Avgitte innspill til tiltaksplanarbeidet for villreinen på Hardangervidda

Styre folk ut mot randsoner, skape en buffer for villrein sentralt i området.

Hindre motorisert trafikk på traktorvei, vannmagasin, annleggsveier etc. tiltaket bør også gjelde for oss som jakter og fisker for og gjøre tiltaket legitimt.

Hindre forstyrrende fritidsaktiviteter slikt som kaiting, snøskuter etc i alle nasjonale villreinområder.

Se på muligheten for plassering av salt deponier tiltenkt sau.(ref forskning smitte fra sau)

Forslagene her er i utgangspunktet tiltenk Setesdal-Ryfylke.

Vi menneske har tilegnet oss muligheten for å utvikle oss i en fart som ikke samarbeider med andre arter. vi bygger, vi forsker og vi juster rett og slett alt rundt oss. På utviklingens tid har vi tilpasset verden rundt oss slik vi selv ønsker den. Vi skal ha svar på alt og vi skal ha alt så komfortabelt som mulig ved å ta for MYE av hva jorden har å tilby. Reinsdyr og andre dyr klarer ikke holde tritt med oss menneske.

Vi prøver nå å finne ut hva vi skal gjøre for å redde de dyrene som er igjen ved å tilegne oss ny informasjon og utvikling. Kanskje det er bedre om vi stopper opp utviklingen rundt dyrene og heller la de få holde seg i sitt eget tempo. Utvinning av villmark har jo større ringvirkning enn bare selve prosjektet. Bygges det fks ut hyttefelt eller veier i utkanter av et område så vil lysforurensing og støy tre lengre inn i marka enn selve hytta/vei, og med det så blir områdene mindre selv om fjellene er frie like bak hyttene/vei. Mange av oss ferdes inn i villmarka med sekk og fjellsko vi tar ikke mye plass der vi loffer rundt. Men det flys også inn folk med helikopteret og andre menneske skapte framkomstmidler dette skaper lyder som er unaturlige for bla reinen. Man kan se forskjell på dyrenes oppførsel på sommerhalvåret og vinterhalvåret. Sommeren gir mye unaturlig trafikk i fjellene da veier er åpne. På vinteren er mange veier stengt og trafikken mye mindre. I mitt tilfelle kan jeg se at dyrene merker forskjell på oss menneske. Vi kommer inn på ski eller hundeslede og er i et med naturen, elgen som er mer normalt i området jeg ferdes mest i tar lite notis av oss da vi kommer, selv med hundespann på vinteren. Jeg kan komme over elg på nærthold gi en hilsning og farte videre. På sommeren har elgen en annen stress over seg. Den sørger for å holde lengre avstand fra oss.

Det jeg vil fram til er at vi overstyrer dyrene i langt høyere grad en de kan følge med på. La oss heller ta et steg tilbake, holde områdene fri for menneskelig utvikling i form av utbygging og tilpasninger og la natur være natur. Ønsker vi oss inn så må vi ta beina fatt eller andre mer naturlige framkomstmidler. Da er vi i ett med naturen og skaper lite eller ingen forstyrrelser. Naturen vil klare seg om vi lar den være natur.

I tillegg til generelt mindre ferdsel på Hardangervidda året gjennom, meinar eg det bør innførast eit generelt ferdselsforbud innanfor nasjonalparkgrensa begrensa til Vestland fylke i tida etter påske og fram til 1.juli, helst til 1.august. Dette forslaget har eg beskreve og begrunna i årboka "Villreinen 2022", side 64-66. Eg meinar dette forslaget er gjennomførbart, fordi dette vil bli eit lite offer for oss menneske og trass alt ein liten inngripen i folk sin bruk av Hardangervidda. Og det vil vera eit effektivt tiltak i forhold til å gje villreinen absolutt ro til trekk, kalving og beiting i ei sårbar tid, som igjen over litt tid vil påverka kondisjonen positivt til dyra på Hardangervidda. Eg meinar eit ferdselsforbud i denne tida bør vera ein felles dugnad og gjelda alle brukarar av Hardangervidda, enten ein er turist eller lokal, villreinen skyr alle folk uansett agenda. Sjølv om me lokale er i mindretal, meinar eg ikkje det er eit argument, me skremer alle villreinen. Og det er kanskje oss lokale som har størst gleda av at villreinen lever i fjella "våre".

I tillegg bør det gjerast noko med måten villreinjakta vert gjennomført på Hardangervidda. Eg har lang erfaring med jakta på Hardangervidda og veit kva eg snakkar om. Eg meinar den etterkvart så utstrakte bruken av helikopter på Hardangervidda, spesielt på vestvidda, er uheldig. Folk har penger nok og brukar helikopter i tid og utide, enten dei har med seg kjøt eller ikkje. Og på vestvidda landar dei kor som helst, om dei har jakta, utan hensyn til dyr eller andre jegrar som måtte vera i nærleiken. Ofte gidd ikkje folk å slakta og bera i det heile, men fyk skrottane heile frå plassen der dyra er skotne. Helikopteret lagar mykje støy. I tillegg flyg helikoptera ikkje etter faste trasear. Dette uroar dyra unødig, som igjen forstyrrar både trekket (særlig om dyra er på veg vestover) og sjølve jakta. Tidligare vart det brukt sjøfly som transportmiddel. Desse flya landa på faste vatn og flaug stort sett etter faste trasear. Dei lagar mindre støy enn eit helikopter. Sjølv om sjøflya fraktar mindre om gongen enn eit helikopter meinar eg det ville vore ein stor fordel for villlreintrekket og dermed jakta om ein går tilbake til sjøfly som transportmiddel på Hardangervidda. Dagens bruk av helikopter (og annan motorisert ferdsel), jaktradioar, utstyr har gått for langt. Folk må tilpassa seg naturen om dei vil driva villreinjakt. Læra seg å leva enkelt, gå langt, slakta og bera tungt. Det er eit slit, men den som vil tålar det. Dagens utstrakte bruk av helikopter på Hardangervidda avlar ikkje akkurat slike jegrar.

