Ny dom fra Høyesterett om jordleieavtaler

Høyesterett avsa 16. november dom om gyldigheten av en jordleieavtale som omfattet en jordeiendom på 51 dekar dyrket mark i nærheten av Sandefjord by.

Jordleieavtalen var inngått for en periode på 10 år, men inneholdt en klausul om at utleieren på visse vilkår kunne si opp avtalen. En slik klausul er i strid med jordlova § 8 andre ledd andre punktum, som sier at eieren ikke skal kunne ha mulighet til å si opp slike avtaler.

Dersom en leieavtale inneholder en slik ulovlig klausul, følger det av loven at avtalen ikke kan gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige styresmakter. Spørsmålet for Høyesterett var om dette betyr at hele avtalen skal settes til side, eller kun den delen av den som ikke er i tråd med jordlova.

Høyesterett kom til at det kun var den delen av avtalen som er i strid med jordlova som ikke kan gjøres gjeldende mellom partene, men at leieavtalen for øvrig består. Det ble lagt særlig vekt på lovformålet, som er å sikre leietakeren en viss langsiktighet i leieforholdet og å hindre omgåelse av lovens krav til jordleieavtaler.

Det samme gjelder for kravet om at leieavtalen må være inngått for minst 10 år, at avtalen må være skriftlig, og at den må føre til driftsmessig gode løsninger.

For dem som er interessert i å lese dommen, finnes den på lovdata med referanse HR-2023-2167-A.