driftsbygninger, anlegger veier og nye næringsarealer på dyrka jord.
Å bruke matjord slik at den ikke kan produseres mat på, kaller vi omdisponering.
Det betyr at kommunen gir tillatelse til at dyrka jord eller dyrkbar jord kan brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon. I utgangspunktet er det forbudt med omdisponering, men i særlige tilfeller kan det gis tillatelse.
Ny strategi
Regjeringen har en forventing om at omdisponering av dyrka jord skal reduseres og at arealplanleggingen skal bidra til at vi når målet om redusert omdisponering av matjord i tråd med ny nasjonal jordvernstrategi fra 2023.
Historisk har jordbruket dannet grunnlaget for bosetting. Flere større byer og tettsteder har vokst frem i sentrum av svært produktive arealer.
Omfanget av nedbygging er størst nær byer og tettsteder og i områder der landbruk anses som en mindre vesentlig næring.
Under press
De fleste kommuner i Nordland sliter med å opprettholde befolkningstallet. Disse har et sterkt fokus på å tilrettelegge for ny næring og sikre seg arbeidsplasser.
De få kommunene som har befolkningsvekst opplever et arealpress for tilrettelegging av nye næringer, industri, boligfelt og infrastruktur.
Jordbruksarealet er taper i alle disse situasjonene, og på sikt undergraver vi vår egen mulighet til å skaffe oss mat. Når politiske beslutninger skal tas, handler jordvern om hvorvidt kunnskap om jordvern og landbruksnæringa er kjent hos politikerne.
Kommunene med viktig rolle
Kommunene spiller en nøkkelrolle i å beskytte matjorda. Lokal planlegging må ta hensyn til jordvernet. Kommunale arealplaner bør ha bestemmelser om å begrense nedbygging av matjord og prioritere andre arealer for utbygging.
Kommunene har et stort ansvar for bærekraftig planlegging og arealforvaltning. Å ivareta jordvernet er derfor en viktig oppgave for kommunene. Bruk av arealene i fremtiden bestemmes i første rekke gjennom kommuneplanens arealdel som skal lages i henhold til plan- og bygningsloven av 2008.
Kommunestyret har ansvar for å styre en planprosess slik at hvert kommunestyre kan enes om en strategi for kommunens videre utvikling, og dernest arealbruk, økonomiplan, årlig budsjettering og så videre.
FNs bærekraftsmål
FN har satt bærekraftsmål som skal sikre nok mat til alle, redusere matsvinn, øke kunnskapen om matproduksjon og regulere matproduksjonen for å sikre trygg mat.
FNs klimapanel har slått fast at alle land må ta i bruk de ressursene de har til å produsere mat.
I Norge er jordvern derfor en viktig del av arbeidet for å nå bærekraftsmålene.
Jordvern i Nordland
Jordvern betyr vern av arealer med dyrka og dyrkbar mark, og av jordsmonnet. Jordvernet vurderes ut fra de verdier jordsmonnet og jordbrukslandskapet har for natur og samfunn; for å dyrke mat, opprettholde naturmangfold, regulere vannets kretsløp, binde karbon og skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn..
Dette er den andre artikkelen i en serie om jordvern som vi har laget i forbindelse med at vi skal rullere Strategisk plan for jordvern i Nordland.
- Første artikkel: Jordvern sikrer matjord for framtida
- Andre artikkel: Skal vi bygge på matjorda vår?
- Tredje artikkel: Dyrka jord gir mat til mennesker og dyr