Me menneske kan ikkje fortsetja å la vårt latskap og stadig aukande velferdsbehov gå utover villreinen sine primærbehov. Feilforvaltninga av villreinen på Hardangervidda eit skremande eksempel på korleis det då går. Forvaltninga i mange tiår framover no bør handla om å jobba med tiltak som vil vesentlig betra kondisjonen og arealbruken til ein forholdsvis liten bestand av villrein på Hardangervidda. Fyrst når dette er oppnådd vil det vera forsvarlig å forsiktig auka bestanden igjen. Så no må me stramma oss opp og gjera ting i rett rekkefølge, og forvalta villreinenbestanden på Hardangervidda etter villreinen sine behov og premisser, ikkje våre.

Tommy Sandal
jeger frå Røldal/ fangstmann på Svalbard.

Mitt innspill angår Hardangervidda, jeg har jaktet villrein på Hardangervidda i nær 40 år Det er trist å se tilstanden til våre urdyr bli verre og verre med en merkbar forringelse de siste år.

Så magre og små dyr uten fettreservene må være veldig utsatt for sjukdom?

• Jeg mener at vi må holde Husdyr(sau) vekke fra våre Villreinområder som et føre var tiltak, i alle fall i vår nasjonalpark. Jeg tror det kan være vanskelig å få villreinen til å bruke vestvidda når det så mye sau som det er her.
  Det med sykdomsmitte fra husdyr til villrein ville da ikke vært en problemstilling.
• Turiststien til DNT fra Haukeliseter til Hellevassbu og videre til Litleos bør ikke brukes og Hellevassbu bør stenges.
• Videre utbygging rundt Hardangervidda med hyttefelt mm. må stoppes. Hyttefelt gjør at det blir enda mere trafikk og forstyrrelse fra mennesker som tar seg inn i villreinområder.
• Hundespann må likestilles med snøskuterkjøring.
• Fortsetter vi som nå så det bare tidsspørsmål før villreinen kan være vekke fra Hardangervidda.

Har brukt det meste av min fritid gjennom 50 år i tilknytning til Hardangervidda og fulgt spesielt med i villreinvandringene om våren ned mot Møsvatn/Rjukan og sett utfordringene i praksis.

Vi må slutte å tro at små pyntetiltak kan berge villreinen på sikt. Utviklingen fra de siste 50-100 år må rett og slett reverseres om vi mener alvor med å ta vare på villreinen. Jeg mener hyttebyggingen i randsonen er det mest akutte problemet for villreinen, og det som først må stoppes. Dernest må turisthyttene og stiene avvikles. Innfartsveiene /fjellveiene bør stenges for turisttrafikk. Jerven må gjeninnføres i begrenset omfang for å bedre genetikk og motstandsdyktighet mot sykdommer i villreinstammen på sikt. Turisttrafikken med båt på Møsvatn, Mår og Halne bør avvikles. Motorisert ferdsel bør avgrenses til kun å gjelde uttak av kjøtt og fisk i en begrenset tidsperiode på høsten under kontrollerte forhold. Forvaltningen som helhet bør baseres på råd fra biologiske/økologiske fagmiljøer fremfor særinteressene.

Dette er dramatiske tiltak som vil få store konsekvenser for mange bygder rundt vidda på kort sikt. Samtidig vil det jo bare gjøre vidda så mye større og mer robust, ikke bare for villreinen men hele økosystemet. På sikt mener jeg dette også kan bli en fordel for bygdene rundt med tanke på mer bærekraftige næringer basert på natur, jakt, fiske og friluftsliv som ikke truer økosystemet slik det gjør i dag.

Dessverre finnes det ikke politisk vilje i dag til å gjennomføre de nødvendige virkemiddel. Det ender nok opp i noen små tiltak som ser fint ut på papiret og kan svelges av særinteressene. Men jeg håper debatten etter hvert kommer opp på et nivå der de faktiske biologisk/økologiske forhold vekter mer enn ønsker fra særinteressene.

Det pågår enorm mye ulovlig snøskuterkjøring i villreinområdene. Jeg vet det har vært mye kontroller i år og det er veldig bra! Men de som blir tatt er bare toppen av et isfjell. De fleste av de har full kontroll på hvor politet er og gjemmer seg. Det blir kjørt inn i kalvingsområdene i Setesdal Vestheiane og austhei, Byrte-Hovden mm. Det fullstendig texas. Barna blir lært opp av foreldre til å ikke bry seg om lovverket. Hytter som ligger inntil veg, kjører snoskuter som leketøy til barne (m.a. Brokke i Setesdal Vesthei). Det må innføres konsesjon på kjøp av snøskutere slik at bare de som trenger det til næring, får kjøre. De som trenger å komme seg til hytte, kan bruke leiekjørere som driver transport som næring. Det som skjer med villmannskjøring i skog og fjell, ødelegger ikke bare for villreinen, men også for andre dyr, i den tiden av året som de trenger fred og hvile. Og hva med klimamålene? Forurensing og støy som følger av ulovlig motorisert ferdsel, kan ikke være framtida, når klimakrise og naturmangfoldet er under voldsomt press.

