Ny veileder: Bekjempe fremmede plantearter

Kjempespringfrø ved Melsom plante- og dyrefredningsområde. Foto: Statsforvaltaren i Vestfold og Telemark
Kjempespringfrø ved Melsom plante- og dyrefredningsområde. Foto: Statsforvaltaren i Vestfold og Telemark

Jobber du med å bekjempe fremmede plantearter i områder utenfor hager? Miljødirektoratet lanserer nå en ny veileder til hjelp i dette arbeidet.

Publisert 15.05.2024

Hvem jobber med å fjerne ?

Kommunene har ansvar for lokale tiltak for å bekjempe fremmede plantearter utenfor hager, og for kommunale renovasjonsselskaper. Miljøvernavdelingen hos statsforvalteren koordinerer arbeidet med fremmede arter mellom etater og kommuner i fylkene, i tillegg til å veilede kommunene. De utarbeider regional handlingsplan mot fremmede arter, som omtaler hvilke planter og områder som prioriteres for å bekjempe fremmede arter i deres region.  

Miljødirektoratet koordinerer samarbeidet mellom ulike myndigheter under den nasjonale tiltaksplanen for å bekjempe . Planen fastsetter mål og tiltak for å redusere risikoen for negative effekter av fremmede skadelige organismer i Norge.  Ansvaret for  i verneområder ligger ofte hos SNO, etter avtale med statsforvalterens miljøvernavdeling. 

Andre som også jobber med å bekjempe fremmede arter er for eksempel statlige etater innen landbruk og samferdsel, konsulenter, anleggsgartnere, frivillige organisasjoner eller ildsjeler som ønsker å gjøre en innsats for å ta vare på naturen utenfor hagen sin.  

Dialog og samarbeid

Mange aktører har en rolle i å beskytte naturmangfoldet, for eksempel utbyggere, myndigheter, frivillige organisasjoner og grunneiere.

Samarbeide med andre aktører?

Samarbeid kan gi bedre effekt av de samlede tiltakene, men også verdifull erfaringsutveksling. 

  • Hvis du vurderer å samarbeide med andre aktører, bør du opplyse kommune og statsforvalter om hva du ønsker å få til.
  • Kommuner som grenser til hverandre kan samarbeide.
  • Frivillige organisasjoner og lag gjør en viktig jobb i å bekjempe fremmede arter.
  • Du kan også kontakte firma som kan leies inn for å bekjempe de vanskeligste fremmede artene.
Lupiner (Lupinus polyphyllus) ble introdusert til Europa i 1826 som en prydplante. Senere har den blitt sådd for å stabilisere jord langs veier og jernbaner, hvor trafikk har bidratt til videre spredning. Den har også gradvis spredt seg fra mange hager. I tillegg til å okkupere kantsoner og ruderatmark, har den etablert seg på mange elvebredder.
Lupiner (Lupinus polyphyllus) ble introdusert til Europa i 1826 som en prydplante. Senere har den blitt sådd for å stabilisere jord langs veier og jernbaner, hvor trafikk har bidratt til videre spredning. Den har også gradvis spredt seg fra mange hager. I tillegg til å okkupere kantsoner og ruderatmark, har den etablert seg på mange elvebredder. Foto: Statsforvaltaren i Vestfold og Telemark.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Kontakt oss

E-post
sfvtpost@statsforvalteren.no


All kontakt på e-post blir behandlet etter samme prosedyre, og blir lagt inn i postjournalen. Ved spørsmål angående en spesifikk sak, ber vi om at du oppgir saksnummer.

Gjelder saken personsensitive opplysninger, kan du òg sende sikker melding 

Telefon til vårt sentralbord:  33 37 10 00