Verdens skogdag 21. mars

Skog og matsikkerhet

Skogen beskytter vannressurser og utgjør habitater for viktige pollinerende arter som verdens jordbruksproduksjon er avhengig av. Skog bidrar til å redusere klimaendringene gjennom opptak av CO₂ og lagring av karbon. Skog har stor betydning for lokalklima, blant annet ved å danne ly mot vind for jordbruksarealer og regulere temperatur. Alt dette er viktig i forbindelse med beredskap og matsikkerhet.

Brensel fra trevirke er essensielt i matlaging i store deler av verden. FN anslår at mer enn 2 milliarder mennesker i verden er avhengige av ved som energikilde til matlaging.

Skog og ernæring

Skogen som leveområde for høstbart vilt, bær, sopp og nøtter er noe de fleste nordmenn har et forhold til, gjennom artene vi høster av i Norge. Ifølge FN bruker mer enn fem milliarder mennesker i verden skog og skogprodukter, utenom tømmer, som kilde til mat, medisiner og levebrød. I den sammenheng er alle plantedeler, også frø, røtter, knoller, blader, sevje og bindemidler i trevirke, relevante.

Kjøtt fra skoglevende vilt er en viktig proteinkilde for mange, og særlig for urbefolkning og landlige bosetninger, spesielt i tropiske regnskoger.

Ved kriser, hvor normal matforsyning ikke fungerer fordi avlinger blir ødelagte eller krig rammer forsyningslinjene, er alternative matvarer fra skog et nødvendig supplement.

Er mat fra skogen viktig i Norge?

Mange vil nok mene at vi i Norge får tak i den maten vi trenger uten å sanke i skogen. Så lenge det ikke oppstår kriser og det globale markedet fungerer, er det kanskje riktig. Likevel er det å kunne høste av skogens goder en populær fritidsaktivitet, og mange fyller fryseren med sopp og bær hvert år, for å ha som en viktig del av kosten gjennom året. Ifølge Statistisk sentralbyrå, plukket mer enn halvparten av barn og unge mellom 6 og 15 år bær eller sopp i 2024.

I Norge gir friluftsloven allmennheten rett til å høste fra skog og utmark og ta med seg ville blomster, planter, bær og sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet, uavhengig av hvem som er skogeier.

Hvorfor er norsk skogbruk viktig?

Skogen gir sopp, bær og andre nyttevekster. Ulike vekster stiller ulike krav til voksestedet. En hogstflate har stor solinnstråling og kan bugne av villbringebær. I eldre, glissen barskog med både en del skygge og en del lys, trives blåbær. I tettere skog, hvor det slipper mindre lys ned til bakken og hvor det samtidig er fuktig, er det store muligheter for å finne kantareller og andre matsopper. Hva vi kan høste av skogen, varierer altså med hvilket stadium skogen er i. På skogeiendommer som er aktivt drevet, vil en finne alt fra hogstflater til gammel skog til enhver tid. Bærene fra skogen er fulle av C-vitaminer, antioksidanter og fiber. De er supersunne og helt gratis. Det er bare å gå ut og forsyne seg!

For norsk økonomi og samfunn, er det imidlertid tømmeret fra skogen som har størst verdi og betydning. Tømmer er den delen av treet som brukes som råstoff til industriell produksjon av trebaserte produkter og til ved. Tømmer som skjæres på sagbruk blir til trelast til byggematerialer og andre formål. Tømmer av lavere kvalitet kalles massevirke og går til produksjon av tremasse og cellulose, som blant annet brukes til produksjon av papir og papp. I tillegg brukes tømmer blant annet til bioenergi, biokull, ligning og cellulose. De to sistnevnte brukes igjen i dyrefôr, medisiner, tekstiler, kjemikalier og matvarer.

Skog tar opp CO₂ fra atmosfæren og lagrer karbon i trærnes ved og røtter. Hvis tømmer brukes i langtlevende produkter eller i produkter som ellers ville blitt produsert av mindre klimavennlig råstoff, kan vi redusere de fossile klimagassutslippene (substitusjonseffekt). Alt som kan lages av olje, kan lages av tre. Når vi hogger tømmer i Norge innenfor bærekraftige rammer, kan det redusere belastningen på klimaet og på naturen andre steder.

Det er ventet at det vil bli knapphet på tre som råstoff, og stor konkurranse om tømmeret som tilbys i markedet. En viktig del av bærekraftig skogindustri fremover, vil være å sørge for best mulig utnyttelse av råstoffet og minst mulig svinn i produksjonen.

Skogeierne har mange oppgaver

Når norske skogeiere utøver bærekraftig skogforvaltning, innebærer det at de må ta hensyn til en rekke krav og forventninger som er gitt både av offentlig lovverk og av private sertifiseringsordninger. Skogeier må veie ulike hensyn opp mot hverandre og finne en god balanse mellom skogproduksjon, skoghelse, biologisk mangfold, rekreasjonsformål og ivaretakelse av jordsmonn og vann.