Redusere motorferdsel både i luft og på bakken til minimalt fra nov.til mai.Det gjelder kating også.Sau skal ikkje vera på sentralvidda på grunn at smitte blir ført fra fjøset til matfate til villreinen.Redusere opningstider til fjellhytter i tidsrommet nov.til mai.Byggtillatelse av nye hytter må reduserast på vidda det gjelder også istandsetting av eksisterande bygg.Dette bør vera bærekraftig.Det skal vera bærekraftig når det søkes om i standsetting eller bygging av hytter på sentralvidda.Løyver som snøskutertransport,helikopter samt terrengbiler er ikkje alltid til fordel for vidda at det blir handsamast det lokalt.Kanskje meir sentral styring.Frede reinen i 2/3 år.IKKJE SKYTE UT STORBUKKEN!!!

Hei
Jeg er grunneier på HA 94 (altså et utkanterreng mot øst) og har derfor fulgt utviklingen av reinstammen på Hardangervidda.
Min første deltakelse på jaktlaget var i 1964 og jeg deltok som aktiv jeger på reinsjakt på nevnte område for første gang i 1969. Siden jaktet jeg aktivt hver jakt (unntatt fredningsår) frem til ca 1990. Da begynte det å bli stadig sjeldnere at reinflokkene trakk inn i området til fast tidspunkt (august) som før.
Fra 1960 og fremover var det store flokker som utnyttet store arealer med faste trekk veier og tidspunkter for trekkene. På denne tiden kunne man enkelte ganger observere flokker opp til 25 - 30.000 dyr. Mer vanlig var flokker på 5000 - 10.000 dyr. De store flokkene fulgte trekkveier der man også finner gamle fangst systemer. Dette viser at både trekkrutene og tidspunkter for trekkene er gamle og at de prefereres av stadig nye generasjoner. Dette mønsteret bekreftes også av tamreindriften i Finnmark.
En viktig årsak til at gamle trekk uteblir er at det totale antall dyr ble stadig lavere. Reinen er til forskjell fra andre norske hjortedyr et utpreget flokk dyr. Reinen trives aller best i flokker på noen tusen dyr. Det gir dem trygghet, beskyttelse og autoritet til å ta bruk beiteområder flere uker i strekk. Per idag er det sjelden å se disse store flokkene og det blir stadig vanligere at småflokker helt ned i 20 - 30 stykker "raser" nervøst rundt uten nødvendige flokkresursser rundt seg.
Dette forholdet forsterkes selvfølgelig av at bruken av vidda har blitt mer intens over store deler av året og at man tar i bruk stadig ny "redskap" (kiter, snøscootere, firehjulinger, sykler ett). Verst er det selvfølgelig i randsonene der et stort antall tar i bruk stadig mer areal. Dette lager selvfølgelig urolige forhold og når også antallet dyr er lavt og det ikke er behov for store beitearealer, så blir det naturlig å søke rolige områder lengst mulig unna "tungt" traffikerte områder.
Slik jeg ser det vil det være mest effektivt å:

1. Frede bestanden i 3 år; det er viktig å bygge opp et mye høyere antall dyr slik at man igjen får store "trygge" flokker som igjen kan dra ut i perifere urørte beiteområder
2. Innføre strenge reguleringer på menneskelige aktiviteter; kiter, snøscootere, firehjulinger, sykler etc er lite forenelig med å bevare vidda som et fredelig sted.

Det er et paradoks at veldig mange mennesker som ønsker at Hardangervidda skal være som før samtidig forbruker vidda med sin egen aktivitet. Dette er nok en utvikling som er vanskelig å snu men dersom det ikke gjøres solide forsøk, så vil vi nok dessverre sannsynligvis være blant dem som "signerer dødsattesten" for vidda slik vi gjerne skulle ønske at den skulle være.

Innspill til Tiltaksplan for villreinen på Hardangervidda

For å få kondisjonen på reinen på Hardangervidda opp må det tenkes avl. Vi må premiere jegere som plukker ut dårlige dyr under jakta og la avlsdyra leve videre.

Vi jegere, deriblant meg selv har i alle år tatt ut de fineste dyra når vi har hatt mulighet til det. For å skape en bra stamme, må vi plukke ut de svakeste/dårligste dyra og ikke avle på dem.

Hvorfor er dette et større problem på H-vidda en andre steder, jo jeg tror det er pga at det for en del år siden (30-40 og kanskje lenger) når det var få jegre og liten kvote hadde vi mye større mulighet til å plukke ut de fineste dyra og når det gjelder avl tar dette lang tid og vi sliter med dette fortsatt, så man må få til et betalings/premierings system for å ta ut de dårligste dyra. Prisen på kort er ofte høy (private terreng) og jegeren ha valuta for pengene. Og når nå mattilsynet pålegger oss å skyte de fineste avls bukkene blir dette enda vanskeligere, så det vil ta flere tiår å bygge opp igjen dette.

