Fritak frå teieplikt

I barnefordelingssaker trenger ikke Statsforvalteren frita barnevernsansatte fra taushetsplikten. Barnevernstjenesten kan i slike saker uhindret av taushetsplikten gi opplysninger til domstolen.

Hovedregelen er at den som har krav på taushet selv kan samtykke til at opplysningene gjøres kjent for andre. Hvis personen samtykker, er det ikke nødvendig at Statsforvalteren gir fritak. Hvis personen ikke samtykker, må prosessfullmektig, aktor eller politiet søke Statsforvalteren om fritak.

Statsforvalteren kan frita følgende personer fra sin taushetsplikt:

• Ansatte i skole (taushetsplikt etter opplæringsloven § 15-1)
• Ansatte i barnehage (taushetsplikt etter barnehageloven § 44)
• Ansatte i barnevernet (taushetsplikt etter barnevernloven § 6-7)
• Ansatte i den kommunale delen av Nav-kontoret (taushetsplikt etter
• sosialtjenesteloven § 44)
• Ansatte som jobber med oppgaver etter integreringsloven (taushetsplikt etter integreringsloven § 46)
• Ansatte i helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen (taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 flg., helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1 eller spesialisthelsetjenesteloven § 6-1)

Statsforvalteren kan bare nekte å frita fra taushetsplikten hvis bevisføringen/forklaringen kan utsette staten eller allmenne interesser for skade, eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold.

Hvordan søke om fritak fra taushetsplikten?

Du kan søke om fritak fra taushetsplikt via sikkert elektronisk skjema, på e-post (så lenge det ikke formidles taushetsbelagte opplysninger) eller via brev. Se lenke til «Søk om fritak fra taushetsplikt her» til høyre.

Søknaden må inneholde følgende:

• Vitnets navn, arbeidssted og stillingsbeskrivelse.
• Hvilken domstol som behandler saken, saksnummer og dato for rettsmøtet. Gjelder fritaket politiavhør, oppgi politidistriktet og dato for avhøret.
• Kopi av relevant stevning/tilsvar eller tiltalebeslutning.
• Om den/de som har krav på taushet har blitt spurt om å samtykke, eventuelt hvorfor dette ikke er forsøkt. Dersom personen ikke samtykker, ber vi om at en eventuell begrunnelse oppgis.
• Konkret beskrivelse av hva vitnet skal forklare seg om.
• En uttalelse fra den som skal fritas fra taushetsplikt og deres leder, om de har innvendinger mot at vitnet skal forklare seg.

Dersom noen av disse opplysningene mangler, må vi etterspørre opplysningene. Dette kan forlenge saksbehandlingstiden. Vi ber om at det i søknaden oppgis kontaktinformasjon, slik at Statsforvalteren kan ta kontakt ved eventuelle spørsmål.

Saksbehandlingstid

Av hensyn til forsvarlig behandling av saken, ber vi om at søknaden er mottatt hos oss senest to uker før forklaringen skal gis. Statsforvalteren kan ikke garantere at søknader som leveres senere enn dette, blir behandlet i tide.

Hva skjer når Statsforvalteren har avgjort søknaden?

Statsforvalteren sender avgjørelsen til den som søker. Vi informerer også personen som har krav på hemmelighold om avgjørelsen. I straffesaker gjøres dette kun hvis det ikke er uforenlig med pågående etterforskning eller straffesak.

Det må normalt søkes om fritak for politiavhør og domstolsbehandling hver for seg.

Statsforvalterens avgjørelse om fritak fra taushetsplikt er ikke et enkeltvedtak, og kan ikke påklages. Fritaket gjelder også ved en eventuell anke.

Vi gjør til slutt oppmerksom på at retten kan beslutte at vedkommende skal vitne, selv om Statsforvalteren ikke gir fritak. Retten kan også beslutte at vedkommende ikke skal forklare seg, selv om Statsforvalteren har gitt fritak.

Kontaktpersoner

Dersom du har spørsmål finner du kontaktinformasjon til høyre på denne siden.

Kontakt Markus Setså Borge dersom du har spørsmål som gjelder skole og barnehage. 

Kontakt Synne Skoglund dersom du har spørsmål som gjelder barnevern.

Kontakt Steffen Møllevold Bredsen dersom du har spørsmål som gjelder helsepersonell.