Etter ett år med full satsing på areal ute av drift – hvordan gikk det?

Spørsmålet om hvordan det har gått etter ett år med fullt trykk på areal ute av drift er for tidlig å se i arealstatistikken. Men prosjektet hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har høstet verdifull kunnskap om tilstanden på jordbruksarealene og for hvordan oppfølging kan skje  i kommunene.

Prosjektet «Areal ute av drift» hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark hadde sin hovedsatsing i 2021. Her ble alle 23 kommuner i fylket engasjert til å delta i kartlegging og arbeid med arealene. Riktignok pågikk ett pilotarbeid gjennom 2019 og 2020 som var et nødvendig forarbeid. 2021 var et svært aktivt prosjektår og mye erfaringer har blitt samlet inn. Prosjektet har engasjert lokalt og nasjonalt, og det er gitt noen forventninger om veien videre.

Hva kjente vi til?

Basert på arealberegning fra NIBIO, hadde alle landets kommuner et tallfestet anslag på jordbruksareal mulig ute av drift i 2019. Dette baserte seg på areal som ikke ble omsøkt for produksjonstilskudd, areal utenfor landbrukseiendom og midlertidig omdisponert areal. Arealberegningen gav dermed et tall og omfang på areal som tilsynelatende ikke ble brukt til jordbruksproduksjon, og i dette kalt «ute av drift». For Vestfold og Telemark var andelen ute av drift i 2019 på 11 % av fylkets AR5 registrerte jordbruksareal. Oppdelt i kommuner så vi både store variasjoner og høye tall. Kunne dette stemme? Og hvor lå arealene som ikke var i drift? Hvilken kvalitet hadde disse? Dette var utgangspunktet for kunnskapsinnhenting og klassifisering av areal (figur 1) gjennom 2021 i prosjektet «Areal ute av drift».

Figur 1: Klassifiseringsverktøy utviklet av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Funn og hovedtendenser

Kommunens rolle i arbeidet er og har vært svært sentralt. I deres kvalitetssjekk framkommer det at omfanget av areal som ikke er i drift er lavere sammenlignet med arealstatistikken som NIBIO la fram. Tallene fra NIBIO er likevel viktige og gir oss mulighet til å få kunnskap om aktivitet og tilstand på areal som ikke omsøkes for produksjonstilskudd (PT), men som likevel er registrert som jordbruksareal i AR5.

Tabell 1: Areal ute av drift etter kommunens klassifisering sammenlignet med NIBIO sin analyse basert på Produksjonstilskudd. Et utvalg av kommunene.

For samtlige kommuner i tabellen over viser kommunens registrering en lavere andel ute av drift enn NIBIOs statistikk.  I Tinn kommunen viser utsjekk at 5,5 % er helt ute av drift mot 20,4 % i NIBIO sin beregning. Tilsvarende viser Tønsberg 0,62 % mot 4 % etter kvalitetssikring. Det vil altså si at mye jordbruksareal skjøttes og holdes i hevd, men omsøkes ikke for produksjonstilskudd. Årsakene er mange; det skyldes i mange tilfeller at produksjonene er for små og ikke utløser tilskudd. Likevel holdes arealene åpne og er beredskapsareal som ikke gror igjen. Grunneier velger også iblant å ikke søke om PT for det aktuelle utsjekksåret. I andre tilfeller kan det være leiejord som ikke tas med i søknad om PT selv om arealet høstes. Dette er tilfelle for flere grovforareal og beiteområder. Andre areal holdes åpne med beitepussing eller enkel skjøtsel, og er ikke berettiget PT. I noen tilfeller er det mangel på oppdatering i AR5 eller matrikkelfeil som må rettes opp. Og i noen få tilfeller er det ren uvitenhet om støtteordningene gjennom PT-systemet eller driveplikten etter jordloven som er årsak til manglende søknad om PT. Samlet sett er det ulike forklaringer, som krever ulik oppfølging.

Selv om resultatene av kvalitetssikringen viser store ulikheter mellom kommunens egen registrering og datasettet som NIBIO gir oss, mener vi NIBIO sitt utgangspunkt er helt nødvendig inngang. Dette gir en statistikk som er felles og lik for alle kommuner, og derfor mulig å sammenligne og lage felles metode over. Per i dag er dette det beste vi har. Det har dessuten gitt oss verdifull kunnskap om hvilken aktivitet det er på jordbruksareal som ikke omsøkes for PT. Det er positivt at det er større jordbruksaktivitet på areal som ikke omsøkes for PT enn man først trodde. Samtidig er det avdekket verdifulle areal som ikke holdes i hevd og som er viktige i vår matproduksjon.