Når det gjelder beitet (sommerbeite), er det et problem med for lite beiting siden stammen er for liten. Det blir da ikke beitet hardt nok og beitet blir gammelt/dårlig på de områdene dyra ikke beiter, dette ser vi nå når reinen trekker ned igjen til der den var sist vår, for der kommer beitet frisk opp igjen. Noe beite i litt lavere deler av vidda gror også igjen med einer o.l. pga at klimaet er blitt endret, lenger snøfrie somre. Vinterbeite er nok noe bedre.
Ferdsel: det har vel vært viden kjent i all tid at vi mennesker skremmer reinen så det er greit, men nå må vi huske at vidda brukes av mange flere en reinen, og med den stammen vi har nå er dette et mindre problem tror jeg, så å gå så drastisk til verks å stenge turisthytter, veier o.l. vil nok ha en mindre betydning for reinen.

MVH
Hans Wilhelm Ro

Eg lurer på kvifor det ikkje er restriksjoner på å Kite på Hardangervidda?
For ein del år sidan var det ikkje så mange som kitet, og no er de overalt.

I påsken var eg på Kjeldebu og såg fleire med Kite heilt inn dit, og nokon var enda på tur til Finse.

Eg kunne høyre kiten på lang avstand, og faktisk lenger vekke enn eg høyrde ein snøscooter!

De kan heller ikkje følge ei løype rett fram, men må krysse sporet heile tida.
Dette lagar mykje lyd av skjermer som er store. Det er snakk om svært mange kvadratmeter som veivar oppe i lufta. Reinen må jo berre bli skremt av dette!!
Det må gjerast noko og lagas strenge restriksjoner på denne aktiviteten!!

Innspill:
SNO, Politiet, Mat tilsynet ,NINA dvs den styrande forvaltninga må og bidraga med å få ned sin egen ferdsel, den har vore alt for høg dei seinste åra.

Antall helikopter turar for teljing av dyr og eventuell merking bør ned, og måten teljing og merking vert utført på med lågt flyging som fører til splitting og panikk i flokkane.

Tidene på året dette har vore utført på må og endrast , er ikkje bra å jage kalvetunge simler med helikopter på våren for å få merkt eller telt dyr.

Antall helikopter turar for sjekking av saltstein plassar for sau må ned eller heilt bort.

Ein må sjå på om det i det heile tatt skal ha saltstein plassar utplassera i dette området for sau med tanke på eventuell smittefare. Gjeld ikkje bare opp mot CWD men og andre overførbare parasittar.

Skal ein sleppe til sau i dette området i det heile med tanke på fare for smitte , dvs så kan infisert Cwd jordsmonn bli med sauen heim til eget beite etter endt beitesesong på Hardangervidda. Her er det potensielt spredningsfare , er dette sett på og konkludert med at den risikoen er ein villig til å ta. Smitte kan då spreiast ut til elg og hjort over eit stort område i Sør Norge.

Fjellrev prosjektet genererar tilsyns trafikk av forvaltande myndighet, her er det og mogleghet for spredning av smitte via jordsmonn rundt foring stasjonane , har belyst ein del kritiske punkt rundt dette med foring av fjell rev tidlegare, har fått svar men ikkje gode nok svar .For her trumfar forskninga og prosjektet i seg sjølv, dette igjennom.
Dei vel å sjå bort frå risikofaktor med å bruke industrielt fremstillt hundefor i eit sårbart område.

Organisert sommar og vinter trafikk etter turist sleper og betjente hytter må sjåast på og evt leggast om for å hindre at reinen vert forstyrra unødvendig.
Kiting og Hundekøyring bør og ferdsel reguleres, slik som motor ferdselen vert regulert i dag og for framtida.

Meinar alle som har eigedomar i villreinområda og som driv med utleige av hytter,jakt,fiske o.l bør informere leigetakerane sine om at dei til alle tider på året må ferdast varsomt i forhold til villreinen,uroa minst maugleg,gå utanom flokkane,eller enkeltdyr,passe på vinddrag m.m,vente til dyra har passert dersom dei er på trekk,ol. Me leiger ut 2 av hyttene våre på sommarstid til Grenland Sportsfiskere som og driv med tynnefiske i nokre vatn,samt litt privat oppsyn og fiskeforvaltning,me vil då sende ut eit skriv om dette til alle som hentar hyttenøklar og er der oppe på sommarstid.Vil og informere eigne folk som brukar eigedommen utanfor jakta om dette.

Når det gjeld den øvrige fotturismen,for vår del særleg turistvegen mellom Mogen og Lågaros,så må det bli ei endring i dette.Det verkar nesten som ein provokasjon når myndighetane ber oss om å transportere det me skal ha inn før april månad ,når turistforeninga stikkar løypene til påske og ikkje tar ned att stikkene før i slutten av april.Det er akkurat på denne tia dyra passerar i trekka sine forbi Gjuvsjå,nesten kvart einaste år. Me som transporterar ,veit korleis me skal oppføre oss,men fot og skituristen gjer i stor grad ikkje det.

Det virkar vel au kanskje i mot sin hensikt dersom drivarane på turisthyttene skulle få sanntid på dyreposisjonar for å styre turistane utanom eventuelle rein som dukkar opp. Mange vil bruke opplysningane til endeleg å få sjå rein i sitt rette element og dermed sannsynleg uroa dyra endå meir.Meiner det er naivt å tru at mange snur opp ned på turplanen sin etter ei oppmoding frå ein hyttevert.

Me som grunneigarar skal og må gjera så godt me kan, men då må det skje noko med turistvegane og hyttene også ! Og det bør skje no !!

Regulering av trafikk med hundespann og Kiting på lik linje som med snøscooter, omlegging, stenging av turistløyper, stenging/flytting av DNT hytter,bør ikkje vera så mykje sau på vidda,og sist men ikkje minst det må ikkje byggjast fleire hytter i randsonen av Hardangervidda

Last ned innspillet ved å trykke her. 

