Bosetting av flyktninger utfordrer kommunene

Behovene som oppstår på grunn av store ankomster av flyktninger fra Ukraina var tema da Statsforvalteren hadde møte med kommuner og Fylkesberedskapsrådet i dag. Denne høsten har Norge fått 60 prosent av ankomstene i Norden, og nå endres regelverket. 

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 15.12.2023

Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting har fastsatt et måltall for bosetting av flyktninger i 2024 til 37.000. Kommunene har nå frist til slutten av februar med å svare på om de klarer å bosette det som IMDI har bedt om.

I august var det en markant økning i ankomster til Norge, og ca 60 prosent av alle ukrainere som har kommet til Norden de siste ukene, kommer hit. Det ble opprettet 3000 plasser i 15 akuttmottak i oktober og november. Totalt er det nå 17 mottak i Innlandet, med kapasitet på nesten 3000 plasser, og ca 2100 av disse er i bruk. Rundt 80% av de som kommer, benytter seg av et mottakstilbud.

IMDI opplyste møtet om at de er klare over at kapasiteten kan være presset på ulike områder, blant annet rundt boliger, helsetjenester, skole-/barnehageplasser og transporttilbud, og at de har meldt det oppover. Det blir gitt et ekstraordinært tilskudd på 50.000 kroner for flyktninger som kommunene bosetter, utover det de var anmodet om i november i 2022. Totalt sett har snart 70.000 ukrainere søkt kollektiv beskyttelse.

Endret regelverk for å sikre et bærekraftig mottak

Den 12. desember ble regelverket for fordrevne ukrainere endret. Her kan du lese mer: Endringer i regelverket for fordrevne ukrainere - regjeringen.no

Regjeringen skriver her at Norge skal fortsette å stille opp og ta sin del av ansvaret, men at nivået på ankomstene må være bærekraftig over tid. Regjeringen iverksetter derfor tiltak for å håndtere situasjonen, og for å jevne ut ankomsttallet mellom oss og nabolandene våre.

  • Det strammes inn på anledningen til å reise frem og tilbake mellom Ukraina og Norge for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.
  • Det vil ikke lenger tilbys innkvartering eller transport til fordrevne ukrainere som har reist til andre deler av landet. Personer med behov for innkvartering i asylmottak må henvende seg til politiet og UDI ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune.

Følger tett opp

Statsforvalteren kartlegger fortløpende hva slags kapasitet kommunene har (fastlege, jordmor/helsestasjon/skolehelsetjeneste og psykososial beredskap, innen barnehage/skole, opplæring og introduksjonsprogram, og ved NAV-kontoret og i barnevernstjenestene). Noen har kapasitet på alle områder, mens noen mangler boliger og andre ressurser for å kunne ta imot flere. Hvis boliger utenfor sentrum må tas i bruk, vil det bli behov for transport og nye penger til dette. - Dette er noe som vi må ta opp med nasjonale myndigheter, sa Knut Storberget.

Fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund hos Statsforvalteren sa at kartleggingen rundt flyktninger kommer til å fortsette for å sikre at vi har felles situasjonsforståelse hos ulike aktører.

I 2024 blir det møter månedlig på grunn av situasjonen. I dagens møte ble også ulike scenarier for neste år gjennomgått. Ankomsttallet vil avhenge av krigens utvikling i Ukraina, samt Gaza-situasjonen.

Oppgjør etter «Hans»

Statsforvalteren orienterte om grunnlaget for tildeling av midler som nå er gjort etter Hans. Kommunene i Innlandet har totalt søkt om 1 015 mill. kroner. Statsforvalteren har anbefalt Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) å dekke 839 mill. kroner av disse. Vi har i vår vurdering lagt vekt på at dette var en ekstremhendelse og at kommunen ble lovd støtte fra staten for ekstrakostnadene ekstremværet påførte dem.

Statsforvalteren sin tilrådning for skjønnsmidler etter ekstremværet Hans | Statsforvalteren i Innlandet

Flere av kommunene som ble rammet har stått i en krevende situasjon over lang tid. Fremdeles gjenstår gjenopprettingsarbeid som vil fortsette i 2024. Statsforvalteren har vurdert at enkelte utgifter faller utenfor skjønnsmiddelordningen.

Kontaktpersonar