Kantvegetasjon langs vassdrag

Hvorfor er kantsoner viktige?

Langs alle vassdrag og innsjøer vokser det et belte med skog, busker, gress og urter. Hvilke arter som finnes avhenger av hvor i landet du er, fra sparsomme soner på vidda til tette jungler i lavlandet. Kantvegetasjonen er mange steder under press. Kantsonas funksjoner er knytta til sammensetningen av vegetasjon og bredde.

Livet i elva - kantvegetasjonen bidrar med skjul og skygge for livet i elva. Spesielt i mindre bekker er skygge viktig for fisk og elvemusling, for her kan soloppvarmingen være betydelig. For høye temperaturer kan være negativt for vekst, utvikling og overlevelse. I rennende vann kommer også mye av næringa fra kantvegetasjonen.

Livet langs bekken - intakte kantsoner er viktige habitater for fugl, insekter og dyr. Mangfoldige arter trives i kantsonene, og de er også viktig som vandringskorridorer for dyr. 

Avrenning - kantvegetasjon motvirker avrenning av jord og næringsstoffer til vassdrag fra arealene innenfor, enten det er jordbruksareal eller veier og tette flater. Vegetasjon tar opp næringssalter og bremser vannet.

Erosjonssikring - godt etablert vegetasjon med gode rotsystemer armerer elvekanten og beskytter mot erosjon. Vegetasjon med grunnere røtter har mindre evne til å binde jorda.

Flomdemping - kantvegetasjon bremser vannet ved flom, som bidrar til at vannet bruker lenger tid på å nå lavere, ofte bebygde, områder, som kan gjøre flomtoppen mindre voldsom. Lavere vannhastighet betyr også mindre eroderende krefter.

Landskapselement - kantvegetasjon er et tydelig landskapselement, særlig i urbane og jordbruksdominerte områder. Her er vegeterte kantsoner spesielt viktige som vandringsveier og bindingsledd mellom grøntområder.

Kantsonas bredde
Vannressursloven sier ikke noe om bredden på kantsona, annet enn at den skal være så bred at den ivaretar de økologiske funksjonene en kantsone har. Bredden vil dermed variere med forholdene rundt, som for eksempel topografi og størrelse på vassdraget. 

De ulike funksjonene har også ulike “optimale” bredder. Man kan oppnå god skyggeeffekt over en bekk med en smalere kantsone, mens tilbakeholdelse av partikler og næringsstoffer, og god flombeskyttelse krever en bredere sone. Det er derfor ikke definert en generell standardbredde på kantsonene. Generelt gjelder at jo bredere den naturlige kantvegetasjonen er, desto bedre er det for økologi og biomangfold.

Kommunen kan fastsette bredden på kantsonene, i plan eller enkeltvedtak, men bredden kan aldri være lik null. Det er bare Statsforvalteren som kan frita fra kravet om kantvegetasjon.

Lovverk og ansvarsdeling
Kantsona beskyttes i hovedsak av vannressursloven, men også landbrukslovgivningen og plan- og bygningsloven har bestemmelser om kantsoner. Disse lovene har imidlertid ulik innretning og forvaltes av ulike etater.

NVEs veileder om vegetasjon langs vassdrag er laget for å avklare myndighetsutøvelsen etter vannressurslovens § 11 og forholdet til andre lover som omhandler kantvegetasjonen. I tillegg skal den bidra til en mer enhetlig forvaltning av vannressurslovens § 11.

Søknad om hogst
Statsforvalteren kan i særlige tilfeller frita for dette kravet ved å gi dispensasjon med vilkår. Dette kravet gjelder selv om annet lovverk kan åpne for annen praksis.

Det er utarbeidet et eget skjema til søknad om dispensasjon til å fjerne kantvegetasjon. Søknad sendes elektronisk til sfvtpost@statsforvalteren.no

Det er grunneier som har ansvaret for at det opprettholdes kantvegetasjon langs vassdrag, og som eventuelt må søke om dispensasjon.

Vi har åpnet for forenklet praksis ved hogst av plantet gran langs vassdrag. Som regel vil disse hogstene planlegges av skogbruksledere og det kan være praktisk at søknaden sendes inn av dem. Vi har åpnet for en slik praksis, men presiserer at skogeieren er den formelle søker. Når skogbruksleder sender inn søknaden er det ikke behov for grunneiers underskrift. Et vanlig vilkår for en slik forenklet behandling er at det avsettes et belte langs vassdraget til naturlig regevetering (ikke nyplanting).

Skjøtsel av kantsoner
Kantsoner bør som hovedregel stå urørt. Ei kantsone med naturlig vegetasjon trenger vanligvis ikke skjøtsel, og biologisk mangfold forbedres når vegetasjonen får utvikle seg naturlig.

Kravet om opprettholdelse av naturlig vegetasjon langs vassdrag er en beskyttelse av de økologiske funksjonene til kantsona, og ikke et vern av det enkelte treet. Kravet er derfor ikke til hinder for at kantvegetasjonen kan høstes/skjøttes ved plukkhogst. Eksempelvis kan det være hensiktsmessig å ta ut store ustabile trær som fører til økt erosjon. En forutsetning for skjøtsel er at hogsten ikke øker avrenningen til vassdraget eller medfører en endring i livsvilkår for planter og dyr. En god tommelfingerregel er at en etter skjøtsel ikke kan se at det er utført hogst.

NVE mfl. har utarbeidet skjøtselsråd for kantsoner. I denne pekes det på hvilke funksjoner kantsona har, hvilket lovverket som gjelder og en rekke eksempler på lovlig og ulovlig hogst.