Last ned innspillet ved å trykke her. 

Last ned innspillet ved å trykke her. 

For å kunne gjere tiltak for å bedre forholda, burde ein ha sikra eit einsleg forvaltningsorgan som har myndighet over alle interessegrupper og arealforvaltninga på Hardangervidda. Slik det er no tar det fleire år å sette seg inn i korleis alt heng saman.

Staten er ivrig etter å slakte mesteparten av stamma grunna CWD, uten å veta korleis sjukdommen oppstår. Her viser dei vilje til å ta «tøffe» valg. Men samtidig er det ingen politisk vilje til å diskutere om sau på beite kan ha ein innvirkning. Det fins mykje kunnskap om korleis sau kan spre sjukdom, og om at CWD kan spres frå ein type dyr til eit anna.

Lokal arealforvaltning har vist seg å ikkje betre forholda til reinen, og staten bidrar med politiske vedtak i og nær freda areal og villreinområde. Eksempelvis hyttebygging. Dette var og eit tema allerede på 60- talet.

Villrein er ikkje ein lønnsam nok eller nødvendig nok ressurs til at rette tiltak vert fatta. Eit tiltak hadde vore å satt ein verdi på urørt natur.

Historiske perspektiv er fråværande. Villreinstamma er redusert med 80-90 % på 50 år. Kor mykje er den redusert på 500 år? Hadde ein karlagt tiltak og inngrep med negativ innvirkning på reinen dei siste 50 åra, so kunne ein kanskje ha funne ut kva som skal til for å betre forholda. Ingen tiltak har fungert so langt. Tidlegare var og alle område i fjellet villreinområde.

Hardangerviddatunellane er eit tiltak som hadde tilbakeført eldgamle trekkruter. Dette er tiltaket som hadde hatt størst effekt, samtidig som det er samfunnsøkonomisk nyttig og hadde bidratt til vekst i distrikta. Kunne og då ha utvida nasjonalparken. Etter at RV7 vart åpen heile året, reduserte dette areala til villrein betydelig.

Turismen er det ingen som har kontroll over. Kunne vore eit tiltak å avgrensa områder for bil/bobilturisme. Og då henvist til randsoner og ikkje midt på vidda.

Sørga for at ingen lir økonomiske tap av eventuelle tiltak.

Strengare krav til jegrar. Kvart år er det fleire episodar med inhuman jakting.

Reduksjon av antal jegrar uten lokal tilknytning.

Tidlegare var ikkje dyra redd helikopter, det er ikkje tilfelle no lengre. Eit tiltak hadde vore å kartlagt kor mykje helikoptertrafikk det er og kor dei flyg.

Jaging/gjeting av villrein med helikopter og vannkanon er ikkje eit tiltak som er tillitskapande.

Kartlagt dei beste beiteområda og midlertidig oppheva allemannsretten i og rundt dei, fram til tilstanden er betra.

Ein skiltplan langs alle vegar nær villreinområde.

Forbud mot kiting sør for RV7.

Innspill til tiltak som kan bedre forholdene for villrein i Hardangervidda villreinområde

Vi representerer Bjoreidalen Nordre Grunneigarlag (BNG)

BNG er et av de områdene på Hardangervidda som er mest påvirket av menneskelig aktivitet. Vi har RV7 som går øst/vest gjennom vårt område og Tinnhølvegen som går 12 km sørover fra RV7.

RV7 har vært der siden 1928 tallet og den har vært vinterbrøytet siden 1990? Denne veien hindrer reinens trekk nord/syd. Spesielt om vinteren er den synlig og ligger der som en vollgrav gjennom terrenget. Frem til 1980-tallet var det mye villreinjakt i vårt område med det har vært minimalt med jakt der de siste 20 – 30 år. Mye tyder på at det kan skyldes veien og da spesielt vinteråpen vei over vidda.
Om vinter er det utbredt aktivitet med kiting innen vårt område. Så godt som all kiting på BNG sitt område har RV7 som utgangspunkt. Utøverne kan bevege seg over store områder og er synlige over store avstander. Det er nødvendig med restriksjoner angående kiting.
Her er en tunnel den beste løsningen.

Tinnhølvegen går som nevnt sørover fra RV7 til Tinnhølen og videre langs Tinnhølen til Byen. Det er i dag stor biltrafikk på denne veien hele sommeren. Turistnæringen markedsfører Hardangervidda nasjonalpark som et høydepunkt noe som igjen fører til øket trafikk på veien. Området rundt Tinnhølen blir av mange brukt som utgangspunkt for turer inn på Hardangervidda. Parkering ved Tinnhølen må begrenses og om det er plass på parkeringsplassen må være avklart før det kjøres inn på Tinnhølvegen. Det er ingen menneskerett å parkere midt inne på Hardangervidda. Det er ikke nødvendig eller riktig at turer på fjellet skal starte midt inne på vidda – her ved Tinnhølen.

Det må legges til rette for at fotturer på vidda kan starte med utgangspunkt fra RV7. Vårt innspill er at trafikken på Tinnhølvegen nå begrenses

1 Endre §16 i friluftslova til:
§16: Om allmenhetens ferdsel medfører nevneverdig skade eller ulempe på en eier/brukers bruk av en eiendom, kan eieren eller brukeren bestemme hel eller delvis sperring av eiendommen. Eier/bruker, kan også sperre hele eller deler av eiendommen, hele eller deler av året, for å ta vare på verneverdige planter og dyrs leveområder.

