Dyrka jord gir mat til mennesker og dyr

Dyrka jord kan deles inn i de tre jordtypene fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. 

Det er arealets tilstand, og ikke hvordan det brukes, som legges til grunn for klassifiseringen av jordtypen.

Det betyr for eksempel at fulldyrka jord som brukes til beite, fremdeles er fulldyrka jord. 

Fulldyrka jord

Fulldyrka jord er areal som er dyrka til vanlig pløyedybde og kan fornyes ved pløying. På fulldyrka jord kan du produsere potet, grønnsaker, bær, korn og gras.    

Overflatedyrka jord

Overflatedyrka jord er for det meste rydda og jevna i overflata som gjør det mulig å høste det maskinelt. Overflatedyrka jord brukes til eng og beite.     

Innmarksbeite

Innmarksbeite kan brukes til beite, men kan ikke høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekt av gras eller beitetålende urter. Arealet kan ha enkelttre eller mindre treklynger.  

Dyrkbar jord - muligheter og utfordringer

Dyrkbar jord er areal som ikke er fulldyrka, men som har en jordkvalitet som gjør det mulig å dyrke det opp til fulldyrka jord. Overflatedyrka jord, innmarksbeite, myrer og skog er noe av det som anses som dyrkbar jord.   

Den dyrkbare jorda i Norge er kartlagt. Av det kartlagte arealet er 34 prosent dyrkbar myr. Etter dagens lovgiving er det forbudt å dyrke opp myr, med noen få unntak.

Kommunen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon til nydyrking av myr – for eksempel hvis du som grunneier mister andre produksjonsarealer på grunn av tap av leiejord eller ved utbygging i offentlig regi, eller hvis myr er den eneste dyrkingsressursen du har på eiendommen. 

Nær 90 prosent av den dyrkbare jorda anslås å ligge i karbonrike arealer som skog, torvmark, myr, innmarksbeite og overflatedyrka areal med organiske grunnforhold. Nydyrking av disse arealene vil føre til høye klimagassutslipp.    

Produksjonspotensialet til den dyrkbare jorda er vanligvis mindre enn for eksisterende dyrka jord, både på grunn av klimatiske begrensninger og  egenskapene til jorda.

Kvaliteten på dyrka jord er et resultat av noen tusen år med naturlige prosesser der dyrking og kultivering gjennom årtier har bidratt til å utvikle god matjord.