Ny nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens

Målet er å gi en oversikt over tilrettelagte tilbud for personer med demens i norske kommuner i siste del av planperioden.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 27.08.2015

Undersøkelsen er gjennomført av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse på oppdrag av, og i nært samarbeid med Helsedirektoratet som en del av satsingen under Demensplan 2015.

Kartleggingen er den sjette i rekken, der den første ble gjennomført ved årsskiftet 1996-1997, deretter tilsvarende i 2000-2001, 2004-2005, delt mellom 2007og 2008 og igjen ved årsskiftet 2010-2011. Denne, som gir status per 1. oktober 2014, legger spesiell vekt på satsingsområdene i Demensplan 2015 og viser hvor langt man har kommet i planperioden.

 Kartleggingen er gjennomført i samarbeid med landets fylkesmannsembeter og dekker samtlige kommuner.

 Rapporten kan lastes ned fra lenken til høyre.

 Økt satsing på demensomsorg i kommunene

Undersøkelsen viser økt fokus på å planlegge demensomsorgen i kommunen. I alt 71,5 prosent av kommunene hadde tjenester til personer med demens nedfelt enten i en egen demensplan, i kommuneplanens samfunnsdel eller i en plan for helse- og omsorgstjenesten. Nær 60 prosent oppga at de hadde systematisk informasjons- og opplysningsarbeid om demens og tilbudet til personer med demens og deres pårørende.

 Diagnostikk, utredning og oppfølging

Et mål i Demensplan 2015 er at den enkelte bruker skal sikres utredning og diagnostisering ved mistanke om demens. Et eget utviklingsprogram har vært gjennomført og det har blitt satset på informasjon til kommunene om metoder for utredning og organisering av tilbudet. Dette har gitt positive resultater. I dag har nær 78 prosent av kommunene organisert demensutredning med eget demensteam og/eller demenskoordinator, mot bare 25 prosent ved oppstart av planperioden i 2007.

 Det er imidlertid store forskjeller i tilbudet fra fylke til fylke og i mange kommuner er det satt av lite tid til arbeidet. En viktig oppgave for demensteam og demenskoordinator er oppfølging av personer med demens og pårørende etter at diagnose er satt. Bare 56 prosent av kommuner med demensteam og/eller demenskoordinator, har innarbeidet dette som en systematisk del av sitt arbeid.

 Dagaktivitetstilbud

Satsningen på dagaktivitetstilbud, inkludert en tilskuddsordning, har bidratt til stor økning i antall kommuner som har slikt tilbud. I alt 305 kommuner har tilbud og antall personer som mottar tilbudet er nær doblet fra kartleggingen i 2010-2011. Men det er fortsatt en vei å gå for at alle kommuner kan tilby dagaktivitetstilbud før dette, etter politiske føringer, vil bli lovfestet fra 1. januar 2020.

 Tilbud til pårørende

I Demensplan 2015 er en av målsettingene at pårørendeskoler og samtalegrupper skal bli tilgjengelig i hele landet i løpet av planperioden. Det har vært en omfattende satsing på dette området inkludert en tilskuddsordning. Økningen av tilbudet har vært betydelig og i alt 289 kommuner gjennomførte pårørendeskole i 2013 og/eller 2014 mot bare 20 i 2007.

 Samtalegrupper tilbys som en del av konseptet i pårørendeskolen og i tillegg oppga 133 kommuner at de hadde egne samtalegrupper for pårørende til personer med demens.

 Tilrettelagte botilbud for personer med demens

I alt 396 kommuner har tilrettelagte botilbud for personer med demens i form av skjermet enhet i sykehjem og/eller bokollektiv for personer med demens i omsorgsbolig. Siden kartleggingen ved årsskiftet 2010-2011 har økningen i antall tilrettelagte plasser samlet vært beskjeden med bare 5,7 prosent. Bare 296 flere plasser i skjermet enhet er registrert. Tilsvarende er det bare registrert 205 flere plasser i tilrettelagte bokollektiv i omsorgsboliger. Dette kan synes merkelig tatt i betraktning tilskuddsordninger og krav til at alle nye botilbud i sykehjem og omsorgsboliger skal være bygget på en måte som gjør dem egnet for personer med demens. Muligens kan dette skyldes at kommunene velger ikke å definere de små enhetene, for eksempel i sykehjem, som skjermede enheter, for dermed å kunne ha større frihet i hvordan plassene brukes. Her synes det å være behov for mer inngående undersøkelser for å få et bilde av det faktiske tilbudet til personer med demens i sykehjem og bokollektiver. Det er i flere undersøkelser vist at andelen personer med demens i sykehjem er mellom 75 og 80 prosent, mens andelen tilrettelagte plasser som rapporteres i denne kartleggingen, utgjør bare om lag 25 prosent.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.