2 Legge om nettverket av stiar og hytter på Hardangervidda:
Turisthyttene Lågaros, Hellevassbu, Litlos, Tyssevassbu, Torehytta, og Hadlaskard vert stengt for allmenn trafikk. Hyttene vert overført til dei respektive statsallmenningar og vert til bruk for jakt og fiske i ein avgrensa periode på ettersommaren og hausten. Staten betalar ut erstatning til turistforeningen som eig hyttene og foreningane må få løyve til å oppgradere andre hytter, eventuelt bygge nokre nye for å leie trafikken dit den er til mindre skade for reinen.

3 Nettverket av stiar til hytter nemnd under punkt 2 vert lagt ned.

4 Forbod mot all ferdsel i nasjonalparken frå og med 3 påskedag til og med 23 juni

5 Kiting og hundekøyring må berre kunna skje i tidstilviste sonar i utkantane av vidda

6 Stortinget må løyve ekstra midlar til årlege veterinærundersøkingar for å kartlegge omfanget av sjukdom og snyltarar med opphav i rein og bufe.

Last ned innspillet ved å trykke her. 

Eg er 70 år, og har nytta H-vidda til rekreasjon med telt og fiskestong sidan 1969. Dei seinare åra har eg vore på Litlos 2-3 veker kvart år, og bidrege med garnfiske for å halde bestandane i hevd.Eg har også vore styrar for hytta i åra 1986 - 89. Eg driv ikkje med jakt. Som hyttebrukar antek eg
at eg vert ansett som inhabil i debatten, men det burde også gjelde reinsjegerar.

Det har alltid vore ei gåte for meg at ein har drive ekstensiv jakt på ein trua dyrebestand.

Eg trur stresset med lang jakttid er langt verre for reinen enn forstyrring frå fotturistar. På 70- og tidleg 80-tal var turisttrafikken større enn no, særleg den som føregjekk utanfor løypene. Vi som gjekk fritt med telt møtte ofte andre teltarar. På 2000-talet vart dette uvanleg (eg er best kjent på
vestvidda). Samstundes var reinstamma svært stor (20-30.000). Kondisjonen til dyra var ikkje den beste, men eg skjønar den er like dårleg idag, med berre nokre få tusen dyr i stamma.

Eg har ved talrike høve møtt rein - i store og små flokkar. Inntrykket er heiltklart er at reinen reagerer langt roligare på folk, utafor jakttida. Han trekk gjerne til side, og attende att når du har passert. Eg har og ofte opplevd at reinsdyr kjem mot deg, og vert ståande å kikke og snuse 50-60m
unna. Dette er gjerne ungdyr. At reinen skyr turistløypene på lang avstand verkar å vera ein urimelig påstand.

Å bekjempa CWD ved jakt trur eg er fåfengt. Denne jakta øydelegg også balansen i stamma, ved at stor bukk vert teken ut. Dette har negative konsekvensar i form av seinare paring og derav seinare
kalving og kortare vekstsesong for kalvane. Det skadar også tilgjenge av mat om vinteren.

Eg er redd motivet til dei som vil stanse all turisme og rekreasjon på vidda er å få ha ho for seg sjølv. Dei aller fleste av desse er reinsjegerar med tilgjenge til hytter.

Vi må ikkje gløyme at rein er eit dyr som let seg domestisera. Vi må anta dei (som andre arter) har evne til å tilpasse seg ulike forstyrringar i miljøet, også menneskelege. Det tyder ikkje at eg meiner vi skal arbeide for å auke ferdsla, utvide turisthyttene, eller bygge fleire hytter i randsona. Men eg trur det er betre å kanalisera trafikken langs faste løyper, heller enn "fri" ferdsle.

Dersom ein forkortar sesongen for turisthyttene, eller evt. stenger dei, vil ein gjere det same med alle private hytter og fjellstyrehytter som ligg i reinsområdet? Har ein i det heile heimel til noko sånt? Kva
med ålmannsretten?

Eit argument få forstår bygger på termodynamikkens 2. lov - lova om entropi (kaos). Den første personen (jeger eller turist) forstyrrer mest. Nr. 2 litt mindre osv. Når det er eindel folk på vidda, på stiar og elles i terrenget, utgjer ein ekstra person svært lite ekstra forstyrring. Poenget er at skal ein
oppnå noko signifikant ved ferdslereduksjon må ein gå svært drastisk tilverks. Som sagt tviler eg på at ferdsle i seg sjølv er ein stor stressfaktor for reinen, så sjølv drastiske tiltak vil etter mi meining ikkje endre så mykje for reinen.

Det er viktig at styresmakter og forvaltarar vurderar føremoner og ulemper ved tiltak.

Gjennomførbare tiltak kan vera:
- Forkorta jakttida (25/8 - 20/9?)
- Reduserte jaktkvotar (no trengs vel freding i fleire år?)
- Begrensa ferdsle mest mogeleg i kalvingsperioden.
- Stansa ytterligare hyttebygging i randsonane, og bygging/utviding av hytter på vidda elles.
- Forvaltarar av rein bør ikkje ha eigeninteresser (driva jakt, eiga jaktområde).

Morten Nilsen
Røldal

Last ned innspillet ved å trykke her. 

Bruk av fjellbeite til sau er ein gammal tradisjon og eit gode for å bevara fjellheimen slik den er i dag.Sauen er med å stoppa gjengroing av store areal.

