Sjøørret

Presset fra flere hold

Dette er ørret som lever i havet, og vandrer opp i elver og bekker for å gyte. I Vestfold og Telemark er det spesielt de svært mange småbekkene som gir gode forutsetninger for bærekraftige bestander. Men de fleste av disse bekkene er i tettbebygde strøk eller i jordbruksområder, og de er derfor presset fra flere hold.

I havet møter sjøørreten et nytt sett med utfordringer, og i motsetning til laksen så oppholder den seg i nærheten av gyteelvas utløp, inni fjordene. Her er den helt avhengig av intakte økosystem av ålegrasenger, tareskoger og grunne poller, hvor den kan beite på krepsdyr, børstemark, brisling, og småsild. 

Virkemidler og samarbeid med lokalforeninger

Av en svært omfattende portefølje, er sjøørret bare en liten del av Statsforvalterens oppgaver. Det betyr at vi ikke får gjort like mye som vi skulle ønsket. Likevel har vi følgende virkemidler som vi bruker aktivt:

1) Juridiske virkemidler: Vi hensyntar sjøørret i saksbehandling etter plan- og bygningsloven, og sektorlovverk slik som lakse- og innlandsfiskloven. 

2) Økonomiske virkemidler: Vi forvalter "Tilskudd til fiskeformål", som er ment som et stimuli i arbeidet med sjøørret, der bl.a. lokalforeninger og kommuner kan søke. Søknader sendes gjennom Elektronisk søknadssenter (lenke), med frist 15. januar hvert år.

Statsforvalteren har også en koordinatorrolle i arbeidet med sjøørret: Lokalt engasjement er drivverket i sjøørretforvaltningen, og vi her helt avhengig av godt samarbeid med fiskeforeninger og lokale ressurspersoner for å gjennomført tiltak, holdt oppsyn og spredd informasjon, m.m.

Kartgrunnlag

En forutsetning for å kunne ta vare på de mange sjøørretbekkene, er å vite hvilke bekker dette gjelder. Alle kjente sjøørretbekker er derfor samlet i Sjøørretkartet (lenke), som er et levende kartlag som oppdateres løpende ettersom vi får ny kunnskap.