Fleire manglar den raude tråden i folkehelsearbeidet

I 2024 har statsforvaltarane ført tilsyn med kommunane sitt systematiske folkehelsearbeid for å fremje barn og unges psykiske helse.

Den nasjonale rapporten frå det landsomfattande tilsynet viser at det er rom for forbetring. Mange manglar ein raud tråd i arbeidet, trass i stor merksemd på temaet. Du kan lese den nasjonale rapporten hos Statens helsetilsyn: Mangler en rød tråd i arbeidet med barn og unges psykiske helse | Helsetilsynet

Funn frå Vestland

I tilsynet har alle 43 kommunane i Vestland svara på ei kartlegging. I tillegg besøkte vi tre kommunar for djupneintervju. Vi hadde også samtalar med barn og unge i desse kommunane.

Djupneintervjua avdekte at kommunane ikkje hadde alle delane på plass i det systematiske folkehelsearbeidet. Vi møtte engasjerte ungdomsråd i kommunane, og fekk inntrykk av at barn og unge kjenner at dei blir høyrt og teke med på råd i saker som gjeld dei. 

Alle rapportane frå tilsynet kan du lese på heimesida til Statens helsetilsyn: Folkehelsearbeidet til kommunen for å fremje god psykisk helse hos barn og unge | Helsetilsynet

I tilsynet har vi undersøkt om kommunen har ei oppdatert oversikt over helsetilstanden til barn og unge. Vidare har vi undersøkt om kommunen bruker denne kunnskapen i planarbeidet sitt og om dette blir følgt opp med relevante tiltak, og evaluert.

Systematisk folkehelsearbeid startar med ei god oversikt

I kartlegginga våren 2024 svarte 41 kommunar at dei har utarbeidd folkehelseoversikt, og 42 kommunar har identifisert faktorar knytt til barn og unges oppvekst- og levekårsforhold som kan påverke deira psykiske helse. Dei tre viktigaste identifiserte faktorane blant kommunane i Vestland er:

• utanforskap og einsemd
• psykososialt skulemiljø
• sosial ulikskap

Kommuneoverlegen var med å utarbeide folkehelseoversikt i 34 kommunar. Sektorar som elles er med å utarbeide folkehelseoversikta er (talet kommunar som har hakar av for dette i parentes): Helse (39), fritid/kultur (33)  kommune- eller byplanleggjar (32), skule (32), barnehage (31), sosiale tenester i Arbeids- og velferdsforvaltninga (Nav) (23).

Forankring i planverk og tiltak

Nesten alle kommunane drøftar barn og unges oppvekst- og levekårsforhold i kommunens planar etter plan- og bygningslova. Nesten alle har også fastsett overordna mål og strategiar i planane som er eigna til å møte hovudutfordringane knytt til barn og unges psykiske helse. Ikkje alle byggjer tiltaka på hovudutfordringane som er identifisert i oversiktsdokumentet til kommunen.

Over halvparten av kommunane svarar at dei let barn og unge medverke eller vere involvert i planarbeid gjennom barne- og ungdomsråd eller ungdommens bystyre. Andre fora er opne høyringar, samtalar med skuleklasser, elevråd, gjestebod og anna.

Halvparten av kommunane evaluerer 

Halvparten av kommunane i Vestland evaluerer det systematiske folkehelsearbeidet sitt. 39 kommunar nyttar indikatorar for å følgje med på barn og unges psykiske helse. Berre 14 kommunar har internkontroll med folkehelsearbeidet for å sikre at kommunen følgjer føresegnene i §§ 5, 6 og 7 i folkehelselova i praksis.

Spørsmål til diskusjon internt i kommunane

I tilsynet har vi oppmoda kommunane om å sette seg saman tverrsektorielt og tverrfagleg for å svare på kartlegginga, og i møter med oss i tilsynet. Tilsynet er no avslutta frå Statsforvaltaren si side, men vi oppmodar kommunane om å diskutere følgjande spørsmål internt:

1. Helsetilsynet peikar spesielt på punkta under som viktige føresetnader for eit godt folkehelsearbeid i kommunane. Har vi dette på plass i vår kommune? Korleis kan vi forbetre oss?​

• Tydeleg struktur og organisering av folkehelsearbeidet​
• Tverrfagleg og tverrsektoriell deltaking i folkehelsearbeidet​
• Folkehelsearbeidet er forankra i leiinga​
• Avsett nødvendige ressursar til arbeidet ​
• Tydeleg raud tråd ​

2. Kva skal til for å vi skal jobbe betre og meir treffsikkert med folkehelsearbeidet retta mot barn og unges psykiske helse?