Beitelaga brukar mykje tid og midlar for å opp fylle krava som Mattilsynet set bl.a. i forbindelse med salteplassar. Slik me ser det er det ingen problem verken for reinen eller sauen om dei deler noko av fjellområda 2-3 månader på sommaren. Me har tru på at dette er den beste måten å forvalte våre fantastiske fjellområder på.

Slik me ser der kan fjellområda brukas til både turgåing og beiting av både sau og rein.

Det må rettast lys på hvilken belastning forskning medfører for Villreinen. Merking av villrein med GPS, bruk av helikopter og snøskuter ifm merking er en belastning for dyra. Det er ofte fokus på reduksjon og begrensning, men har ikkje sett at dette er nevnt for statlige instanser. Hardangervidda har i heile min oppvekst og vaksne liv vore ei kjelda for rekreasjon og matauk, lokal jegerkultur og lokal tilknytting til Hardangervidda og villreinen bør væra ein viktig faktor når det skal utarbeides en tiltaksplan. Lokal tilknytting og tilhørighet ifm forvaltning er også viktig for framtida når det gjeld Villreinen på Hardangervidda, der både Fjellstyrer, Villreinnemd og lokalt Tilsynsutvalg gjere ein flott jobb ifm både forvaltning, organisering av jakt og styring av motorferdsel.

Kristen Seim
Villreinjeger
Røldal

Last ned innspillet ved å trykke her. 

Last ned innspillet ved å trykke her. 

Eg har vakse opp i ei fjellbygd som ligg i kanten av Hardangervidda vest. Og eg vil fyrst understreka at eg og mine sambygdingar bryr oss om reinen! Det er faktisk ikkje mange ting her i bygda folk bryr seg meir om enn reinsdyr og Hardangervidda. Vi unge flyttar heim og buset oss i bygda fordi livet i kanten på Hardangervidda vest gjev oss noko heilt spesielt vi ikkje får nokon annan plass. Det gjev små og store ei felles interesse og eit samhald på tvers av alder, kjønn ol. Kulturen som er i bygdene og grendene rundt vidda må ikkje øydeleggjast, men takast vare på – saman med reinen. Det er ikkje den lokale aktiviteten på og rundt vidda som må angripast hardast. Store prosjekt og inngrep som verkeleg rammar reinen må takast tak i. Tiltak som å gjere det lettare for reinen å nytte områder som blir «stengt» av store magasin og biltrafikk mellom aust og vest. Ikkje la tiltak gå for hardt ut over «dei svake» lokalsamfunna rundt vidda. Dette vil på sikt vere svært øydeleggande, og eg veit at bygdene vil bli endå mindre attraktive enn dei allereie er. Lokalt engasjement, lokal kunnskap og kultur MÅ takast vare på!

Måten forvaltinga har handla dei siste åra kan ein og stille seg spørjande til. I mine auger er det ikkje rart at reinen ikkje nyttar nokre delar av vestvidda når stamma er så liten. Har dei som sit å konkluderar og tek avgjerslar, samt dei som forskar på reinen god lokal kunnskap? Har dei vert i desse områda? Når bestanden er så liten som den har vert i lang tid, er det vel ikkje rart reinen held seg der tilgangen på mat er best? Områda i vest er i all hovudsak høgfjell 1300-1700 moh. med store snømengder, ur, bergnabbar og ein del skrint jordsmonn.

Dyretalet på vidda i dei 18 åra ein har hatt GPS-merka simler, det har svinga mellom så lågt som 35% og på det meste rundt 70% av bestandsmålet. Har ein låst seg fast i at det er eit problem, eit menneskeskapt eit, at dyra held seg for mykje i Telemark og at dette er ei endring ein har sett over tid samanlikna med korleis det var før?

Eg vil sitera Jacob Sæbø som skreiv dette i 1972: ​“Kvart år miste tamreinlaga nokre dyr, og den vesle villreinstamma som var att i 1920-åra, oppfanga desse, slik at stamma begynte å veksa fort igjen. Villreinstamma heldt seg i denne tida for det meste på dei store privateigedomane i Telemark på både sider av Kvennadalføret. Mot slutten av 30-åra hadde denne stamma vakse seg til om lag 8-10 000 dyr, og begynte å trekkja lenger vest og nordvestover. Dette førde til at jegrane frå vestsida av Vidda kunne ta opp att reinsdyrjakta.”

Eg les også støtt om folk som fortel om kor stor skade både sau, snøskuter og turistar gjev. Men etter å ha vekse opp med og på Hardangervidda (vest) - og vert til fjells til alle årstider, både på jakt, fiske, tur og i arbeid – har eg utallige gongar møtt og observert «harmoniske» reinsdyr både i nærleiken av sau, snøskuter og turistar.

JA til levande bygder rundt vidda som bryr seg om Hardangervidda og reinen som lev der. Å oppretthalde kulturen i bygdene rekruttere menneskje som brukar vidda og opprettheld viktig lokalkunnskap som har betydning for å ta vare på reinen.

Last ned innspillet ved å trykke her. 

Kan me redda reinen på Hardagervidda?

Me veit kor bekymra samane er for reinsdyra sine, og dei er tamme. Det må takast grep skal me klara å bevara villreinen på Hardangervidda. Forvaltninga har problem med å forstå at dette er ville dyr. Dersom ordførarane rundt Hardangervidda har same syn på forvaltninga som ordføraren i Ullensvang, vil det vere veldig utfordrande å få til betre forhold for reinen. Ordførar Haug i Ullensvang konkluderte i eit brev til Klima- og Miljødepartementet i fjor med at «me må bevare den kompetansen som dei lokale tilsynsutvala har». Er kompetansen så stor når me kjenner til kondisjonen på reinen? Kalvane vog berre 11,4 kg i fjor haust. Villreinnemnda foreslo stenging av DNT-hytter, samt stopp av snøskuterkjøring etter påske i år. Dette gjekk tilsynsutvalet i Vestland imot. Lokalkunnskapen om hardt pressa rein vil eg seie er liten. Allemannsretten er noko som burde fjernast i nasjonalparken.

