Håndtering av overskuddssnø

Statsforvalteren er svært restriktive med å gi tillatelse til dumping av snø i sjø og vassdrag. Vi oppfordrer til å opprette snødeponier som er plassert så langt unna sjø og vassdrag som mulig. Da vil en ha bedre kontroll med smeltevann, slam og søppel, og kan hindre at miljøgifter havner på avveie.

Dersom det må søkes om tillatelse etter forurensningsloven må dette søkes om i god tid før neste vintersesong. Saksbehandlingstiden er normalt 6-9 måneder.

For ytterligere informasjon viser vi til informasjonsskriv som kan lastes ned fra menyen til høyre.

Miljødirektoratets veileder: Gir informasjon om hvordan kommuner og næringsaktører skal håndtere snø fra brøyting.

Ansvaret

Den som "eier" snøen er den ansvarlige. Dette kan være Statens vegvesen, fylkeskommunen eller kommunen for offentlige veier, bedrifter, foreninger eller privatpersoner som rydder private veier eller områder.

Snøeieren har en selvsteding plikt til å vurdere forurensningspotensialet i overskuddsnøen som deponeres eller dumpes. Som grunnlag for å vurdere om det er nødvendig med egen tillatelse til lagring eller dumping av snø så må den ansvarlige lage en stedsspesifikk risikovurdering. Man må da vurdere forurensningsgraden i snøen og kartlegge i hvilken grad deponeringen kan resultere i skade eller ulempe på nærliggende miljø. Miljødirektoratets veileder for grenseverdier kan brukes når man gjør denne vurderingen.

Snødeponier må tilrettelegges slik at det reduserer faren for forurensning. Det må foreligge planer for hvordan smeltevann og massene med grus, sand, slam og annet avfall som blir liggende igjen skal håndteres etter snøsmelting.

Det er tiltakshavers ansvar å sikre at deponeringen ved oppstart har de nødvendige tillatelser/vurderinger etter relevant lovverk.

Dumping i sjø og vassdrag

Dumping av snø i sjø og vassdrag bør unngås på grunn av faren for spredning av forurensning som ikke lar seg samle opp. Dumping er i hovedsak søknadspliktig etter forurensningsloven, men Statsforvalteren er svært restriktiv med å gi tillatelse til dette.

Deponering på land

Lagring av snø på den samme eiendommen som den kommer fra er i utgangspunktet lov uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven. Det er fortrinnsvis større snødeponier som mottar snø fra flere steder, og som skal brukes aktivt av for eksempel veivesenet, kommunene og andre større aktører, som kan utløse krav om tillatelse.

Skal snøen deponeres på land, må en søke tillatelse etter forurensningsloven dersom risikovurderingen viser at snødeponiet kan medføre skade eller ulempe for miljøet. Dersom det er fare for forurensning til vassdrag og grunn fra et snødeponi, må det søkes om tillatelse etter forurensningsloven fra Statsforvalteren.

Ved deponering på land kan forurensning i grunnen medføre utfordringer på grunn av potensiell økt utvasking som følge snøsmelting. Informasjon om registret grunnforurensning finner du her Grunnforurensning (miljodirektoratet.no). Områder nær naturvernområder og drikkevannsforekomster bør også unngås brukt til deponering av snø. Informasjon om registrerte verneområder, viktige naturtyper og arter finner du i Naturbase kart (miljodirektoratet.no).

Før du søker Statsforvalteren

Tiltaket må være vurdert etter plan- og bygningsloven før Statsforvalteren behandler søknad om snødeponi etter forurensningsloven. Det tilligger kommunene å vurdere om eventuelle snødeponier er i strid med arealformål fastsatt i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan. Snødeponier av en viss størrelse med varighet mellom to måneder og to år kan også være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven som et midlertidig anlegg, jf. § 20-1 første ledd bokstav j. Ved lengre varighet kan det omfattes av søknadsplikt etter § 20-1 første ledd bokstav a.

Søknaden - deponering på land

Det er nødvendig å søke om tillatelse etter forurensningsloven til å deponere snø fra brøyting dersom alle fire kriteriene under gjelder: 

• Snøen kommer fra flere områder
• Snøen kommer fra steder hvor det er forventet at snøen kan være forurenset
• Det aktuelle snødeponiet skal brukes til å deponere snø over flere år av for eksempel kommunen eller andre store aktører.
• Snømengde over 5000 m³ pr år

En søknad må minimum inneholde:

• Stedspesifikk miljørisikovurdering
• Tomten for snødeponi – Kommunens vurdering etter plan- og bygningsloven  
• Mengde snø
• Hvor snøen kommer fra
• Forurensningsgraden – Prøvetakingsprogram
• Vurdering av smeltevann
• Beskrivelse av sjø/vassdrag og naturtyper som kan påvirkes
• Avbøtende tiltak som kan redusere faren for forurensning
• Oppsamling av smeltevann
• Renseløsninger for smeltevann
• Tett dekke
• Tiltak for opprydding på området etter snøsmelting

Vi henviser til forurensningsforskriften § 36-2 for informasjon om hva en søknad etter forurensningsloven på generelt grunnlag skal inneholde.

Hva gjør Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

I Vestfold og Telemark har vi sendt ut flere informasjonsbrev til kommunene, fylkeskommunen og Statens vegvesen siden 2014.

Vi har ført tilsyn i vintersesongen 2022/2023 hos ni kommuner og hos fylkeskommunen.