Hva kan gjøres videre?

At mer areal enn først avdekket opprettholdes med en type, er et gledelig funn i prosjektet. Prosjektet har likevel prioritert areal som hverken skjøttes eller høstes og som etter kommunens vurdering bør tilbake i drift (såkalte klasse 3 areal).

Å få viktige areal tilbake i drift krever mange ulike innfallsporter. Satsinga er i seg selv med på å sette fokus og bevisstgjøre både grunneiere, næring og forvaltning. Dette skaper diskusjoner og dialog som kan bidra positivt i arbeidet, og som vi allerede ser mange eksempler på. Flere kommuner melder om en metodisk tilnærming til arbeidet som også omfatter kontakt og dialog med grunneier under registreringsarbeidet. Dette oppfatter vi som meget positiv tilnærming.

Prosjektets organisering med arbeidsmøter og dialog med kommunene skaper fôra for diskusjoner på tvers og kontakt med andre kommuner om felles løsninger. Arbeidet er først og fremst en hjelp til kommunen og deres oppfølging av drivepliktsaker etter jordlova. Registreringa gir også en oversikt og hjelp til å prioritere areal eller arbeide helhetlig med områder for oppfølging.

Kategorien areal som kan tas varig ut av drift (klasse 4) er en gruppe areal hvor tilstand eller verdi kan vurderes tatt ut av vanlig jordbruksproduksjon. Denne gruppen omfatter imidlertid svært ulike typer areal og årsaker til at det er ute av drift. Dette er areal som både i et klimaperspektiv og bærekraftperspektiv bør studeres nærmere som eget delprosjekt før en gir anbefalinger om videre aktivitet.

Kartbaserte søknader og leieavtaler

Arbeidet med klassifiseringen er nyttig, og kommunene melder om at den tekniske metoden for registrering er enkel i bruk. Det er likevel vesentlig at det utføres av personer med kunnskap om landbruket og kjennskap til det geografiske området. En klassifisering vil også kunne variere mellom hvem som utfører og en viss grad av skjønn vil derfor kunne gi noen forskjeller i registrering. I dette arbeidet vurderer vi at de største skjønnsmessige forskjellene var mellom klasse 1 og 2, og 3 og 4. Det vil si at man i hovedsak var samkjørt på om arealet var i hevd eller ikke, men noe ulikt hvordan man vurderte videre oppfølging.

Vi ser et styrket behov for at søknader om PT og arealtilskudd gjøres kartbaserte. Dette vil forenkle og følge opp arbeidet med arealforvaltningen, tilskuddsforvaltning og areal ute av drift i det videre. I dette vil man da lettere også kunne målrette innsatsen mot areal uten rett til produksjonstilskudd.

Bruk av 10-års leieavtaler er også tatt opp i dette prosjektet. Der det fungerer som tiårsavtaler er dette langsiktig og forutsigbart. Vi ser imidlertid mange eksempel på at leiekontrakter ikke er skriftlige fordi eier eller leier ikke ønsker å binde seg til ti år. Dette skaper lite forutsigbarhet. Det er gitt flere innspill om kortere leieperioder eller vilkår som ikke binder eier og leier til ti år om det er omstendigheter som endres underveis. Dette mener vi bør ses nærmere på dersom leieavtalene skal få sin rettmessige funksjon og bruk av arealene få god forutsigbarhet.

Prosjektet har gitt et kunnskapsgrunnlag gjennom klassifiseringen som kan målrette innsatsen videre. Det gir likevel ikke løsningen på alt areal som er ute av drift. Dette krever enkeltoppfølginger og vurderinger i den enkelte kommune.  Vi ser mange muligheter for å følge enkeltvise problemstillinger videre. Selv om satsningsåret 2021 er tilbakelagt, vil vi følge kommunene videre i arbeidet. Vi mener samtidig at disse erfaringene sammen med tilsvarende satsinger i andre fylker, bør tas videre i en overordnet nasjonal satsing på areal ute av drift. Sammen med kommunene har vi delt våre erfaringer i 2021 og bidrar gjerne videre!