I 2014 var stamma ca. 11000 dyr. Hausten 2022 var den på 4500 dyr. Då SNO fotograferte og talde reinsstamma 20.03.2023, var stamma 3450 dyr. Sjølvdauinga er altså svært stor. Det er nok rett å ha ei mindre stamme no som det er funne CWD i reinen på Hardangervidda. Når det gjeld CWD, skal me ikkje sjå vekk frå gevirgnaging. Kannibalisme har framkalla prionsjukdom hos andre dyreartar. Me nærmar oss ei faretruande lita stamma.

Det er ein unik moglegheit til å få eit større samanhengande villreinområde med lang tunnel over Haukelifjell, E134. DNT-hytta Haukelisæter må flyttast austover omlag 15 km til Vågslid-området. Nordsida av E134 over fjellet er særs viktig for Setesdalsreinen frå omlag januar til september/oktober. Eg hadde eit NINA-prosjekt frå hausten 2019 t.o.m våren 2021 for å kartlegga all ferdsel. Haukelifjell har blitt svært populært for dei som går på toppturar. Frå Prestegårdtunnelen til Svandalstunnelen, ei strekning på omlag 20 km, talde eg 570 bilar i påsken 2021. Det vert stadig bygd meir hytter. Haukelifjell er snart ikkje eit villreinområde lenger.

DNT-hytta Haukelisæter genererer mykje trafikk til Nupsegga og Sandfloegga, som er dei høgaste områda på Hardangervidda, og følgeleg mykje snøfenner som er svært viktig om sommaren. I lågare lende rundt er det kalkholdig grunn og dermed gode beiter.

DNT-stien, som går frå Haukelisæter til Hellevass og vidare nordover, skjærer av dette viktige området.

NINA-rapporten 1903 som omhandlar ferdsel, kjem med klare forslag. Forslag til tiltak må takast alvorleg. DNT-hyttene Hellevassbu, Litlos, Tyssevassbu, Torehytta og Hadlaskard må stengast. Området som ligg innanfor Haukelisæter, Hellevassbu, Litlos, Valldalen (Middalsbu) og heilt vest til E134 og aust igjen til Haukelisæter, er 300 kvadratkilometer stort og er eit perfekt fokusområde. Dette må inn som fokusområde. Definisjonen på eit fokusområde er eit avgrensa område innanfor villreinområdet som har spesielle forvaltningsmessige utfordringar og der forvaltninga kan arbeida konkret og målbevisst med å finna løysningar.

Padlinga på Kvenna er òg ein barriere for reinen, der passerer fleire kanoar kvar dag og lyden av folk som pratar ber langt på eit vatn. Det vert mange teltovernattingar i løpet av ein sommar. Gondol-prosjektet i Odda vil generera mykje folk innover på vidda, samt teltovernatting i nærområdet. I desse tider, då me er i ferd med og miste reinen, må dette for all del ikkje bli noko av.

Jan Øvregård, Per Jan Sandven, Nils Ove Hauge, Reidar Hauge.

Last ned innspillet ved å trykke her. 

Last ned innspillet ved å trykke her. 

Last ned innspillet ved å trykke her. 

Familien har hatt tilgang til hytte i Jønndalen ved Solheimstulen i flere generasjoner, og husker fra min barndom på 90-tallet at vi ofte så reindyr i område nord for Jønndalen på Storhovde og Kistenuten, spesielt på vinterstid. Den siste større observasjonen jeg kan huske var på starten av 2000-tallet hvor jeg møtte 50-60 dyr inne ved Skarvsvatnet. Etter det jeg kjenner til har det dessverre ikke blitt sett dyr på mange år av medlemmer av min familie i dette område av Hardangervidda.

Husket jeg snakket med en reinsjeger for endel år siden, og han mente at det hadde blitt bygd en vei inn til Åan på 70-tallet, og at denne hadde forstyrret en gammel trekkrute reindyrene hadde brukt ved at de krysset Ossjøen på en grunt sted og deretter trakk sørover mot Tøddalsvatnet. Mellom Solheimstulen og Skarvsvatnet så ligger det også flere gamle dyregraver som antakelig bekrefter at dette har fra gammel tid vært en trekkrute for rein.

Kan sikkert skaffe mer detaljer på hvor ofte vi så dyr i område fra foreldre-generasjonen, og håper det kan bli gjort tiltak som gjør at reinsdyrene igjen tar i bruk denne delen av Hardangervidda

Småroi i Tinn kommune er et populært utfartssted for kitere. Veien brøytes fra Tessungdalen og opp til snaufjellet. Det gir enkel adgang til høyfjellet. Det er ofte vind og gode forhold for kiting her. Har selv observert opptil 8 kitere på en dag i februar. Kiting har stor rekkevidde i både utstrekning og i topografien; høye fjell forseres uten problem. En eller flere kitere i aktivitet i område Småroi til Sønstevatn gjør området uegna som beite- og trekkområde for villrein så lenge aktiviteten pågår. Foreslår at veien ikke brøytes fra Tessungdalen til Småroi.

Last ned innspillet ved å trykke her.