Daglig, ordinær helsehjelp til ukrainske barn kan gis med samtykke fra én forelder
Nå kommer mange ukrainske barn til Norge. For å ta ivareta helse- og omsorgsbehov hos disse, vil én forelder kunne samtykke til helsehjelp i de aller fleste tilfeller.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Når ukrainske flyktninger nå begynner å komme til kommunene, vil dette utløse ansvar for å yte nødvendig helsehjelp til både voksne og barn. For barn under 16 år gjelder spesielle regler i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 og i barneloven § 30.
Tolkning av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 når bare én forelder er i Norge
Hovedregelen er at begge foreldrene eller andre som har foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Denne rettigheten følger uansett av barnelova § 30. Formålet er å ivareta foreldrenes rettigheter som foreldre, og å sørge for at barnet får god omsorg.
Bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 inneholder to unntak, i § 4-4 annet og tredje ledd. Formålet med unntakene er å sikre at barnet får god og nødvendig helsehjelp også i de tilfellene der det ikke er mulig å oppnå eller å få samtykke fra den andre forelderen. De fleste behov for helsehjelp vil omfattes av ett av disse unntakene. Enkelt sagt: samtykke fra begge foreldrene vil dermed være nødvendig bare der det ikke har betydning for barnets helsetilstand eller omsorgsbehov å vente på svar.
- 4-4 annet ledd bestemmer at det er tilstrekkelig at én av foreldrene samtykker til helsehjelp som regnes som del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet. Her kan nevnes for eksempel behandling av øreverk, halsbetennelse, influensa, skrubbsår osv. Eksemplene er ikke uttømmende og har til felles at de er alminnelige, dagligdagse og ukompliserte. Selv om det kun er eksempler på somatiske lidelser som nevnes, kan det ikke utelukkes at også helsehjelp knyttet til psykisk helse kan regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet.
Samtykke fra én forelder til vaksinasjon
Helsehjelp som er en del av den daglige og ordinære omsorgen for barn kan besluttes av den forelder som til enhver tid er sammen med barnet. Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 8. oktober 2015 kommet til at vaksinasjon som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet må regnes som del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet. Det er dermed tilstrekkelig at den ene av foreldrene eller andre som har foreldreansvaret samtykker til vaksinasjonen.
Tilpasninger til dagens Ukraina-situasjon
Tredje ledd gir unntak i situasjoner der kvalifisert helsepersonell mener at helsehjelp er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Da skal begge foreldrene med foreldreansvar så langt som mulig få si sin mening før det tas en avgjørelse om at helsehjelp skal gis, jf. tredje ledd andre setning. Det er imidlertid ikke et absolutt krav; det kan være tilfeller der vedkommende ikke er mulig å få tak i. Ifølge forarbeidene til loven kreves en viss aktivitet av helsepersonellet for å forsøke å informere og innhente den andres syn, men det kreves ikke omfattende undersøkelser. Dersom man ved bruk av vanlige kommunikasjonsmåter som for eksempel telefon eller epost ikke får tak i den andre, er dette normalt tilstrekkelig.
I denne situasjonen, der den andre forelderen er i Ukraina eller på flukt, må dette tas i betraktning ved vurderingen av hvor mye arbeid helsepersonellet skal legge i å få kontakt med denne. Det vil da kunne være flere tilfeller enn normalt der det må anses tilstrekkelig med samtykke kun fra den ene forelderen. Dette må antas å gjelde helsehjelp som strekker seg utover den daglige ordinære omsorgen for barnet.