Dette betyr statsbudsjettet for kommunene

I 2023 kommer statens utgifter til å vokse betydelig mer enn inntektene fra fastlandsøkonomien.

I dagens situasjon handler trygg økonomisk styring om å bruke mindre penger. Å bruke mer penger nå, vil skape flere problem enn det løser.

Det er vanlige folk som må betale den høyeste prisen med økte boligrenter og priser.

Derfor strammes det inn i statsbudsjettet for 2023. Det betyr også at mange prosjekter må settes på vent.

Høyere skatteinntekter

Det har vært høy merskattevekst de siste årene. I tillegg har kostnadsveksten knyttet til demografi og pensjon blitt lavere enn budsjettene.

2021 ble et veldig spesielt år. Merskatteveksten ble rundt 18 milliarder kroner høyere enn det som var lagt til grunn i statsbudsjettet for 2022.

Høyere inntekter og lavere kostnader, sammen med ansvarlig økonomistyring gjorde at mange kommuner fikk gode netto driftsresultat og bygde opp store fond. Fondene er kommunenes sparekonto.

Variasjoner

Det er store variasjoner mellom kommunene og 12 prosent av landets kommuner hadde et negativt driftsresultat i 2021.

Til sammenligning hadde 19,5 prosent av kommunene i Nordland negativt driftsresultat i 2021. Noen kommuner har små eller ingen fondsmidler å trekke på.

På landsbasis er få kommuner i ROBEK, men antallet i Nordland er fortsatt for høyt.

Sammenlignet med saldert budsjett for 2022 går inntektene i 2022 ned med cirka 1 milliard kroner når man tar hensyn til merskatteveksten og anslaget for økt kostnadsvekst i 2022. Dette har sammenheng med en uvanlig høy kostnadsvekst i 2022 og den påvirker i stor grad kommunesektoren.

Kommunal deflator

Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren (kommunal deflator) har økt fra 3,7 prosent i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2022 til 5,3 prosent i nasjonalbudsjettet for 2022. Det er noe usikkerhet knyttet til anslaget, da det er beregnet på et tidlig tidspunkt.

Kostnadsøkningen innebærer at kommunesektorens inntekter i realiteten går ned med 7,1 milliarder kroner etter RNB. Dette får ikke kommunene kompensasjon for.

Samtidig er det nå anslått at sektorens skatteinntekter knyttet til inntekt og formue vil være 2,4 milliarder kroner høyere enn anslått i RNB. Dette demper inntektsnedgangen noe i 2022.

Anslaget for pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2023 er 3,7 prosent. Anslaget tar ikke hensyn til at kommunene ikke mottar strømstøtte.

Regjeringen legger opp til å dekke den anslåtte generelle kostnadsveksten for budsjettåret 2023 gjennom økte overføringer til kommunene.

Frie inntekter

Det har vært en sterk økning i de anslåtte demografikostnadene. Økningen er på 2,6 milliarder kroner sammenlignet med RNB. En betydelig del av oppjusteringen må ses i sammenheng med flyktninger fra Ukraina. Anslaget er usikkert, og tallet på flyktninger kan øke.

Regjeringen legger opp til en realvekst i de frie inntektene på cirka 2,6 milliarder kroner. Av dette vil cirka 1,7 milliarder kroner fordeles til kommunene. Med denne veksten får kommunene dekt de anslåtte demografikostnadene.

Samtidig vet vi at kommunene tar med seg en betydelig del av kostnadsøkningen i 2022, inn i 2023. Vi går nå inn i en tid med mindre offentlig pengebruk og strammere økonomi. Mange kommuner har et godt utgangspunkt og har disposisjonsfond de kan trekke på. For andre kommuner kan det bli en krevende omstilling.

Skattøren 2023

Den kommunale skattøren angir hvilken andel av skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere som tilfaller kommunesektoren.

Det er praksis at skattøren fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 prosent av kommunenes samlede inntekter. Det er derfor foreslått å øke den kommunale skattøren med 0,20 prosentpoeng til 11,15 prosent.

Kommunesektorens inntekter fra skatt på inntekt og formue anslås ut fra det å utgjøre 241 milliarder kroner i 2023. Dette tilsvarer en nominell reduksjon på cirka fem prosent fra 2022. Reduksjonen må blant annet ses i sammenheng med de midlertidig høye skatteinntektene i 2022, på grunn av tilpasninger til endret skatt på utbytte.

