Avlingsprognosar på frukt
Det er viktig både for fruktprodusent og grossist å stadig utvikle sikrare avlingsprognosar. Bruk av historiske vêrdata kan bidra til dette.
Som partnar i Senter for forskingsdrive innovasjon (SFI), Climate Futures, får Statsforvaltaren innsikt i mange spennande prosjekt knytt til landbruk. Eit døme er samarbeidet mellom Gartnarhallen og Norsk Regnesentral om å utvikle ein statistisk modell for avling. Modellen koplar historiske produksjonsdata frå Fruktklienten opp mot historiske vêrdata henta frå Meteorologisk Institutt.
Nora Røhnebæk Aasen, forskar ved Norsk Regnesentral, er ei av dei som jobbar med modellen. Ho fortel at tal tre, sort, pakkeri og temperatur blir tatt omsyn til. Mellom anna nyttar dei varmesummen for sesongen og gjennomsnittstemperaturen over 6° C i mars og april. Det er positiv samanheng mellom varmesummen for sesongen og avlingsmengd, medan ein høg gjennomsnittstemperatur i mars og april hadde ein negativ effekt på avlinga. Sistnemnde heng truleg saman med at ein varm vår framskundar blomstring i ein periode der det framleis er fare for frost, og dermed dårleg fruktsetting.
Prosjektet er inne i sitt andre år. Resultata viser at prognosane traff ganske godt i fjor (Figur 1). Etter som våren i år var veldig varm, viste dei første prognosane at avlinga ville bli litt låge. Etter kvart som mai og juni også vart varme månadar, auka avlingsprognosane mykje. Per i dag ser det ut som at modellen vil treffe relativt bra.
Det har vore ei utfording å finne nokre få variablar som kan brukast i modellen som forklarar eitt år med dagleg vêrdata. I tillegg er det vanskeleg å lage prognosar tidleg i sesongen, fordi vêrvarsla for resten av sesongen framleis er usikre. I det vidare arbeidet blir det lagt vekt på å finne den ideelle balansen mellom robustheit og fleksibilitet. Det blir også lagt stor vekt på å finne gode måtar å kommunisere usikkerheit i modellen til brukarane.
Nora skryt av samarbeidet med Gartnarhallen. Dialogen med Gartnarhallen, spesielt Gabriela Lundberg og Harald Blaaflat Mundal, har vore viktig. Mundal er sjølv fruktprodusent og har bidrege med viktig innsikt og informasjon. Nora har besøkt garden hans i Lærdal. Der fekk ho også høve til å besøke pakkeriet til Sogn frukt og grønt. Dette er eit av pakkeria som bidreg med data inn i prosjektet.
Statsforvaltaren ønsker lukke til med vidare arbeid. Det blir spennande å sjå om prognosen i år treff!