Notat om slam til kommunal landbruksforvaltning

Grunnen til at uttalelser vi har kommet med har ulikt innhold skyldes at sakene det dreier seg om er ulike, blant annet er det variasjoner i hvem som skal bruke slammet som mellomlagres og varigheten av mellomlagringen. Uttalelsene våre i enkeltsaker kan derfor ikke ansees som styrende for alle andre saker som berører forholdet mellom gjødselvareforskriften og forurensningsloven.

I dette notatet beskriver vi noen hovedlinjer, og ser nærmere på noen vanlige problemstillinger og avveininger i slike saker.

Hovedlinjer

Forurensningsloven § 8 første ledd sier at «vanlig forurensning» fra landbruk er tillatt. Forurensning fra landbruk er ikke lovlig dersom den i art, omfang eller virkning ikke er vanlig. Mellomlagring av avløpsslam som medfører sjenerende lukt for naboer eller avrenning til sårbare resipienter, er ikke å anse som «vanlig forurensing» etter § 8, og vil derfor ikke være lovlig.

Plassering av lager for avløpsslam er regulert i gjødselvareforskriften § 18, og all mellomlagring av avløpsslam i landbruket skal være i henhold til krav fastsatt i gjødselvareforskriften.

Gjødselvareforskriften er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 9. At plassering av lager for avløpsslam er regulert i en egen bestemmelse i forskriften betyr ikke at forurensningsregelverket for øvrig ikke gjelder for mellomlagringen; gjødselvareforskriftens bestemmelse om lagring er et supplement og presisering til regelverket for å sikre at aktiviteter som omhandler gjødselvare ikke skaper fare for forurensning.

Slam er å regne som et avfall i henhold til forurensningsregelverket, se forurensningsloven § 27. Avløpsslam vil ikke slutte å være avfall selv om det brukes som gjødselvare, og avfallsregelverket (som er en del av forurensningsregelverket) vil fortsatt gjelde for mellomlagring av slam selv om slamhåndteringen er godkjent av landbruksmyndigheten i kommunen.

Forurensningsloven stiller ulike krav til oppbevaring (mellomlagring) og behandling av avfall, avhengig av om det er å anse som forsøpling (§ 28) eller om det er avfallsbehandling (§29). Begge reguleringene kan være relevante i saker som gjelder mellomlagring av avløpsslam i landbruket. Vi kommer nærmere inn på dette i et av eksemplene nedenfor.

Med utgangspunkt i disse hovedlinjene går vi i det følgende nærmere inn på noen vanlige eksempler på problemstillinger knyttet til lagring av avløpsslam.

Lagring av slam på egen eiendom til eget bruk

Forurensningsloven § 28 om forsøplingsforbudet og at "Ingen må [..] oppbevare [..] avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet" er relevant for mellomlagring av avløpsslam, ettersom bestemmelsen omfatter «oppbevaring». Denne vil alltid være relevant i tillegg til de krav som følger av gjødselvareforskriften § 18. Det er kommunen som er myndighet og håndhever forsøplingsbestemmelsen i forurensningsloven.

Av forurensningsloven § 28 følger det at selv om lagerplass for avløpsslam er godkjent og regulert etter gjødselvareforskriften § 18, så blir ikke mellomlagring lovlig, dersom lagringen ellers ville vært forbudt etter forurensningsloven § 28. Gjødselvareforskriften må i stedet forstås slik at det stilles tilleggskrav til mellomlagringen.

Vurdering av tid/varighet for mellomlagring, avrenning og lukt vil sannsynligvis være hovedgrunner til at lagringen kan være i strid med forurensningsloven § 28. Eventuelle brudd på forurensningsloven § 28 må følges opp av kommunen som er myndighet. Kommunens oppfølging av forsøpling er regulert i forurensningsloven § 37 pålegg om å rydde opp i avfall o.l. eller betale opprydding.

Dette innebærer at man ikke trenger ikke å søke kommunen om særskilt tillatelse etter forurensningsloven for å mellomlagre avløpsslam til eget bruk, så lenge den oppfyller kravene i gjødselvareforskriften § 18 og lagringen ikke ellers er strid med forurensningsloven § 28 om forsøpling.

Lagring av slam på egen eiendom, både til egen og annens bruk

Gjødselvareforskriften skiller ikke på om avløpsslammet som lagres skal benyttes selv eller av andre. Forurensningsloven skiller imidlertid mellom dette. Dersom avløpsslammet skal distribueres videre, vil en slik behandling av avfallet være omfattet av forurensningsloven § 29 og krav til anlegg for behandling av avfall. I noen tilfeller vil det måtte avklares konkret i det enkelte tilfellet om lagringen omfattes av forurensningsloven § 28 (forsøpling) eller § 29 (krav til anlegg for behandling av avfall).

Det som er avgjørende for om mellomlagringen er omfattet av forurensningsloven § 29 eller § 28, er blant annet omfanget og varigheten av lagringen. Skal slammet lagres over en kort periode, er det kun et engangstilfelle eller skjer det jevnlig? Lagres det for en eller flere? Hvor store mengder er det snakk om?

Etter forurensningsloven § 29 skal «opplagsplass (…) som kan medføre forurensning eller virke skjemmende (…) ha tillatelse». Når det gjelder slam så skal det ikke mye til før noe kan medføre forurensning eller virke skjemmende, grunnet lukt, avrenning mm.

Dersom lagringen er omfattet av § 29, skal det søkes Fylkesmannen om tillatelse etter forurensningsloven. Fylkesmannen vil da vurdere om det er aktuelt med tillatelse som stiller vilkår for å sikre at forurensning ikke oppstår, eller om lagringen må opphøre eller skje på en annen måte. Formålet er at eventuell mellomlagring skjer i ordnede former og ikke skaper fare for forurensning.

Oppsummering

Det er viktig at kommunen, både landbruksmyndigheten og forurensningsmyndigheten, har god kommunikasjon og følger opp tiltak som omfatter mellomlagring av avløpslam. Hovedpoenget er at mellomlagringen ikke skal medføre forurensning, særlig luktsjenanse og avrenning.

Gjødselvareforskriften er ikke fult ut dekkende for de ulike ordninger som finnes i landbruket med tanke på mellomlagring av avløpsslam. Det er derfor viktig at forurensningsregelverket anvendes som et supplement til forskriften, for å sikre at forurensning fra mellomlagring av avløpsslam ikke oppstår.

Alle tilfeller av mellomlagring må vurderes konkret ut ifra forholdene på stedet. Ved eventuell tvil om hvordan tiltak skal håndteres, ber vi om at kommunen tar kontakt med Fylkesmannen, så vi kan bidra i vurderingen.