Fiskedøden i Halleelva og Foldvikbekken: Analysene er klare

To ulike hendelser

Det ble tidlig klart at det var snakk om to separate hendelser. I Halleelva, inkludert sidevassdraget Lundsbekken, var det voksen gytefisk av laks og sjøørret som var syk, svekket eller død. Det var store åpne sår på halen, buken og hodet, og fisken var også soppbefengt. Yngelen i dette vassdraget var imidlertid i live, og viste ikke tegn til sykdom. Det er ikke uvanlig at laks og sjøørret er svekket etter gyting, og noe soppvekst er vanlig. Det uvanlige med dette tilfellet, var det store antallet voksen fisk med åpne kjøttsår, i god tid før gyting. Mange av disse var fremdeles i live.

I Foldvikbekken derimot, ble det observert store mengder død sjøørret, både gytefisk og ungfisk, på strekningen fra Røsjordet og ned til Foldvik. Den døde fisken som ble funnet hadde ikke sår, eller annen synlig sykdom. I en samlet innsats fanget Larvik kommune og Statsforvalteren inn fisk og tok vannprøver, godt hjulpet av lokale entusiaster.



Levende laks på 5,8 kg fra Halleelva, 5 november 2024. Foto: Irvin Kilde / Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Resultater fra vannprøvene

Vannprøver ble samlet inn fra tre steder i Halleelva og to steder i Foldvikbekken, og sendt til Norsk institutt for vannforskning (NIVA) for analyser. I tillegg ble det samlet inn to syke, men levende laks, og en død sjøørret fra Halleelva og en død sjøørret fra Foldvikbekken. Disse ble sendt hele til Veterinærinstituttet. 

Resultatene fra vannprøvene gir ingen indikasjoner på noe som kan føre til akutt fiskedød, slik som vi observerte i Foldvikbekken. Verdiene for nitrogen og fosfat er svært høye, men ikke vesentlig høyere enn tidligere målinger. Det er heller ingen av de målte parameterne som kan forklare den syke fisken i Halleelva. Les hele rapporten fra NIVA her (link).

Død sjøørret fra Foldvikbekken. Foto: Lasse Krogstad / Larvik kommune.

Resultater fra fiskeprøvene

Resultatene fra fiskeprøvene gir ingen konkrete svar på hva som har forårsaket syk og død fisk. Alle fiskene er infisert med Saprolegnina parasitica, som er en vanlig forekommende sopp som ved gunstige forhold kan etablere seg på fisk som har nedsatt immunforsvar.

Spørsmålet er om bakterier har forårsaket det nedsatte immunforsvaret og gitt en grobunn for en sekundær soppvekst. Eller om den aggressive Saprolegnia parasitica (som kan vokse gjennom huden og inn i muskulaturen) har åpnet opp for sekundær bakterieinfeksjon. Dette har vi ikke noe klart svar på per nå.

Analyse for bakteriell nyresyke (BKD) trenger 12 uker på vekstmedium, og vil være klar i løpet av vinteren.

Det ble funnet bevegelige Aeromonas sp. Det vil si en ubestemt art av Aeromonas-slekten, som er en slekt patogene bakterier som er vanlig forekommende i de fleste miljøer. Det at de er bevegelige fastslår at det ikke dreier seg om den ubevegelige Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida, også kalt furunkulose. Funnet av bevegelige Aeromonas er i følge Veterinærinstituttet en del av en blandingsinfeksjon som indikerer liten betydning for det primære sykdomsbildet. 

For detaljer rundt labanalysene av den 5,8 kgs laksen fra Halleelva, se Veterinærinstituttets labrapport (link). For ytterligere spørsmål rundt Veterinærinstituttets analyser av fisk, kontakt Åse Helen Garseth (link).

Veien videre

Vi konkluderer foreløpig med at vi ikke er noe nærmere et svar på fiskedøden i Halleelva og i Foldvikbekken høsten 2024. Det er snakk om to separate tilfeller, med ulik årsakssammenheng. For Halleelva sin del kan vi ikke utelukke spesielle fysiske forhold (vær, vannføring o.l.) som forklaring på fremvekst av Saprolegnia-sopp. 

Vi vil holde et ekstra øye med disse to vassdragene i 2025, og oppfordrer også publikum til å rapportere dersom det observeres syk eller død fisk. Fortrinnsvis gjennom Mattilsynet og Veterinærinstituttets meldingssystem for syk eller død villfisk (link).