Kronikk: Helseberedskap - Råde kommune viser vei

Av fylkeslege/avdelingsdirektør Anne Hilde Crowo og assisterende fylkeslege Maren Heldal, Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Siden 2022 har det vært et stort nasjonalt samarbeid om håndtering av flyktningestrømmen.

Første uka i mars dro tre ansatte fra helseavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken på besøk til Nasjonalt ankomstsenter. 

Vi blir møtt av hyggelige representanter fra kommunehelsetjenesten i Råde. Idet vi går inn i senteret, har solstrålene akkurat rukket å komme inn gjennom de store glassvinduene i kantinen, hvor det ryddes det etter frokosten til orientalskinspirert musikk. Vi blir vist videre til teltsalen som har flere rader med flermannstelt. Her er det rader med telt fylt med køyesenger.

Hallen er delt inn i tre deler: Barn og familier i et område og enslige, voksne menn i et annet. Det tredje området innredes for syke flyktninger som trenger tilpassede forhold. Det er overraskende fredelig, til tross for at det er totalt 400 flyktninger i senteret når vi er på besøk. Av disse er cirka 100 barn. Noen barn løper rundt og leker.  Et eget leke- og undervisningsrom for barna drives av frivillige fra Røde Kors. Kommunen tilbyr helsetjeneste på senteret med både sykepleier, lege og helsesykepleier. Sykehuset Østfold har også installert seg med røntgenapparater og laboratorium. Det er hengt opp plakater og skjermer med informasjon om helsetjenestene på ulike språk.

Rett til helsetjenester

Alle flyktninger som kommer til Norge, har rett til helsetjenester.  Kort tid etter ankomsten skal alle gjennom en tuberkulosesjekk. Kommunen, sykehuset, politiet og UDI sørger for at flyktningene blir riktig registrert, får nødvendige helseundersøkelser og får dekket sine umiddelbare behov, før de reiser videre til andre flyktningmottak rundt om i landet. Kommuneoverlegen forteller oss at akkurat nå er det «rolig» på senteret.  Det er viktig med gode planer for hvordan senteret og helsetjenestene kan ivareta flyktningene dersom det igjen skulle ankomme veldig mange på en gang.    

Hva er helseberedskap?

Ved en uforutsett krisehendelse skal Statsforvalteren bidra til at det er god informasjonsflyt mellom berørte kommuner og staten. Vi skal også bidra til at alle aktører har felles situasjonsforståelse og legge til rette for god samhandling og trekke i trådene så ting faller bedre på plass.

Nesten alle krisehendelser berører helsetjenestene, for eksempel pandemi, terror, naturhendelser og flyktninger. Da er høyeste prioritet å verne om liv og helse og helseberedskap blir sentralt i beredskapsarbeidet. Mellom hendelsene jobber vi med beredskapsplaner, å sikre bemanning, øke kunnskap, formidle kunnskap og ved å gjennomføre øvelser.

Samarbeid, dialog og tilsyn med kommunene

Statsforvalteren kommer på kommunebesøk, har dialogmøter med kommuner og sykehus, og gir direkte rådgivning. Vi har et tett samarbeid med Helsedirektoratet om helseberedskap. De siste to årene har vi gjennomført tilsyn med helseberedskap i 17 kommuner i vår region. Vi planlegger flere tilsyn i 2024. Alle disse besøkene fører til at vi blir bedre kjent med kommunene, kommuneledelsene, sykehusledelsene, og med de som jobber med beredskap. Dette er viktig for utviklingen av helseberedskapsarbeidet, både i det løpende arbeidet og i arbeidet med kriser. Besøkene gir oss også mulighet til å bidra med deling av kunnskap og erfaring. Ikke minst er det viktig for kommunene og sykehusene å bli bedre kjent med oss, og med hva som forventes. Kommunene gjør en formidabel innsats for å ivareta beredskapsarbeidet. Råde fikk et nasjonalt ankomstsenter som krevde helsetjenester langt utover det kommunen var rigget for. Vi er imponert over hva Råde og mange andre kommuner har klart å få til i sitt arbeid med helseberedskap.

Kronikken har stått på trykk i Fredrikstad Blad og Moss Avis.