Kronikk: Jordvern – vårt felles ansvar

Av Katrine Erikstad, avdelingsdirektør for landbruk og reindrift, Statsforvalteren i Nordland

Klimautfordringene endrer forutsetningene for matproduksjon over hele kloden. Befolkningsveksten i verden gjør at behovet for areal til jordbruksproduksjon øker. Vi har et felles ansvar for å opprettholde matproduksjonen i Nordland, slik at vi kan bidra til nok mat og trygg mat til våre etterkommere. For å klare dette må vi ta vare på jordbruksarealet vårt.

Stortinget vedtok i juni 2021 en ny nasjonal jordvernstrategi. Målet er at årlig omdisponering av dyrka jord skal reduseres til 3000 dekar innen 2025, og at de beste jordbruksarealene skal gis et sterkere vern.

For å følge opp de nasjonale målene har vi i rullert vår regionale jordvernstrategi. Vern av jordsmonn er forutsetningen for å dyrke mat, opprettholde naturmangfold, regulere vannets kretsløp, binde karbon og skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn.

Gjennomføring av strategien skal sikre at jordbruksarealene i Nordland blir tatt godt vare på. Derfor er det et mål at tap av både dyrka jord og dyrkbar jord skal være mindre enn 150 dekar per år.

Jordvernet tilsidesettes

Jordvern handler om å redusere omdisponering av jordbruksarealene. Jordvern er avhengig av at de som tar beslutninger om arealbruk har kunnskap om landbruk og forstår viktigheten av å ta vare på ressursgrunnlaget for matproduksjon.

Politiske fora som veier ulike samfunnsinteresser mot hverandre, må ha kunnskap og forståelse for landbrukets behov og jordvernets begrunnelse. I enkeltsaker kan det være vanskelig å veie jordvern opp mot andre hensyn.

Skal dyrka jorda brukes til matproduksjon eller til boligbygging, næringsutvikling og transport? Statsforvalteren ser ofte at jordvernet blir tilsidesatt når enkeltsaker skal diskuteres og vedtas. For at kommunen skal kunne være en god jordforvalter, også når det kommer til enkeltsaker, er det viktig at kommunen har en bevisst strategi for hvordan enkeltsaker skal håndteres sett i forhold til jordvern.

Landskapet er felleseie

Jordvern handler også om å holde arealene i drift. Opphør av drift fører til at arealene gror igjen og at kulturlandskapet endres. Det ser vi dessverre skjer mange steder i fylket vårt.

Det følger både rettigheter og plikter med å være jordeier. Jordeieren har plikt til å drive jorda, og kommunene har en viktig oppgave i å sørge for at driveplikten blir overholdt.

Landskapet er felleseie, og kulturlandskapet har betydning for alle oss som bor i fylket. Det gir rom for rekreasjon og skaper trivsel, bevarer biologisk mangfold og kulturhistorien. Jordbruksdrift og beiting opprettholder et åpent kulturlandskap, og er av stor verdi for det biologiske mangfoldet.

Jordvern handler ikke bare om å ta vare på jordbruksarealer, men også om å sikre at jordas kvalitet og fruktbarhet opprettholdes for fremtidig matproduksjon. God jordkultur gir gode vilkår for livet i jorda, øker jordas evne til å forsyne kulturplantene med næring og øker jordas evne til å binde karbon. Jordas fruktbarhet henger nøye sammen med et variert og aktivt jordliv. Tar vi godt vare på jordfruktbarheten vil jorda belønne oss med gode og stabile avlinger.

Jordforskere regner med at en fjerdedel av alle verdens arter holder til i jord. I framtiden kan jordsmonnets genbank bli en viktig kilde for medisiner og genressurser. Både nedbygging og jordforringelse skader det biologiske mangfoldet.

Den beste jorda er som oftest dyrket opp først, og slike arealer kan i liten grad erstattes fordi dyrkbare arealer av samme kvalitet er sterkt begrenset. Bevaring av jordbruksarealer kan redusere behovet for nydyrking. Slik kan skog, andre naturområder og våtmarker bevares.

Økt produksjon

En framtidig bærekraftig matproduksjon forutsetter at mest mulig av de best egnede arealene for dyrking av jord- og hagebruksvekster bevares. Hva vi kan dyrke i Nordland påvirkes både av klimaet og av jordas kvalitet.

Tradisjonelt har det vært dyrket mer poteter, grønnsaker, korn og bær på de beste arealene i Nordland. Forventede klimaendringer vil gi lengre vekstsesong og bedre muligheter for å øke disse produksjonene.

Framtidig jordbruksproduksjon i hele landet bidrar til å sikre vår nasjonale matvareberedskap, lokal verdiskaping, bosetting og aktive jordbruksmiljø.

En bevisst holdning til jordvern, er en bevisst holdning til fremtiden.