Store kraftinntekter og konsekvenser for kommunesektoren

De høye strømprisene gir en vesentlig høyere verdi på konsesjonskraft. Regjeringen mener det ikke er rimelig at enkelte skal hente ut store overskudd som følge av ekstraordinære høye strømpriser, samtidig som andre får høye utgifter i den ekstraordinære situasjonen vi står i nå.

I budsjettet legger derfor regjeringen opp til at de som kan forventes å ha store inntekter som følge av høye strømpriser i år og neste år, utover det som må være normal fortjeneste, må dele noe av de ekstraordinære inntektene med fellesskapet.

Dette gjelder også flere kommuner og fylkeskommuner, både som eiere av kraftverk og som mottakere av konsesjonskraft.

Høyprisbidrag

Regjeringen foreslår et høyprisbidrag på vann- og vindkraftproduksjon fra 1. januar 2023.

For store vannkraftverk som i dag er grunnrenteskattepliktige, gjelder høyprisbidraget fra og med 28. september 2022.

Høyprisbidraget skal utgjøre 23 prosent av pris over 70 øre per kilowattime (kWh), noe som inntil nylig var å anse som en svært høy kraftpris.

Utgangspunktet er at høyprisbidraget blir basert på faktiske priser og at all produksjon i kraftverket er omfattet av høyprisbidraget. Høyprisbidraget er anslått å gi 23,6 milliarder kroner i ekstra bokførte inntekter i 2023. Høyprisbidraget skal ikke påvirke vertskommunenes inntekter fra eiendomsskatt.

Grunnrente - Økt skatt for vannkraftverk

Regjeringen mener det er rimelig at en større andel av avkastningen på vannkraftressursene går til fellesskapet.

Derfor foreslås det å øke den effektive grunnrentesatsen på vannkraft fra 37 prosent til 45 prosent med virkning fra og med 2022.

En varig økning i grunnrenteskattesatsen blir forventet å gi en økning i inntekter på statsbudsjettet i mange år fremover. Forslaget vil øke handlingsrommet på 2023- budsjettet med ca. 11,2 milliarder kroner.

Disse tiltakene kan virke inn på overskudd og hva eiere kan ta ut i utbytte fremover.

Grunnrente på havbruk og vindkraft

Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt for landbaserte vindkraftverk og på havbruk (oppdrett av laks, ørret og regnbueørret) fra 2023, med en effektiv sats på 40 prosent.

Forslaget om grunnrenteskatt på havbruk er sendt på høring med frist 4. januar 2023, mens forslaget om grunnrenteskatt på vindkraft blir sendt på høring innen utgangen av året.

En viktig del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, men også fellesskapet, skal få en del av grunnrenten.

Regjeringen legger opp til at halvparten av inntektene fra grunnrenten skal gå til kommunesektoren. Totalt er dette anslått å utgjøre rundt 3,1-3,2 milliarder kroner i 2023.

Alle kommuner og fylkeskommuner får inntekter fra grunnrenten, men vertskommuner vil få en større del.

Kommunesektorens inntekter er tredelt:

• En produksjonsavgift, som går direkte til vertskommunene. For havbruk går også noe av avgiften til versfylkeskommunene. Denne er estimert til 750 millioner kroner for havbruk og 334 millioner kroner for vindkraft.
• En naturressursskatt, som går inn i inntektsutjevningen til kommunene og fylkeskommunene. Denne er estimert til 750 millioner kroner for havbruk og 214,7 millioner kroner for vindkraft.
• Et ekstraløyve, som går inn i rammetilskuddet. Denne skal sikre at kommunesektoren får den fastsatte delen av grunnrenta på 50 prosent. For 2023 er denne anslått å være 325-400 millioner kroner for havbruk og 700 millioner kroner for vindkraft.

Grunnrenteskatten blir innført for inntektsåret 2023. Kommunesektoren får inntektene året etterpå. Det vil si første gang i 2024.

Produksjonsavgiften og naturressursskatten sørger for stabile inntekter, selv i år med lav grunnrente. Samtidig gjør ekstraløyvet at kommunesektoren tar del i oppsiden i år med høy grunnrente.

Vekst i frie inntekter for kommunene